Tilbakemeldingene til verneombudene har vært færre enn ventet til tross for mange rare arbeidssituasjoner på hjemmekontorene. Den største utfordringen har vært mangel på sosial kontakt for de som bor alene.

Tekst: Claude R. Olsen

Noen arbeider i garderoben, noen sitter ved kjøkkenbordet, mens andre har dedikerte arbeidsrom. Det har blitt mange kreative løsninger på hjemmekontoret, som å bruke strykebrett for å arbeide stående.

NOEN FÅR GÅ PÅ KONTORET HELE TIDEN

Hovedverneombud Kurt André Lerfald Andersen i DNB sier banken stilte med utstyret  som trengtes da de ansatte ble sendt til hjemmekontor, deriblant en pult som settes oppå bordet slik at du kan velge mellom å sitte og stå og jobbe. Foreløpig har ikke banken delt ut stoler. Han har ikke hørt om mange klager på belastningsskader ved hjemmekontor.

– Det er noen, men ikke mange. En grunn kan være at ting er tatt tak i tidlig, sier han.

DNB har opprettet såkalte HMS-plasser på kontorene for de som har behov for å jobbe et annet sted enn hjemme. Her kan ansatte som har HMS-plager ved å sitte hjemme få en kontorplass der smittevernet er ivaretatt. For eksempel har ansatte som har sittet alene i månedsvis og bare møtt andre gjennom dataskjermen, fått HMS-plass på kontoret.

SAVNER KOLLEGER

Hovedverneombud Hans Roger Feragen i Danske Bank sier at det likevel er svært få som har klaget.

– En del har selvfølgelig savnet sin kontorstol og heve/senke-pult, men de fleste har sett på dette som kortvarig og noe de kunne leve med. Det mange kjente på i perioden fra mars til juni var savnet av kolleger, og det fysiske sosiale felleskapet som er på arbeidsplassen, sier han.

Særlig unge ansatte som er tilflyttere til Oslo eller Trondheim, mangler nettverk utenom jobben. De har ikke måtte ha hjemmekontor som majoriteten av de øvrige ansatte.

Til nå har Feragen ikke fått meldinger om belastningsskader etter jobbing ved hjemmekontor. Det kan delvis skyldes at banken allerede fra starten la inn felles benstrekk via Skype i løpet av dagen og sørget for at folk tok pause fra skjermen.

– Det er fort gjort å bli oppslukt når man sitter og jobber og ikke har forstyrrelser rundt deg, sier Feragen.

For å sikre at alle har et fullt forsvarlig hjemmekontor har hovedverneombudet spilt inn at arbeidsgiver yter et økonomisk tilskudd slik at de ansatte kan skaffe utstyret de trenger.

MEDARBEIDERUNDERSØKELSER

I Tryg har alle kunnet ta med utstyr hjem, som skjermer, tastatur og stole. De som ikke hadde bil, har fått det hjemkjørt. Samtidig fikk enkelte mulighet til å jobbe på kontoret.

Hovedverneombud Malin Sæthre i Tryg sier at selskapet i hele perioden har holdt en lav prosent av kontorplassene tilgjengelig, med stort fokus på smittevern og trygge retningslinjer.

– Det løste situasjonen for dem som rett og slett ikke hadde plass til en pult eller et spisebord på små hybler. For å unngå at enkelte ble sittende ved et lite sofabord, har man klart å finne løsninger slik at de kunne ha en kontorplass, sier hun.

Tryg har kjørt medarbeiderundersøkelser med jevne mellomrom for å se hvordan de ansatte har det. De viser at noe av det medarbeiderne synes er vanskeligst er det psykososiale.

– De savner den fysiske kommunikasjonen med kolleger, sier hun.

Tilbakemeldingene i medarbeiderundersøkelsen har vært veldig positive ifølge hovedverneombudet.

– Det har vært utrolig lite klager. Det henger nok sammen med at vi underveis har passet på at medarbeiderne har dialog med leder, Teams-møter med avdelingen og er oppfordret til uformelle digitale pauser. Vi har også hatt stort fokus på mulighet for kontakt med vernetjenesten, tillitsvalgte eller med bedriftshelsetjenesten, sier Sæthre.

NYE AVTALER OG PLANER

Bedriftene i finansbransjen har innsett at mer arbeid hjemmefra er kommet for å bli og jobber nå med å finne gode løsninger for en lenger periode med hjemmearbeid og mer åpning for hjemmekontor. Diskusjonene går om ting som bedre kontorutstyr hjemme, forsikringer og arbeidsavtaler.

Verken Danske Bank, DNB eller Tryg kan si når nye ordninger og avtaler er på plass utover at det blir i løpet av høsten.

Ifølge avdelingsdirektør Monica Seem i Arbeidstilsynet arbeider de med klarere retningslinjer for hjemmekontor basert på Arbeidsmiljøloven. Foreløpig gjelder forskriften om arbeid i arbeidstakers hjem (se faktaboks).

FAKTA: FORSKRIFT OM ARBEID I ARBEIDSTAKERS HJEM

Arbeidsavtale

I tillegg til den ordinære arbeidsavtalen skal det bli inngått ein særskild skriftleg avtale om heimearbeidet. Denne skal mellom anna omfatte følgande:

• omfanget av heimearbeidet
• arbeidstida for heimearbeidet

• eventuelle føresegner om når arbeidstakaren skal vere tilgjengeleg for arbeidsgivaren
• varigheita av avtalen (viss ordninga er mellombels)
• eigedomsrett, drift og vedlikehald av utstyr
• føresegner om saksbehandling, teieplikt og oppbevaring av dokument viss dette er aktuelt

Arbeidsmiljø

Kapittel 2, 3, med unnatak av § 3-1, og 4 i arbeidsmiljølova  gjeld ikkje for heimearbeid. Dette inneber at fleire av føresegnene i arbeidsmiljølova som dreier seg om arbeidsmiljøet, ikkje gjeld.

For å trygge sikkerheita, helsa og velferda til arbeidstakaren skal arbeidsgivaren likevel, så langt det er praktisk mogleg, forsikre seg om at arbeidsforholda er fullt forsvarlege. Dette inneber blant anna at arbeidsstaden, arbeidsutstyret og innemiljøet ikkje skal medføre uheldige fysiske belastningar.

Kilde: arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/ansettelse/heimekontor