Vil tjene penger på det grønne skiftet

Motivasjonen bak Jens Ulltveit-Moes grønne investeringer er å tjene penger. –Det dyreste vi kan gjøre, er å la være å gjøre noe, sier den profilerte investoren.

TEKST: SIRI GJELSVIK FOTO: JOHN NORDAHL

Nå skal vi ikke skrape særlig dypt før en dypere motivasjon kommer frem. Ulltveit-Moe snakker gjerne om det moralske ansvaret for å nå klimamålene. De med makt og midler må gjøre de store endringene som må til – på et nivå som monner langt mer enn hvermansens kildesortering under kjøkkenbenken noensinne kan gjøre. Men før det er økonomisk bærekraftig å satse grønt, er markedet tilsvarende tregt.

MARKEDET FINNES: Jens Ulltveit-Moe, investor og konsernsjef i Umoe, mener det er godt mulig å løse klimaproblemet med eksisterende teknologi. Markedet finnes og næringslivet må klare å utvikle dette uten uforutsigbare og lite treffsikre subsidier og offentlige midler.

– Jeg vil snu på problemstillingen, og si at fortsatte investeringer i fossilt brensel er svært risikabelt. Olje og gass vil etter tur bli verdiløst, uansett hvor mye som ligger i bakken. Se bare hva som skjedde med kull, sier Ulltveit-Moe.

FRA FOSSILT TIL FORNYBART

Umoe vokste seg stor med oljen i Norge. Men da konsernsjefen leste IPCCs (Intergovernmental Panel on Climate Change) første vitenskapelige rapport om en kommende klimakrise, var det slutt.

– Rapporten gjorde meg redd. I retrospekt kan jeg si at jeg overreagerte. Jeg trodde det ville gå raskere; at vi om to år ville være der vi er i dag. Men jeg følte at vi på moralsk grunnlag måtte ut av oljeindustrien. Det er slik at alle store skifter i økonomien har i seg både profittmuligheter og risiko. Det gjelder å ikke sove i timen.

Fortsatte investeringer i fossilt brensel er svært risikabelt

Umoe solgte seg ut av oljenæringen i 2000 og tok skrittet over i servicenæringen. Da konsernet solgte tankflåten i 2007 og 2008, ble pengene investert i solceller og bioenergi.

­ Det har vært en trang fødsel for begge. Men nå! De siste anbudene på solkraft i Abu Dhabi har samme pris per kWh som norsk vannkraft. Nå er solforholdene i Abu Dhabi litt bedre enn i Norge, men kostnaden på produksjon av solkraft har hatt et eventyrlig fall. Akilleshælen er lagring og batterikapasitet. Men det kommer, og det kommer raskt. Bare se på utviklingen av elbiler. En bilmodell som i fjor hadde en rekkevidde på 150 kilometer per lading, er nå oppe i 300.

RØDE TALL

Noen av Ulltveit-Moes grønne erfaringer har gitt røde tall. Men han konstaterer at det er fullt mulig å tjene gode penger på fornybar energi.

– Det er langsiktige investeringer. Alt betaler seg ikke med en gang. Men for meg er det helt åpenbart at vi står overfor et strukturelt skifte i økonomien, ikke et syklisk skifte slik oljeindustrien tror. Det byr på store muligheter. Og det er en perfekt tid for å investere, kapitalen er nærmest gratis med dagens rentenivå.

FINANSNÆRINGEN BETALER ALLEREDE

Klimaendringene har satt spor både i naturen og i bankenes regnskap. Ulltveit-Moe trekker frem Flåm som et eksempel.

– Jeg syklet Rallarvegen til Flåm med datteren min for et par år siden. Så går det en stund, og på nyhetene ser vi stedet vi besøkte. Det er borte på grunn av styrtregn og flom. Bankene er påført store, direkte tap som følge av klimaendringene. Forsikringsutbetalingene etter naturskader har økt mye de senere år.

Han mener nettopp finansnæringen er sentral i det grønne skiftet.

– Den viktigste grunnen til å gjøre noe med klimaet, er å spare penger. Det er vanskelig å legge et moralsk ansvar over på bankene, men de ser at det er en risiko å ignorere klimaendringene, og har et mer direkte økonomisk incentiv enn mange andre til å påvirke utviklingen, oppsummerer Jens Ulltveit-Moe.