Daglig leder Lasse Meholm i konsulentselskapet Finansit AS mener bankene står overfor store omstillinger og i fare for å tape betydelige forretningsvolumer til nye aktører som driver betalingsformidling ved hjelp av kryptovaluta, e-penger og blokk-kjedeteknologi. 

Tekst: Svein-Thore Gran Foto: Sjur Anda 

Meholm har tidligere vært ansatt både i Nordea og DNB innen den digitale transformasjonen og ny teknologi. Han mener bankene har seg selv å takke for at det nå kommer mange aktører basert på kryptovaluta, e-penger og blokk-kjedeteknologi som gjør at tradisjonelle bankers infrastruktur for pengeoverføringer, fremstår som både treg og kostbar.  

GREED IS GOOD 

Han minner om bakgrunnen for at Satoshi Nakamoto lanserte ideen om bitcoin på halloweendagen i 2008. Det var etter at finanskrisen var et faktum i USA, og altså etter at ni millioner amerikanerne hadde mistet jobben og fem millioner amerikanerne var blitt kastet ut av husene sine. Dette var et resultat av den såkalte subprime-krisen som skyldtes at finansinstitusjonene ga lån til mennesker som var helt ute av stand til å betjene dem. Folk var med andre ord fly forbannet på bankene. 

– Bankene var grådige, og de hadde medarbeidere som var grådige og utelukkende var drevet av egne bonuser gjennom å selge lån. Dette førte til tap av tillit og at noen begynte å se på hvordan man kunne lage et finansielt system med pengeoverføringer utenfor det etablerte finansielle systemet. Derfor er bankene skyld i at bitcoin kom til verden, og har laget ris til egen bak, sier Meholm.   

UTSATT FOR SJOKK 

Spoler vi raskt frem til 2019, er de etablerte bankene og deres infrastruktur for betalingsoverføringer i ferd med å bli utsatt for et sjokk og svært utfordrende konkurranse nettopp fra forbedrede utgaver av digitale valutaer og blokk-kjedeteknologi. Dagens løsninger i betalingsinfrastrukturen til de etablerte bankene, er både dyre og pengeoverføringer tar lang tid, mener Meholm.  

Bankene var grådige

I gjennomsnitt koster det kundene syv prosent av transaksjonsbeløpet, og overføringer mellom land tar ofte tre dager. I fjor utgjorde gebyrene kundene måtte betale, 500 milliarder kroner. Bankene binder også opp store beløp for å få betalingssystemet til å fungere. 

Riktignok er det forbedringer på gang for å øke hastigheten på overføringene med SWIFT gpi, men vi snakker fortsatt om timer og dager før pengene er flyttet fra avsender til mottaker. 

– Derfor vil tradisjonelle banker gjøre bruk av kryptovaluta for å få hastigheten opp og kostnadene for seg selv og kundene ned, fortsetter han.  

Det kan gjøres ved å veksle om beløpet som skal overføres i såkalte stablecoins. Stablecoin er en digital mynt med en fast kurs mot en vanlig valuta (kalles fiat valuta) for eksempel USD, Euro, GBP eller norske kroner. Dermed vil alltid overføringsbeløpet ha en konstant verdi i eksempelvis dollar. Før beløpet havner på mottakerens konto, veksles det om til ønsket valuta i det landet vedkommende befinner seg i.  

På denne måten skjer overføringen til en bagatellmessig kostnad i forhold til dagens nivå. I tid snakker vi om 30 sekunder og ikke 30 timer eller flere dager. Det er også slik at det alltid er dekning i banksystemet for det beløpet som overføres.  

– Bruk av kryptovaluta og blokk-kjedeteknologi er dermed både en mulighet og en trussel for de tradisjonelle bankene og det etablerte systemet for pengeoverføringer. For når bankene bruker stablecoins for å gjøre overføringer, er jo kundene fortsatt i deres økosystem som de er i dag. 

VIPPS UTEN BANK 

Men det er også en mulighet for at kunder vil ordne pengeoppgjør og overføringer seg imellom helt uten at banker er involvert.  

Det kan de som vil overføre penger, gjøre ved å veksle til seg coins fra for eksempel Libra som er frontet av Facebook. Det vil man kunne gjøre i mobilappliksjoner som ser ut som Vipps. Da vil man kunne sende libracoins på samme måte som man sender bilder i dag.  

– Transaksjonen tar bare noen sekunder, og kostnaden for brukeren i penger er svært lav eller tilnærmet null. Teknologien bak Libra kan håndtere 200 000 transaksjoner i sekundet, og det er mer enn Mastercard og Visa til sammen på verdensbasis. Dette har de fått til ved å lage sin egen blockchainløsning. Libra er også en stablecoin, så verdistabiliteten er ivaretatt. Så nå snakker vi om et system som bankene ikke vil klare å håndtere, verken når det gjelder volum, tid eller kostnader. 

Selv om Libra har fått en del skudd for baugen, er Meholm 99 prosent sikker på at systemet vil lykkes, gitt at det får orden på global digital identitet.  

GIGANTER KONTRER 

Store banker har begynt å lage sine egne stablecoins for at kundene skal kunne betale til hverandre. Det betyr at pengene går mye raskere og billigere mellom betaler og mottaker i kryptoverdenen enn de gjør i bankenes nåværende infrastrukturer. Nå har Deutsche Bank fått lov å bli med JP Morgan og Wells Fargo som har lansert sine egne coins. Dette er store globale banker med mer enn hundre tusen ansatte og hundrevis av millioner kunder. 

– Når disse kjempebankene begynner å utvikle sine egne kryptovalutaer og infrastrukturer for betaling, så starter de garantert ikke i Norge, men i store befolkningsrike land i Sør-Amerika og USA der mange ikke stoler på banken sin og synes de er noen tjuvradder som tar seg fett betalt for enkle tjenester. Det er først når de har fått stort volum at de kommer til å ta seg en sveip innom Norge.  

Meholm spår det han kaller «mellom barken og veden–banker» som DNB som er store i Norge og Norden, men knøttsmå i verden, som vil få de største utfordringene fra den internasjonale konkurransen på betalingsformidling.  

– Mister de store bankene betalingsinfrastrukturen, så mister de lett resten av forretningen knyttet til dette området også. Da vil de mindre og ofte lokale sparebankene som har et svært nært forhold til kundene sine, ha en fordel fordi de har større lojalitet fra kundemassen. Blant annet fordi små banker ofte er viktige aktører for å få lokalsamfunn til å fungere, for eksempel fordi de sponser idrettslag eller andre aktiviteter som oppfattes som viktige.  

Transaksjonen tar bare noen sekunder

Han tror likevel ikke endringen som vil komme i bankenes betalingsformidling, isolert sett vil føre til færre ansatte i bankene.  

– Jeg tror ikke det blir færre ansatte i bankene av dette, men mange kommer til å gjøre andre ting enn i dag, og de må tilegne seg annen og mer digital kompetanse.  

DNB har fått denne artikkelen til gjennomsyn for et tilsvar til de påstandene som fremsettes. Banken ønsker ikke å kommentere påstanden om at endringer i markedene for betalingsformidling kombinert med bankens størrelse og lojalitet blant kundene, gjør at den vil få utfordringer med å møte konkurransen fra internasjonale aktører i og utenfor dagens bankvesen.