Leder av LOs Brussel-kontor, Robert René Hansen, tror EU-kommisjonen vil vedta et minstelønnsdirektiv 28. oktober. Fagforbund, arbeidsgivere og myndigheter i Norden er kritiske.

Tekst: Jørn-Arne Tomasgard

– Utfra signalene jeg har fått her i Brussel, vil kommisjonen vedta et direktiv i denne saken. Jeg blir veldig overrasket hvis det ikke kommer. Men vi vet ikke noe om innholdet i et slikt direktiv. Arbeidet for norsk fagbevegelse starter nå, sier Hansen.

– Dette er en sak som har vært diskutert i sikkert 30 år, og den har vært kontroversiell hele tiden. Saken «eksploderte» i fjor høst. Den siste tiden har det dreiet i retning av at man nå skal ha et slikt direktiv. LO har vært imot hele veien, men vi er satt på siden på grunn av at så mange andre nasjoner ønsker et bindende juridisk virkemiddel. Du kan si det er dårlig stemning i europeisk fagbevegelse for tiden.

TROR IKKE PÅ ØKT LØNNSNIVÅ I EUROPA

Hansen sier LO er kritisk til EUs minstelønndirektiv av prinsipielle grunner.

– Man kan stille seg spørsmålet hva som blir de langsiktige konsekvensene. Skal EU få en lovgivning i forbindelse med streikerett også? Det er 30 ulike modeller for dette i det indre markedet. Det er såpass store politiske og kulturelle forskjeller at vi mener hver nasjon må finne sin måte. Vi er ikke nødvendigvis bekymret for at lønnsnivået i Norge skal bli dratt ned. Vi er kritiske av prinsipielle årsaker og mener dette er noe partene i arbeidslivet selv skal styre. Dette kommer ikke til å øke lønnsnivået i Europa. Det er mange som vil bli skuffet.

Skal EU få en lovgivning i forbindelse med streikerett også?

LAVESTE MINSTELØNN I BULGARIA

Minstelønnsdebatten eskalerte i forbindelse med at den tyske politikeren Ursula von der Leyen tiltrådte som EU-kommisjonens president 1. desember i fjor. Før hun ble valgt, lovet Von der Leyen at hun i løpet av sine 100 første dager som leder for EU-kommisjonen ville legge fram et forslag for å sikre at alle arbeidere i unionen har en rettferdig minstelønn.

Store deler av europeisk fagbevegelse har lenge ønsket drahjelp fra EU for å styrke arbeidstakernes rettigheter. Særlig i Sør- og Øst-Europa håper mange på et EU-regelverk som kan tvinge fram en bedre minstelønn. Samtidig vil en lovfestet minstelønn bryte med et grunnleggende prinsipp i Norden, der partene i arbeidslivet forhandler om lønn og lønnsvekst, uten at politikerne blander seg inn.

Ulike land har ulike satser for minstelønn. Ytterpunktene er Luxembourg og Bulgaria. I Luxembourg var minstelønnen i mai 2019 11,97 euro per time, mens den i Bulgaria var 1,62 euro per time. Dette ifølge nettstedet Arbeidslivet.no. En bulgarer må dermed jobbe en hel arbeidsdag for å tjene like mye som en luxemburger gjør på en time med minstelønn.

FÅR STØTTE FRA ARBEIDSGIVERSIDEN

Ann Håkonsen, kommunikasjonssjef i Finans Norge, sier deres holdning er at tariffpartene fortsatt bør fastsette lønn. Finans Norge er finansnæringens hovedorganisasjon og representerer om lag 240 finansbedrifter med 50 000 ansatte.

– Finans Norge har samme syn som NHO i denne saken. Det er tariffpartene som bør fastsette lønn gjennom forhandlinger, ikke politikerne. Dette er et viktig grunnprinsipp for arbeidslivets parter, noe Finans Norge også støtter.

HADDE HÅPET PÅ KOMPROMISS

Vigdis Mathisen, forbundsleder i Finansforbundet, hadde håpet på et kompromiss.

– Vi ønsker å videreføre de systemene som fungerer godt i de nordiske land, med tariffavtaler og forhandlinger med streikerett. Vi mener EU ikke har noen rett til å overstyre dette, og at dette vil undergrave det som fagforeninger over hele verden jobber for. Vi har stor forståelse for at de landene som ikke har gode systemer for forhandlinger, kan ønske seg et direktiv, men vi hadde håpet at det var mulig å oppnå et kompromiss, som gir de landene med gode ordninger muligheter til å fortsette som før.

Mathisen tror ikke en ny minstelønnsordning nødvendigvis vil dra ned norsk lønnsnivå.

– For oss er det ikke nivået på lønnen som er problemet, men måten den skal settes på. Det er heller ikke snakk om en felles europeisk minstelønn, men minstelønn i hvert enkelt land, og hver enkelt bransje.

HAR SATT KONGRESSVEDTAK TIL SIDE

Vi jobber nå tett med myndighetene i andre nordiske land

YS-leder Erik Kollerud forteller at han har fulgt beslutningene fra innsiden i styret i ETUC – den europeiske faglige samorganisasjon. Organisasjonen har 83 medlemsorganisasjoner fra 36 europeiske land og representerer interessene til 60 millioner fagorganiserte.

– Saken har vært tema på flere kongresser. På kongressene har vi alltid klart å komme frem til en felles politisk holdning, til tross for ulike meninger, blant andre mellom Sør-Europa og Norden. I forbindelse med at det ble tysk presidentskap i 2019, ble styret bedt om å ta stilling til saken. Da kom det et totredels flertall for et direktiv. Det er noe vi er misfornøyd med. Vi sitter med en situasjon der tidligere kongressvedtak er satt til side, sier Kollerud.

– Vi jobber nå tett med myndighetene i andre nordiske land for å prøve å påvirke i saken. EU skal anerkjenne de nordiske lands myndighet til å styre selv, mener YS-lederen.