DNBs varslede distriktssatsing skal løses fra 12 allerede eksisterende lokasjoner og med eksisterende bemanning.

Tekst: JØRN-ARNE TOMASGARD PRESSEFOTO: DNB

– Dette handler først og fremst om hvordan vi jobber med å synliggjøre bredden i vår kompetanse og tilbud til kunden lokalt. Vi oppretter ingen nye kontorer. Dette løses fra allerede eksisterende tilstedeværelse lokalt og digitalt, skriver leder for DNB Retail Petter Orning i en e-post til Finansfokus.

Han beskriver satsingen med at kompetansen og bredden i banken gjøres tilgjengelig i større grad til lokale kunder.

– Vi forsterker nå vår tilstedeværelse på 12 steder i landet. Dette gjør vi ved å løfte frem og tilgjengeliggjøre bredden i DNBs kompetanse i enda større grad til våre kunder lokalt. På disse 12 stedene vil vi være representert med bredden i vår kompetanse innen person- og bedriftsmarked, markets, DNB Eiendom, samt sparing- og investeringsrådgivning. Det betyr at kunden både får tilgang på spisskompetanse og forståelse for sitt lokale marked.

Det er foreløpig ikke offentliggjort hvilke 12 steder det er snakk om å styre distriktssatsingen fra.

Ann-Mari Sæterlid, ansvarlig tillitsvalgt personmarkedet for Finansforbundet i DNB, sier de ansatte støtter satsingen.

– Finansforbundet DNB støtter arbeidet med å styrke tilstedeværelsen på 12 steder. Vi ser dette som positivt både for våre medarbeidere og for kundene våre, skriver hun i en e-post. Sæterlid påpeker at satsingen gjelder både by og land.

MENER MODELLEN FUNGERER

Orning vil ikke være med på at satsingen er en følge av at DNB har mistet markedsandeler til lokale sparebanker på steder de har lagt ned lokalkontorer.

– Kundene våre blir stadig mer selvhjulpne, og flere ønsker å løse ting selv. I løpet av det siste året har dagligbankhenvendelser gått ned med 16 prosent i antall samtaler til kundesenteret. Det betyr at vi har gjort tjenestene våre gode nok til at de blir brukt av flere. Samtidig får våre rådgivere mer tid til å hjelpe kundene med mer komplekse problemstillinger. Vi har aldri snakket med flere kunder enn i 2020. Svar fra kundetilfredshetsundersøkelsen viser at kundene våre er mer fornøyd med oss nå, enn før mars 2019, skriver han.

– DNB er allerede representert over hele landet med over 50 kontorer, så vi er definitivt til stede. Vi opplever vekst flere steder i distriktene. Dette mener vi er et godt bevis på at vår modell fungerer, med gode digitale tjenester og de aller beste folka med tung og bred kompetanse, som er viktige støttespillere og rådgivere ved store hendelser i kundens liv. Vår ambisjon er at økt synlighet av vårt tilbud lokalt vil føre til at enda flere får øynene opp for DNB flere steder i landet.

Han mener det viktigste er å møte kunder med rett kompetanse på rett tid og sted. De aller fleste vil løse bankbehovene selv, mens man ønsker å snakke med en rådgiver lokalt ved større livshendelser.

TØFF KONKURRANSE FRA LOKALBANKER

Det var FinansWatch som først meldte at leder for personmarked Ingjerd Blekeli Spiten mener DNB må være mer synlige i distriktene om de skal vokse i det norske personmarkedet.

DNB blir møtt av sterk konkurranse fra lokale sparebanker, og i tillegg kommer det nye digitale konseptbanker som konkurrerer på rente. I saken bekrefter Blekeli Spiten at de for tiden jobber mye med hvordan de skal møte kundene, og at banken forsterker tilstedeværelsen rundt om i landet. Banken er fortsatt mer enn dobbelt så stor som nest største personkundebank i Norge, ifølge FinansWatch.

Mens Nordea og Danske Bank er de største konkurrenten i Stor-Oslo, er lokalbankene de hardeste konkurrentene i resten av landet.

TAP INNEN OFFSHORE

Regnskapstallene for fjerde kvartal 2020 viste at DNB i fjor hadde de største utlånstapene siden finanskrisen, men tapene ble likevel ikke så ille som fryktet da koronakrisen rammet i fjor vår. Netto renteinntekter har falt i 2020 som følge av historisk lave renter på både utlån og innskudd i banken. Det til tross for at både utlån og innskudd har økt betydelig gjennom året, ifølge en sak i Dagens Næringsliv basert på regnskapstallene.

I rapporten skriver DNB at det var offshore som i all hovedsak utgjorde de totale netto tapene i fjerde kvartal i fjor.

Netto renteinntekter endte på 9,5 milliarder kroner i kvartalet, sammenlignet med 10,3 milliarder kroner i samme periode året før. Resultat før skatt i kvartalet ble på 5,6 milliarder kroner, sammenlignet med 6,9 milliarder kroner i samme periode året før.

I hele 2020 ble tapene på vel 9,9 milliarder kroner.