bærekraft
For finansnæringen er klimamålene i Paris-avtalen en del av hverdagen. Nå må de ansatte i bank og forsikring tilpasse seg nye globale regelverk for å sikre biomangfold og ta høyde for naturrisiko.
Gapet er stort mellom Norges fastsatte klimamål for 2030 og 2050, og det som i dag kan påvises som oppnåelig. En finansnæring med skarpt bærekraftfokus kan bli avgjørende for å nå målene.
Storebrand-sjefen kan fortelle om en tid med skeptiske investorblikk mot begrepet bærekraft. SpareBank1 Østlandets bærekraftansvarlige startet i en «ensom» bærekraftjobb på en annen arbeidsplass.
Taksonomi og andre nye bærekraftkrav er med på å skape nye stillinger i finansnæringen. Bransjen merker behov for ansatte med en annen kompetanse enn det som hittil har vært vanlig.
Finanstilsynet har ikke målt hvor forberedt bank og forsikring er til å innfri taksonomikravene som ventes før sommeren. DNB erklærer seg på sin side godt rustet til å imøtekomme krav knyttet til taksonomi og bærekraftrapportering.
Taksonomi og andre sentrale bærekraftbegreper er fortsatt fremmedord for mange ansatte i finansnæringen. Men motivasjonen er høy for å skaffe kompetansen som må til i den grønne omstillingen.
– Ansatte og tillitsvalgte er helt nødt til å ha et bevisst forhold til bærekraft. Bærekraftsmålene vil påvirke hverdagen mer og mer fremover, sier Kristian Kristensen.
Ukategorisert
DNB fikk i sommer ny bærekraftstrategi. Banken skal bli mye tydeligere i sitt klimaarbeid.
Sjølv om berre éi norsk finansbedrift kuttar utslepp i tråd med Paris-avtalen, er innsatsviljen blant norske finansbedrifter stor, meiner direktør Magnus Young i PwC.
