Nina Jensen og Odd-Arild Grefstad kjemper på hver sin måte for et bedre klima. Men begge er enige om at finansbransjen er svært viktig når det gjelder de endringene som kommer.

TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA

– Finansbransjen skal skape langsiktige verdier for kundene, og pensjon er langsiktig investering. For oss er det åpenbart at klimatrusselen må tas på alvor for at vi skal kunne leve på en god måte, ikke bare nå, men også når vi blir pensjonister, sier Odd-Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand.

Han er klar over at det grønne skiftet er i gang, og at det også ligger gode forretningsmuligheter her.

– Vi skal og må tjene penger. Utfordringen vår er å finne gode investeringsmuligheter der vi kan tjene penger på en positiv måte. Vi må både unngå risiko og identifisere muligheter, og våre analyser handler i stor grad om hva som kommer til å gi god avkastning om fem, ti, femten og tjue år. Som pensjonsleverandør må vi finne selskaper og sektorer som vil overleve og gi en god avkastning. Det er ganske langt unna kvartalstallstankegangen du finner andre steder, sier Grefstad.

I år er det 20 år siden Storebrand skapte sitt første miljøfond. I Davos i år ble selskapet trukket frem som verdens mest bærekraftige finansselskap.

– Vi har jobbet med bærekraft i over 20 år nå, og det er blitt en del av vårt DNA, også på kapitalforvaltningssiden, sier Grefstad.

At flere forsikringsselskaper også har markert seg på den grønne bølgen, er ikke tilfeldig.

– Klimaendringene skaper økte naturskader. Kostnadene ved dette er det til syvende og sist forsikringsselskapene som må dekke. Vi må forholde oss til klimarisiko på en helt annen måte i dag. Hva gjør vi når hundreårsflommen plutselig kommer med tre til fem års mellomrom, spør han.

KORT TIDSHORISONT

Nina Jensen er leder av WWF i Norge. Hun synes det politiske og finansielle systemet ikke evner å tenke langsiktig.

– Aksjemarkedet og kortsiktig kvartalstenkning gjør det umulig å tenke langsiktig i en verden som endrer seg dramatisk raskt. Vi har to store kriser vi må løse – klimaendringene og ødeleggelsen av det biologiske mangfoldet. Dette er ikke systemet rigget for å håndtere. I dag investeres det fremdeles tungt i fossil energi. Flere store oljeselskaper får stadig tyngre gjeldsbyrder de må håndtere. Og det skjer mens utsikten for bransjen er full av tunge mørke skyer.  Samtidig videreføres et skatteregime som subsidierer fossil energi tungt. Vi er på vei inn i et grønt skifte, og det vil skyte fart etter hvert som investering og teknologi utvikles. Likevel tillater vi at en kunstig fossil boble videreføres. I dag har vi olje- og gassreserver som er kunstig høyt verdsatt. De petroleumssatsingene som kommer fremover, er ikke forenlig med klimamålene og vil trolig heller ikke lønne seg. Dessverre snakkes det ikke nok om dette på høyt nok nivå. Verken politikere eller næringsliv tar dette på stort nok alvor, sier Jensen.

Grefstad er også bekymret. Men han tror bevisstheten i næringslivet holder på å snu.

– Når jeg snakker med bedriftsledere, er de opptatt av at den egne verdikjeden skal være bærekraftig. Mange tar også grep for å redusere CO2-utslippene. I tillegg blir stadig flere enkeltindivider mer bevisste. Det vil påvirke det finansielle systemet og bidra til å øke tempoet, sier Storebrand-sjefen.

Vi må forholde oss til klimarisiko på en helt annen måte i dag

WWF-lederen ser at det skjer mye, både hos forbrukere og næringsliv.

– Men det politiske miljøet ligger langt etter. Vi må ha på plass en politikk som legger til rette for at forbrukerne kan etterspørre miljøvennlige alternativer i stor skala. En tung tog- og kollektivsatsing er et alternativ. Men forbrukernes valg må være reelle og konkurransedyktige. Merkeordninger vil eksempelvis gjøre det enklere å velge grønt. I tillegg må aktører som Storebrand aktivt promotere de mer bærekraftige alternativene, slik at de ikke drukner i massen, sier Jensen.

VELGER FOR FOLK

Storebrand har en forvaltningskapital på 570 milliarder. Mye av dette er penger som spares til pensjon.

– Det er veldig få som tar bevisste valg med sin pensjonsprofil. Da er det viktig at vi våger å gå foran, og inkluderer bærekraft i disse profilene. Vi optimaliserer profilene til å investere i selskaper som er bedre for klimaet, er mer effektive og har en smartere ressursbruk. Vi mener det er mer lønnsomt for kundene våre over tid. Dette klarer vi uten å ta for stor risiko. Nå ruller vi også ut fond som skal satse på et lavt CO2-avtrykk, såkalt fossilfrie fond. Dette gjør vi uten å øke risikoen sammenlignet med de ordinære fondene. Dette har vi allerede også inkludert som en del av pensjonsprofilene. Det koster ikke særlig mye å ta de gode valgene, og vi tar dem for kundene våre, sier Grefstad.

REELLE KOSTNADER

Dagens finansielle system tar ikke høyde for de reelle kostnadene ved skadelig virksomhet. For hva koster forurensing og klimaendringer samfunnet? Ren luft, forurensing, dumping i havet, forringelse av havmiljøet og drivhuseffekten koster mye penger. Men det er ikke dem som påfører kloden skadene, som betaler. Det gjør vi alle sammen.

– Vi må sørge for at de reelle samfunnsmessige kostnadene havner hos dem som forurenser. Hvis vi får til det, vil endringene som kommer gå mye fortere. Her har finansbransjen en stor potensiell risiko. Det er en fare for at vi driver inn i et område med sektorer som vil bli ulønnsomme og dø. Hvis finansbransjen da er tungt eksponert på disse områdene, vil tapene bli store. Det er en helt annen interesse for dette i finansbransjen nå. De store pensjonsforvalterne og kapitaleierne ser hva som kommer. Likevel må vi være utålmodige, sier Grefstad.

– Finansbransjen spiller en avgjørende rolle for å synliggjøre og forsterke trendene innen klimaendringer og det biologiske mangfoldet. Men vi burde ha strengere reguleringer og krav til finansbransjen for at den skal måtte ta høyde for klimarisikoen og å ansvarliggjøre investeringene på en helt annen måte enn i dag, sier Jensen.

OLJEBRANSJENS ANSVAR

Norge er et oljesmurt land, og det er fare for at den grønne bølgen vil kunne ramme økonomi og arbeidsplasser hardt. Derfor ble det lagt merke til da Statoils konsernsjef, Eldar Sæther, i begynnelsen av november gikk ut og frontet at oljeselskapet skal bruke 800 millioner kroner på en CO2-satsing.

– Det er et viktig signal, og det er spennende at Statoil bruker sin kompetanse og ressurser på fornybarområdet. Vi må anerkjenne dem som har vilje og evne til å endre seg. Dette kan være en wake-up-call for bransjen og dem som vil ri CO2-bølgen så lenge som mulig, sier Grefstad.

– Dessverre møter han nok fremdeles mye motstand i sin egen næring. Samtidig er det overraskende at det ikke er flere som er inne på samme spor. For signalene er klare. Fossil energi er på vei ned. Ny teknologi gjør store satsinger på dette feltet til en utopi, og dette må også våre hjemlige politikere ta inn over seg. For endringene kommer mye fortere enn vi tror. Statoil og andre har anslått at elbiler vil være konkurransedyktige fra 2020. Likevel investerer de i oljeleting og utvinning som om el-en ikke utkonkurrer fossilt drivstoff før 2040. Er det virkelig noen som tror at det tar oppimot 20 år å rulle ut ny teknologi i dag? Dette er ting både næringsliv, politikere og finansbransjen må ta inn over seg, sier Jensen.

TJENE PENGER

Foreløpig er det en ganske stor skepsis til om det er mulig å tjene penger på miljøvennlige investeringer. Dette gir seg uttrykk blant annet ved at oljefondet ikke har mandat til å gå inn i fornybar energi.

– Jeg tror det kommer. Fornybart er en bransje som er på vei opp og med et enormt vekstpotensial. Det er også en bransje som er langsiktig. Det ville være det glade vanvidd å la denne muligheten gå fra oss, sier Jensen.

Grefstad mener på sin side at mange av dagens økonomiske modeller er avleggs i møtet med det grønne skiftet.

– Vi får ikke med alle risikoaspektene, modellene er for snevre og tilbakeskuende. Da fanger man ikke opp nye trender og tendenser. Klimarisiko er eksempelvis ikke med. Vi må se mye mer på samfunnet og fremtiden. Men det går an å se på Paris-avtalen og de målsetningene som ble satt der, og ut fra dette se på hvilke næringer som vil blomstre og hvilke som vil måtte pakke sammen over tid. Det skal investeres ekstremt mye penger, bare verdens pensjonsfond inneholder 40 000 milliarder dollar. Hvor de pengene plasseres vil være ekstremt viktig, og da trenger vi analyser som gjør at pengene investeres fremtidsrettet, avslutter Grefstad.