Arbeidsgiver peker på korona og holder de lokale lønnstilleggene nede, til tross for at bransjen går godt. De fleste ser ut til å havne på et tillegg på omkring 1,7 prosent, det samme som resultatet i frontfaget.

Tekst: Sjur Anda Foto: Sverre Chr. Jarild

I SR-Bank fikk de ansatte en lønnsøkning på 0,6 prosent lokalt per 1 juli. Det er ikke de tillitsvalgte fornøyde med.

– Det mest utfordrende var å holde fokus på prestasjonene i 2019, som skulle speiles i årets oppgjør. Både inneværende år og fjoråret har vært gode for banken. Da føltes det ikke riktig å bli møtt med at vi er i en ekstraordinær situasjon, og at det var vi ansatte som måtte vise ansvar i dette oppgjøret. Det ble litt mye når «vår belønning» skulle være at vi tross alt har trygge jobber. Det måtte vi slå tilbake på. Vi har de siste årene ikke hatt tryggere jobber enn de resultatene vi leverer, sier Sally Lund-Andersen, konsernhovedtillitsvalgt i SR-Bank.

KNALLTØFF JOBB

Og levert, det har de.

– Vi leverer gode resultater hvert eneste år, de kommer ikke av seg selv. Det er knalltøft å jobbe i finansbransjen, med stadige omstillinger og effektivisering av arbeidsprosesser, høye krav til kontinuerlig kompetanseutvikling og individuelle prestasjoner. Finansansatte er de mest produktive i Norge. Det er veldig typisk at så snart det handler om å ta ansvar, så handler det om de ansattes lønn, mens gapet blir større og større mellom ansattes og eiernes andel av verdiskapingen. Vi kunne godt ha delt litt mer på dette ansvaret, sier Lund-Andersen.

Det er knalltøft å jobbe i finansbransjen

I utgangspunktet hadde ledelsen lagt opp til et nulloppgjør.

– Arbeidsgiver har et ansvar overfor de ansatte og banken. Du får ikke beholde folk over tid, hvis du ikke har et troverdig og forutsigbart lønnssystem. Lønnsutvikling er viktig for våre medlemmer. Vi hadde en god dialog med ledelsen og fikk til slutt et resultat på 0,6 prosent.

I fjor hadde vi et såkalt «avviks-år» på det lokale lønnsoppgjøret i SR-Bank, der alle ansatte fikk to lønnstrinn. I tillegg var det et godt sentralt oppgjør.

– Ser du året i fjor og det vi har fått i år, opprettholder vi i alle fall kjøpekraften. Det er en liten trøst, sier Lund-Andersen.

LØNNSOMT UNNTAK

Hos If har de derimot valgt å belønne en ekstraordinær innsats. Der får de en lønnsøkning på 2,5 prosent lokalt. I tillegg kommer årets sentrale oppgjør på 0,3 prosent.

– Dette reflekterer både de ansattes innsats det siste året og bedriftens lønnsomhet, sier hovedtillitsvalgt Ingar Brotnov, hovedtillitsvalgt i If.

– I år måtte vi legge bort matematikken. Etter et år med god lønnsomhet og en enorm innsats i en ekstraordinær situasjon, fortjente de ansatte noe mer enn en klapp på skulderen, og kroner i lommeboken verdsettes, sier Brotnov. I tillegg hadde flere av Ifs konkurrenter fastsatt sin lokale pott allerede før pandemiutbruddet. Han tror fakta har mye å si for det gode resultatet.

– Vi hadde gode fakta å slå i bordet med. Bedriften tjener godt, og de ansatte er en viktig del av denne verdiskapingen. Vi har en god bedriftskultur, og det er et stort engasjement blant de ansatte.

De 2,5 prosentene skal deles ut etter individuelle vurderinger foretatt av lederne, basert på kriteriene nedfelt i Bedriftsavtalen.

– Når vi har en modell med separat lokal lønnsgjennomgang, må lederne ha litt penger å dele ut, ellers er det ikke noe poeng med lokal lønnsgjennomgang.  I dag må det være morsomt å være leder i If, når du kan dele ut 2,5 prosent lønnstillegg til de ansatte.

Brotnov understreker også at de tillitsvalgte har jobbet godt, både under og i forkant av forhandlingene.

– Vi er seks personer i lønnsutvalget som har jobbet med noe vi brenner for.

GENERELT SETT MAGERT OPPGJØR

Forbundsleder Vigdis Mathisen i Finansforbundet ser at bedriftene generelt sett holder igjen på de lokale tilleggene.

– Det virker som om signalene fra Finans Norge, er at man må holde seg innenfor frontfagsmodellen. Når man da tar hensyn til glidningen fra i fjor, blir det ikke mye å gi. Det er greit at frontfaget skal ligge i bunn, men man skal også ta hensyn til økonomien i den enkelte bedrift. Bransjen har generelt sett gått veldig bra både i fjor og i år. Ut fra gode resultater synes jeg bedriftene burde strukket seg lenger, sier Mathisen.

Samtidig er samfunnet i en spesiell situasjon nå, med mye usikkerhet rundt koronapandemien.

– Det er et veldig spesielt år, som ikke kan sammenlignes med noe annet. Da blir det vanskelig å bruke de samme modellene vi gjør i andre oppgjør. Hadde dette vært et vanlig år, ville jeg ment dette var et dårlig oppgjør, men ut fra forutsetningen er det akseptabelt, sier forbundslederen.

En ting som gjør ting spesielt, er at omtrent en tredel av bedriftene var ferdig med sine lokale oppgjør før koronapandemien.

– De har fått utbetalt lokale tillegg ut fra et helt vanlig år, og vil dermed ha en mye høyere lønnsøkning enn resten av bransjen i 2020, sier Mathisen.

FORVENTNINGER TIL NESTE ÅR

Hos DNB endte de i år opp med et lokalt tillegg på 0,55 prosent til alle ansatte. Tar man hensyn til glidningen fra i fjor, ender de opp marginalt over frontfagets ramme.

– Jeg er ikke fornøyd med størrelsen, men jeg er fornøyd med at vi gir til alle. Det er vanskelig å sile ut noen i et så spesielt år. DNB går godt, selv om man skal forholde seg til frontfaget, sier hovedtillitsvalgt Lillian Hattrem.

Med så dårlig lønnsøkning samtidig som banken leverer gode resultater, økes forventningene til konsernets fellesbonus, som deles ut i februar.

– Vi forventer at de ansatte skal få sin del av verdiskapingen her. Det er også kort tid til neste oppgjør. Børsene går bra. Det er vaksine på vei, og det går mot en normalisering. Dette skjer samtidig som DNB tjener godt og er bunnsolid. Da bør det ligge til rette for et bedre oppgjør. Det var greit med et unntaksår på grunn av pandemien, men de kan ikke bruke denne to ganger, sier Hattrem.