Ansatte i finanstjenester hadde i fjor en årslønnsvekst på 3,25 prosent, men det var ansatte i varehandelen som hadde den høyeste lønnsveksten i 2020. Det viser ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg, TBU.  

TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN 

Det er alltid spenning knyttet til offentliggjøringen av tallene fra TBU. Hvert år legger de frem nøkkeltall og analysemateriale for at partene i lønnsoppgjøret skal ha samme tallgrunnlag å forholde seg til. Utvalget består av representanter for Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, partene i arbeidslivet og Statistisk sentralbyrå. 

Høyest lønnsvekst har det vært i Virkebedrifter i varehandelen med en årslønnsvekst på 3,5 prosent. TBU peker på at bonusutbetalinger trakk opp lønnsveksten for ansatte i Virke bedrifter, men såkalte sammensetningseffekter kan også ha spilt en rolle: Når lavtlønte blir permittert, trekkes snittlønnen og lønnsveksten opp.  

FOR HØY ÅRSLØNNSVEKST 

–I fjorårets tariffoppgjør la vi til grunn en lønnsramme på 1,7 prosent i forhandlingene med Finans Norge, mens TBU har beregnet årslønnsveksten til 3, 25 prosent. Jeg mener at denne årslønnsveksten virker noe høy, sier sjeføkonom Sven Eide i Finansforbundet. 

Han peker på at finans hadde med et relativt høyt lønnsoverheng fra 2019 inn i lønnsoppgjøret for 2020. Samtidig fikk en tredel av de ansatte tildelt lokale lønnstillegg før koronapandemien var et faktum. Også andre forhandlingsområder har en årslønnsvekst som ligger et godt stykke over rammen. Men den høye årslønnsveksten i finans har sine forklaringer, sier sjeføkonomen.  

STORT KOMPETANSEBEHOV 

-Den høye årslønnsveksten i finans gjenspeiler at næringen går godt og at det er fortsatt stort behov for kompetanse, sier Eide. Han viser til to punkter som har betydning for årslønnsveksten: 

• Siden TBU sitt lønnsbegrep omfatter bonus og uregelmessige tillegg, bidrar gode resultater i næringen til høyere lønnsvekst.   
• Kompetanseskifte og konkurransen om kloke hoder bidrar også til å trekke lønnsveksten opp. Høytlønte kommer inn i næringen, mens ansatte med lavere kompetanse og tilsvarende lavere lønn trer ut.  

REALLØNNSVEKST I FJOR 

I fjor fikk arbeidstakere i de store forhandlingsområdene i snitt en reallønnsvekst, takket være den lave prisveksten på bare 1,3 prosent. Neste år har TBU anslått prisveksten til 2,6 prosent, altså det dobbelte av i fjor. Det tror sjeføkonomen vil slå negativt ut.  

-Anslaget for prisveksten i 2021 er på 2,6 prosent. Den høyere anslåtte prisveksten demper utsikten for reallønnsvekst for arbeidstakere flest i inneværende år, sier sjefsøkonom Sven Eide. 

Han ser også tegn til at en større del av lønnsveksten i bedriftene nå skjer gjennom glidning, altså utenom tarifftilleggene og den årlige lønnsgjennomgangen. Det synes han er bekymringsfylt, særlig når det sentralt forhandlede tillegget er på et så lavt nivå som det var i 2020. 

Les mer om årets lønnsoppgjør i finans på Finansforbundets sider.