Forbundsleder Vigdis Mathisen i Finansforbundet kaller EU-direktivet om minstelønn en halv seier. Leder for LOs Brüssel-kontor Robert Renè Hansen frykter for streikeretten. 

Tekst: Jørn-Arne Tomasgard Foto: Sverre Chr. Jarild 

– Saken er ikke vunnet ennå. Jeg vil si at det er en halv seier. Nå skal forslaget ut på høring, og det kan komme innspill som gjør at vi må fortsette vår påvirkning i EU-systemet, sier Mathisen. 

– Forslaget fra EU har kommet oss i møte ved å foreslå at de landene som har kollektivavtaler, kan fortsette med det, forutsatt at kollektivandelen er høyere enn 70 prosent. Så her har både vi og arbeidsgiverne noe å strekke seg etter. 

FRYKTER FOR STREIKERETTEN 

LOs Robert Renè Hansen tror mest på at vi kan fortsette som før, men med noen justeringer. Han stiller likevel spørsmål om streikeretten: 

– Det som nå foreligger er kun et forslag fra kommisjonen. Dette vil bli sendt til Rådet og Europaparlamentet. Det hele vil ende opp med såkalte trilogforhandlinger, og hva som er sluttresultatet vet ingen. Jeg vil tippe at vi kan fortsette som før, men antagelig med noen justeringer. Hvilke og hvor store justeringer er tusenkronersspørsmålet. Det med streikerett er interessant. Dette direktivet berører ikke det, men det samme unntaket i traktaten sikrer oss mot innblanding fra EU på streikerett. Det at de nå åpner for juridisk kompetanse på lønnsdannelse, vil det kunne føre til at de med samme argument kan begi seg på streikeretten også? undrer han. 

– Alle direktiv åpner for en viss grad av nasjonal tilpasning. De nordiske landene har først og fremst advart mot å innføre et direktiv. Årsaken til det er at det åpner for at EU tilegner seg juridisk kompetanse på lønnsdannelse. Det har ikke EU i dag, ifølge traktaten. Dette unntaket i traktaten er den eneste sikkerhetsventilen vi har for å sikre partenes autonomi i lønnsdannelsen fra lovgivning fra EU. Det er trist at EU bruker så mye energi på å unngå egne lovpålagte begrensinger.  

TROR ANDFRE LAND VIL FØLGE NORDEN 

Kommunikasjonssjef Ann Håkonsen i Finans Norge mener direktivet legger til rette for at andre land kan følge den norske modellen: 

– Direktivforslaget som EU la frem 28. oktober har som mål å sikre at Europas borgere har tilgang på en rettferdig lønn uavhengig av arbeidssted- og land, men tar ikke sikte på å innføre en felles minstelønn i EU. Ved fremleggelsen av direktivet har EU understreket at Norge og andre land som bruker tariffavtaler for å fastsette lønnsnivået, ikke vil bli tvunget til å innføre en lovbestemt minstelønn. Det kommer også tydelig frem at lønnsfastsettelse gjennom tarifforhandlinger har en rekke fordeler, og EU skal blant annet jobbe for å styrke partssamarbeidet i samtlige medlemsland. Det viser at den norske modellen er god og et eksempel som man ønsker at landene i EU skal følge. 

Håkonsen sier arbeidsgiversiden vil fortsette arbeidet med et mål om rettferdig lønn for alle. 

– EU har som målsetting at direktivet også skal bidra til å redusere kjønnsbaserte lønnsforskjeller, styrke arbeidslysten og sikre konkurransevilkårene til arbeidsgivere som betaler en rettferdig lønn. I Norge har vi i mange år hatt tariffoppgjør som nettopp har hatt fokus på dette, ikke minst i finansnæringen. Vi har blant annet jobbet tett med arbeidstakerorganisasjonene for å bidra til å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn. Dette arbeidet fortsetter, uavhengig av EU-direktivet. 

DISKUTERT I FLERE TIÅR 

Det var 28. oktober at EU-kommisjonen sendte ut et forslag til EU-direktiv om minstelønn. Temaet har vært diskutert i flere tiår, men debatten eskalerte i forbindelse med at den tyske politikeren Ursula von der Leyen tiltrådte som EU-kommisjonens president 1. desember i fjor. Før hun ble valgt, lovet Von der Leyen at hun i løpet av sine 100 første dager som leder for EU-kommisjonen ville legge fram et forslag for å sikre at alle arbeidere i unionen har en rettferdig minstelønn. Finansfokus omtalte det mulige minstelønnsdirektivet i en sak 30. september. 

Store deler av europeisk fagbevegelse har lenge ønsket drahjelp fra EU for å styrke arbeidstakernes rettigheter. Særlig i Sør- og Øst-Europa håper mange på et EU-regelverk som kan tvinge fram en bedre minstelønn. Samtidig frykter man at en lovfestet minstelønn vil bryte med et grunnleggende prinsipp i Norden, der partene i arbeidslivet forhandler om lønn og lønnsvekst, uten at politikerne blander seg inn. 

Ulike land har ulike satser for minstelønn. Ytterpunktene er Luxembourg og Bulgaria. I Luxembourg var minstelønnen i mai 2019 11,97 Euro per time, mens den i Bulgaria var 1,62 Euro per time. Dette ifølge nettstedet Arbeidslivet.no. En bulgarer må dermed jobbe en hel arbeidsdag for å tjene like mye som en luxemburger gjør på en time med minstelønn.  

REDUSERER FATTIGDOM 

«Kommisjonen foreslår i dag et EU-direktiv som skal sikre at arbeidstakerne i unionen blir beskyttet av tilstrekkelig minimumslønn som muliggjør et anstendig liv uansett hvor de jobber. Tilstrekkelig minimumslønn har en positiv sosial innvirkning, reduserer ulikheten, bidrar til å opprettholde innenlandsk etterspørsel og styrker insentivene til å jobbe. Tilstrekkelig minstelønn kan også bidra til å redusere lønnsforskjellene mellom kjønn, siden flere kvinner enn menn tjener minstelønn. Forslaget bidrar også til å beskytte arbeidsgivere som betaler anstendig lønn til arbeidere ved å sikre rettferdig konkurranse.», heter det i en pressemelding fra EU-kommisjonen, fritt oversatt fra engelsk. 

Det blir videre vist til at den nåværende krisen særlig har rammet sektorer med en høyere andel lavtlønnede arbeidere som rengjøring, detaljhandel, helse- og omsorg. Å sikre et anstendig livsopphold for arbeidstakere og redusere fattigdom i arbeidslivet er ikke bare viktig under krisen, men også viktig for en bærekraftig og inkluderende økonomisk gjenoppretting, heter det. 

TROR ARBEIDET HAR GITT RESULTATER 

På forhånd meldte det svenske magasinet Arbetsvärlden at meningene begynte å skifte mellom medlemslandene, og at et flertall så ut til å være mot EU-initiativet.  

«Jeg vil si at det er en halv seier.»  Vigdis Mathiesen. 

Vigdis Mathisen i Finansforbundet tror arbeidet som er gjort fra Norden har vært utslagsgivende. I Norge har alt fra fagforbund til regjering uttalt seg kritisk til et direktiv. 

– Jeg tror nok at den massive påvirkningen som de nordiske landene samlet har vist, har hatt påvirkning på forslaget, slik at direktivet åpner for flere modeller. 

Ann Håkonsen i Finans Norge mener også det er jobbet godt, og at det kan være medvirkende til innholdet i direktivet. 

– Det har vært gjort et viktig arbeid fra både arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner for å sikre at nordiske tariffavtaler får bestå som tidligere. Fra Finans Norges side har det vært jobbet tett sammen med våre nordiske søsterorganisasjoner opp mot Brussel.