Tekst: Hasse Farstad Foto: Rune Smistad

Voss Sparebank og DNB hadde begge et fall i resultatet etter skatt på rundt 23 prosent i fjor. For DNB er økte tapsavsetninger hovedgrunnen til resultatsvikten, mens lavere rentenetto er hovedforklaringen for Voss Sparebanks del.

–  Bankens resultat er mer påvirket av «nullrenteregime» enn av covid-19, sier adm. banksjef Jørund Rong i Voss Sparebank til Finansfokus.

SVAKESTE SIDEN FINANSKRISEN

Sammen med et kraftig hopp i utlånstapene, bidro sviktende rentenetto til at norske bankers samlede resultat i fjor falt med 36 prosent til 38,9 milliarder kroner. Det fremgår av Statistisk sentralbyrås statistikk for 2020.

Bankenes samlede rentenetto utgjorde 86,5 milliarder kroner i 2020. Renteinntektene falt med 25,3 milliarder kroner fra året før, mens rentekostnadene ble redusert med 21,5 milliarder kroner.

Finanstilsynets oversikt for 2020 viser at koronapandemien førte til svakere resultater i både banker og livsforsikringsforetak. Kraftige myndighetstiltak bidro til å dempe de negative økonomiske konsekvensene av koronakrisen.

I likhet med rentenettoen ble bankenes tap på utlån de mest negative siden 2009, og resultatene i livsforsikringsforetak og pensjonskasser ble svekket. Den underliggende lønnsomheten i skadeforsikring ble derimot bedret som følge av markert premievekst og lavere vekst i erstatningskostnadene.

–  Voss Sparebanks utlån er fullfinansiert av innskudd og egenkapital. Nåværende renteregime gjør det utfordrende å flytte finansieringskostnader fullt ut over til kundene, ettersom negative innskuddsrenter vanskelig lar seg gjennomføre

SSBs tall viser et fall i bankenes samlede rentenetto på drøye fire prosent i 2020. Til sammenligning falt rentenettoen i Voss Sparebank med over åtte prosent til vel 90 millioner kroner, mens rentenettoen i DNB ble svekket med halvannen prosent til 38,6 milliarder kroner.

INNBYRDES FORSKJELLER

Som andel av norske bankers gjennomsnittlige forvaltningskapital var rentenettoen 1,42 prosent ved slutten av året. Tolv måneder tidligere var tallet 1,65 prosent.

–  Voss Sparebanks utlån er fullfinansiert av innskudd og egenkapital. Nåværende renteregime gjør det utfordrende å flytte finansieringskostnader fullt ut over til kundene, ettersom negative innskuddsrenter vanskelig lar seg gjennomføre, sier Jørund Rong.

Samtidig er det hard konkurranse på boliglån, med påfølgende marginpress. Flere aktører konkurrerer om å gi svært lave utlånsrenter, spesielt for godt sikrede lån.

Nestleder Arne Fredrik Håstein i Finansforbundet poengterer at inntjeningen og lønnsomheten fortsatt er god i bransjen, og at det ikke er unaturlig at rentenettoen går ned når renten faller kraftfullt.

–  Reduksjonen i bankenes netto renteinntekter 2020 skyldes først og fremst at bankene relativt raskt senket utlånsrentene etter at Norges Bank hadde satt ned styringsrenten, mens de måtte avvente to måneders varslingsfrist før reduksjon i innskuddsrenter. Det er innbyrdes forskjeller i hvordan bankene priser sine innskudd og boliglån, sier Håstein til Finansfokus.

UTFORDRENDE OGSÅ I 2021

Jørund Rong venter at også 2021 blir et utfordrende år på rentesiden: – Vi har en forventning om renteoppgang i løpet av året, som sånn sett vil kunne bedre rentenettoen noe. Det er imidlertid tøff konkurranse i markedet, spesielt om boliglån, sier sjefen for Voss Sparebank.

Sparebanken Møre rapporterer et fall i netto renteinntekter på 90 millioner til 1,22 milliarder kroner i 2020. Dette bidro til en betydelig svekkelse i resultatet før skatt, som også var sterkt påvirket av bokførte tap som følge av risikoutviklingen i oljerelaterte næringer.

– 2020 har vært et år som føyer seg inn i historiebøkene. Jeg er svært fornøyd med at vi gjennom hele perioden har holdt stø kurs gjennom god bankdrift og høyt aktivitetsnivå. Ikke minst har våre tilpasningsdyktige ansatte lagt ned en betydelig innsats for kundene våre, sier adm. direktør Trond Lars Nydal i Sparebanken Møre i en kommentar til årsresultatet.

Eika Gruppens konsernresultatet løftes av en sterk utvikling i skadeforsikring, men trekkes ned av svakere netto renteinntekter i bankdriften. Har var det i fjor en reduksjon på 54 millioner til 445,2 millioner kroner. Det samlede årsresultatet ble svekket med vel to prosent til 684 millioner kroner.

VEKST I RENTENETTO

Danske Bank Norge gikk mot strømmen i 2020, og oppnådde et løft på 1,1 milliarder kroner, til vel 6,7 milliarder kroner i netto renteinntekter.

– Totalt kunne vi ønske rett i underkant av ti tusen nordmenn velkommen som nye kunder. Dette resulterte i videre vekst både på utlånssiden og i renteinntekter, sier sjefen for banken, Trond Mellingsæter, i en kommentar til årsresultatet.

Løftet i rentenetto hindret ikke banken i å ende med et underskudd på vel 1,4 milliarder kroner etter skatt. Bakgrunnen for dette var en dramatisk økning i nedskrivning på utlån.

SpareBank 1 SMN styrket netto rente- og provisjonsinntekter med 354 millioner til vel 5,3 milliarder kroner i 2020. Likevel falt årsresultatet med 23 prosent til snaue to milliarder kroner. Resultatnedgangen skyldes også her høye tapsavsetninger på grunn av pandemien og krisen i offshorenæringen.

Tysnes Sparebank rapporterer et marginalt fall i årsresultatet, men netto rente- og kredittprovisjonsinntekter steg med 1,4 millioner til 62,6 millioner kroner i 2020.

– Årsaken til inntektsøkningen er at flere kunder har valgt Tysnes Sparebank som sin hovedbank, noe som har resultert i økte rente- og provisjonsinntekter. Det er i tider som nå vi ser at mange kunder ønsker å bruke den lokale banken, der det er lokalkjente medarbeidere, sier banksjef Dag Sandstå i rapporten for fjerde kvartal.