Tryg imøteser regjeringens varslede kompetansereform, og regner med at den ytterligere vil styrke den positive utviklingen selskapet opplever på området.

Tekst: Hasse Farstad

BERGEN/ÅLESUND: – I samarbeid med Finansforbundet og medarbeiderne for øvrig, vil dette kunne gi ytterligere positiv effekt, sier HR-direktør Svein-Arne Kausland i Tryg.

Statsminister Erna Solberg lanserte i april en kompetansereform for Norges samlede næringsliv, gjennom stortingsmeldingen «Lære hele livet». Den har vært til høring og er nå til sluttbehandling i Stortinget.

Svein-Arne Kausland beskriver en utvikling som i løpet av ganske kort tid har endret hele tankesettet i Tryg rundt kompetansebygging. Fra et hovedsakelig kursdrevet opplegg som i dominerende grad imøtekom kompetansekravene, som ville møte de ansatte i deres neste jobb – til et «70–20–10»-opplegg, hvor eksterne kurs og annen utdanning nå utgjør den minste andelen. Hovedvekten er lagt på kompetanseheving i det daglige.

TO HOVEDMÅL I REFORMEN

Om kompetansereformens ene hovedmål, å dekke gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har, sier Kausland at Tryg og finansnæringen allerede ligger godt an. Han trekker frem en utfordring spesielt på IT-området, hvor Tryg til nå har lyktes i å tette gapet gjennom utvikling av egne fagpersoner.

Om kompetansereformens andre hovedmål, som er at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet, kommenterer Kausland at eldre ansatte har vokst med oppgaven i retning av å fylle rollen som «morgendagens medarbeider».

– Nå handler det om å være i stand til stadig å tilegne seg ny kompetanse. Vi som arbeidsgivere skal være med å legge grunnlaget for at dette skal skje, sier Svein-Arne Kausland.

SAMARBEID MED AKADEMIA

Kjetil Hauge, leder for organisasjonsutvikling i Sparebanken Møre, sier at banken lever av kompetansen til de ansatte.

– Det er ikke lett å se tiltak i kompetansereformen som vi umiddelbart kan gjøre oss nytte av. Men det er positivt med alle tiltak som styrker muligheten for livslang læring, sier Hauge.

Han gir et eksempel på hvordan Sparebanken Møre innretter sin satsing på området: – Vi har organisert en egen avdeling med navnet Møreskolen, som har sin egen styringsgruppe med utvalgte personer fra konsernledelsen. Her vedtas strategi- og kompetanseplaner, og dette arbeidet har stort fokus hele veien.

Ikke lett å se tiltak i kompetansereformen som vi umiddelbart kan gjøre oss nytte av

Sparebanken Møre har dessuten et utstrakt samarbeid med akademia. Banken er representert i både fakultetsstyret og studieprogramrådet ved NTNU, og partene samarbeider om såkalte «summer internships».

MASTER MED FULL JOBB

Elisabeth Molvær, som er autorisert finansiell rådgiver i Sparebanken Møre, mener at konkrete forslag i reformen, sammen med mulige initiativ fra Finansforbundet, vil kunne øke mulighetene for at flere finansansatte sikrer seg og samfunnet nødvendig kompetanse.

Selv kom hun til Sparebanken Møre i Spjelkavik som trainee i 2014, direkte fra gjennomført bachelorgrad ved Høgskulen i Ålesund, nå NTNU. I løpet av sin tid som trainee og etter hvert autorisert finansiell rådgiver, har hun gjennomført samtlige av Finans Norges fire autorisasjonsprogrammer i finansnæringen. I tillegg tok hun i desember i fjor mastergrad i business administrasjon med fordypning i strategi.

Masterstudiet ble gjennomført med økonomisk støtte fra banken og med full jobb ved siden av, med unntak av et halvt års studier i Skottland uten lønn.

NOE FOR TARIFFOPPGJØRET

Molvær liker kompetansereformens budskap om at «ingen skal gå ut på dato» på grunn av manglende kompetanse.

– Mulighetene ligger der for dem som er motiverte. Samtidig kan det være en utfordring med dem som ikke har ønske eller motivasjon for videreutdanning. Det er positivt at reformen åpner opp for støtte fra Lånekassen til folk som er i arbeid, og som ikke ser for seg at de kan redusere arbeidsmengde og inntekter for å ta utdanning, sier hun.

Molvær foreslår også at det etableres økonomiske incentiver i tariffavtaler for å stimulere ansatte til å ta videreutdanning: – Med en form for premiering av kompetanseheving vil kanskje enda flere se på de mulighetene som ligger der, avslutter hun.