Finanstilsynet har ikke utført et eneste stedlig tilsyn hos foretakene siden nedstengningen i vinter.  Det ventes et oppsving i tilsynsaktiviteten etter hvert som smittevernet lempes. Finansansatte kan også bli koblet opp på digitale tilsyn fremover.   

Tekst og foto: Magne S. Otterdal 

Finansforetakene har de siste tre månedene ikke fått besøk av kontrollører fra Finanstilsynet.  Ifølge finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen, har det ikke vært mulig å gjennomføre stedlige tilsyn i foretakene som følge av smittevernbegrensningene. 

– Inntil videre har vi bestemt at vi ikke har stedlige tilsyn gjennom møter på stedet, sier Baltzersen.  Han varsler opptrapping i tilsynsvirksomheten, så snart det lar seg gjøre i henhold til smittevernet. 

– Vi må regne med at omfanget av stedlige tilsyn totalt sett i år blir mindre som følge av at det var en del vi ikke kunne gjennomføre nå, sier finanstilsynsdirektøren til Finansfokus. 

Samtidig vil bankansatte kunne få digitale tilsynsbesøk fremover. Finanstilsynet har nemlig også tatt i bruk digital møteteknologi. 

STRESSTESTER IKKE FINANSJOBBER 

Arbeidsplassene i bank og forsikring synes generelt sett å være lite truet, det mangler i alle fall ikke på arbeidsoppgaver. Det kunne Finanstilsynets toppsjef konstatere da han 9. juni la frem den halvårlige rapporten Finansielt utsyn. 

– Det kan nok bli mye å gjøre i bankene fremover, dersom mange får problemer med å betjene lånene sine. En av grunnene til regulering og oppbygging av kapital og motstandskraft i bankene er jo hensikten at de ikke skal gå konkurs, men kunne drive videre. Det samme gjelder forsikringsselskaper, sier Baltzersen. 

Finanstilsynet har ikke laget noen egen stresstest av hvordan sysselsettingen i finansforetakene eventuelt rammes av krisen, og Baltzersen sier det er først og fremst kundene som har utfordringer nå. 

– Det er jo først og fremst hos bankenes kunder at det kan slå ut, sier han. 

På pressekonferansen om finansielt utsyn, sa Baltzersen at “selv om krisens dybde og varighet er usikker, må det tas høyde for at bankene kan få betydelige utlånstap i tiden fremover når husholdninger og bedrifter ikke har tilstrekkelige inntekter til å betjene lånene og panteverdier faller.” 

I rapporten redegjør tilsynet for sine stresstester av de ulike sektorene som rammes spesielt hardt av det økonomiske tilbakeslaget som følge av korona.  Eiendom, og spesielt næringseiendom, står foran tidenes verdiskred på 54 prosent, ifølge tilsynets stresstest. 

SKUFFET OVER UTBYTTE 

Baltzersen, som presenterte rapporten sammen med direktør for digitalisering og analyse, Per Mathis Kongsrud, uttrykte kraftig skuffelse over at bankene tross tilsynets advarsler har utbetalt 5,6 milliarder kroner i utbytte i løpet av våren.  Tilsynet foreslo et forbud mot utbytte etter nedstengningen, noe finansminister Jan Tore Sanner sa nei til. 

Det kan nok bli mye å gjøre i bankene fremover

Baltzersen har lenge formanet bankene om å ikke dele ut av overskuddene. Han sier det var både uheldig og skuffende at mange likevel gjorde en utdeling.  I stedet for å dele ut bør bankene nå tenke på evnen til å tåle tap. 

Selv om staten har utnyttet det betydelige norske handlingsrommet i finanspolitikken til å dempe tilbakeslaget i økonomien, kan ikke det fortsette i lengden. Baltzersen konstaterer at det ikke kan legges til grunn at staten skal holde oppe aktivitet og kompensere inntektstap. 

Den rekordlave renten gjør det nå lettere å betjene lån, men det kan ifølge Finanstilsynet ikke forhindre at mange låntakere som opplever varig inntektssvikt vil misligholde sine betalingsforpliktelser. 

Ifølge rapporten Finansielt utsyn, har norske banker et godt utgangspunkt for å bære økte utlånstap. Det skjer med det Baltzersen kaller “førstelinjeforsvaret” som er en god inntjening før tap i bankene etter sterk oppbygging av egenkapital i tiåret etter den forrige finanskrisen. 

– For å unngå at det økonomiske tilbakeslaget skal bli forsterket av manglende finansieringsmuligheter, er det viktig at bankene har nok egenkapital til å bære store utlånstap og samtidig yte nye lån til kredittverdige bedrifter og husholdninger, sier Morten Baltzersen.