Finanstilsynet peker på at nordmenns gjeld er på historisk høye nivåer og gjør det norske finansielle systemet sårbart. Regjeringen er bekymret for at mislighold av forbrukslån øker.

Tekst: Jørn-Arne Tomasgard

Ved utgangen av august 2020 var publikums innenlandske lånegjeld 6 218 milliarder kroner, viser de siste tallene fra statistikken Kredittindikator.

Husholdningenes innenlandske lånegjeld utgjorde 3 741 milliarder kroner ved utgangen av august. Tolvmånedersveksten var 4,6 prosent.

HISTORISK HØYE NIVÅER

Selv om tolvmånedersveksten viser tegn til nedgang, påpeker direktør for digitalisering og analyse i Finanstilsynet, Per Mathis Kongsrud, at vi befinner oss på historisk høye nivåer, også om vi sammenlikner oss internasjonalt.

– Husholdningenes høye gjeld, og høye boligpriser, utgjør en betydelig sårbarhet for det finansielle systemet i Norge. Ved utgangen av juli 2020 var norske husholdningers samlede gjeld 3 725 milliarder kroner, som tilsvarer 123 prosent av BNP Fastlands-Norge. Ved utgangen av andre kvartal 2020 var gjennomsnittlig gjeldsbelastning, målt som husholdningenes gjeld i prosent av husholdningenes disponible inntekt, 231 prosent. Dette er et svært høyt nivå, både historisk og i internasjonal sammenheng.

Kongsrud påpeker at husholdninger med mye gjeld og lite egenkapital er spesielt risikoutsatt.

– Mens gjeldsbelastningen er noe redusert i mange OECD-land etter finanskrisen, har den fortsatt å øke for norske husholdninger. Husholdninger med høy gjeld og begrensede oppsparte midler er spesielt sårbare for økt rente eller tilbakeslag som gir lavere inntekter. Andelen husholdninger med høy gjeldsgrad har økt markant de siste årene.

UROET OVER MISLIGHOLD

Statssekretær Erik Lunde i Barne- og familiedepartementet (KrF) som gjeldsregistrene ligger under, er bekymret for at mislighold av forbrukslån øker.

– Gjeldsveksten i norske husholdninger er på vei ned, både generelt og når det gjelder forbrukskreditt. Dette er en positiv utvikling. Vi ser at misligholdet av forbrukslån øker, og det gir grunn til bekymring.

Fra 1. juli 2019 fikk Norge tre gjeldsregistre som har full oversikt over gjelden til nordmenn. Norsk Gjeldsinformasjon, Gjeldsregisteret og Experian Gjeldsregister har alle konsesjon som gjeldsinformasjonsforetak. Det kom etter en lånefest der mange tok opp nye forbrukslån eller skaffet seg nye kredittkort for å betale gjeld. Andre brukte forbrukslån og kredittkort til å dekke egenkapitalen ved boliglån.

Etter mange år med sterk vekst, har norske kunders forbrukslån falt de siste par årene. Ved utgangen av første halvår i år var omfanget av forbrukslån til norske kunder i de foretakene som inngår i Finanstilsynets kartlegging, 14 prosent lavere enn ett år tidligere.

EVALUERER I 2021

Som Finansfokus skrev i oktober, varsler ikke statsbudsjettet endringer som innebærer utvidelse av gjeldsregistrene, selv om en samlet finanskomite på Stortinget våren 2020 mente at gjeldsregistrene må utvides til å omfatte all gjeld.

– Det er nevnt flere steder i statsbudsjettet at gjeldsinformasjonsordningen skal evalueres i 2021. Her vil ett av temaene være utvidelse av gjeldsregistrene. Gjeldsregistrene gir foreløpig bare informasjon om forbruksgjeld. Det er denne gjelden det er viktigst å få oversikt over. Når vi har høstet erfaringer med ordningen, vil vi vurdere å ta inn flere typer gjeld, sier statssekretær Lunde.

– Det er viktig at vi har solide systemer både for å forebygge gjeldsproblemer og for å hjelpe folk ut av problemene. Ordningen med gjeldsregister er ett av flere tiltak regjeringen har satt i gang for å redusere gjeldsproblemene i befolkningen. Vi har også foreslått en ny finansavtalelov, hvor bankene blir pålagt å avslå lån som kundene kan få problemer med å betale tilbake.

– Regjeringen arbeider også med å ruste opp gjeldsordningsloven, som er et av de viktigste virkemidlene vi har for å hjelpe folk ut av alvorlige gjeldsproblemer. En utfordring i dag er at det ofte tar lang tid å få på plass en gjeldsordning.

– GJELDSREGISTRENE FUNGERER

Kai-Morten Terning, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian, en av de store norske kredittkortaktørene, mener gjelderegistrene fungere godt:

– Gjeldsregistrene fungerer etter vår oppfatning svært bra, og har blitt et viktig verktøy i kredittvurderingen. De bidrar til at vi kan gjøre enda bedre kredittvurderinger og ikke betaler ut lån eller gir kredittkort til personer som allerede har for mye usikret gjeld.

– Gjeldsregistrene har vært et effektivt tiltak for å redusere veksten blant de som ikke bør få tilgang på mer usikret kreditt, men det er vanskelig å konkludere ut fra tallene alene. Det må ses i sammenheng med øvrig gjeldsutvikling i samfunnet. Det kan være at redusert tilgang på usikret kreditt gjør at kredittbehovet dekkes av andre kilder, for eksempel opplåning i bolig eller leasing, mener Terning.

Han peker på at de aller fleste av Bank Norwegians kunder betaler tilbake utestående påfølgende måned.

– Vi har hatt en reduksjon i utestående på kredittkort i år, som i stor grad skyldes effektene av covid-19. Generelt betaler våre kunder raskt tilbake på kredittkortene sine og normalt blir 98-99 prosent av en måneds kredittkortbruk betalt tilbake den påfølgende måneden. Vår vurdering av misligholdet på kredittkort er at det ligger på nivå med øvrig mislighold i samfunnet.

UNGE MED HØY GJELDSGRAD

Terning etterlyser et fullstendig gjeldsregister:

– Vi har forståelse for at usikret gjeld ble prioritert først, men fra vårt ståsted burde gjeldsregistrene utvides med all gjeld. Først når man får registrert all gjeld, også gjeld med pant, har bankene og privatpersoner et fullstendig bilde av gjeldssituasjonen. Det vil gi bankene bedre sikkerhet i kredittprosessene, og privatpersoner bedre oversikt over privatøkonomien sin. Men om samfunnet som helhet er tjent med et så omfattende register, særlig med tanke på personvern, har vi ikke tatt stilling til.

I en pressemelding fra Finanstilsynet om resultater i Boliglånsundersøkelsen 2019, kommer det frem at mange låntakere har høy gjelds- og belåningsgrad, og at andelen nye nedbetalingslån som gikk utover kravene i forskriften, økte fra 2018 til 2019.

Låntakere som tok opp nye nedbetalingslån med pant i bolig, hadde i undersøkelsen en samlet gjeld som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) på 342 prosent. Det er åtte prosentpoeng høyere enn i 2018. I undersøkelsen har låntakere under 25 år en samlet gjeldsgrad på 387 prosent og belåningsgrad på 76 prosent.