KRONIKK: Finansiell rådgivning handler hovedsakelig om å skape avkastning. En finansrådgiver måles både av sine kunder og sine ledere på hvorvidt han har skapt merverdi for sine kunder. Det handler kort sagt om å tjene penger for kunden. Bærekraft og moralske argumenter brukes og måles i svært liten grad. Selv om ansvarlighet og bærekraft har et stort bedriftsinternt fokus i mange finansvirksomheter, er det sjeldent overført i kvantitative mål, KpIer eller andre styringssystemer. Det er derfor ingen overraskelse at bærekraft og ansvarlighet ikke er en større del av bankrådgivernes arbeidshverdag.

Bankrådgivere har i møtet med kunden stor mulighet til påvirkning, om enn med mange begrensninger og krav til transparens, åpenhet og dokumentasjon. Hvorvidt disse mulighetene utnyttes, handler om individuelle faktorer hos rådgiveren som motivasjon og holdning til ansvarlighet og bærekraft. Videre om det oppleves som en del av jobben, og hvorvidt man opplever å ha tilstrekkelig kompetanse om temaet. Det er i dag et mindretall som diskuterer forbrukermakten eller kundenes påvirkningspotensial ved investeringsrådgivning. Et spennende eksempel kommer fra Nordea, hvor følgende eksempel er brukt i kundemøtet:

”Se for deg en familie på fire, som gjør alt «riktig» når det gjelder å spare miljøet for CO2 utslipp; De har ikke bil, spiser ikke kjøtt, resirkulerer osv. Dette vil spare miljøet for fire tonn CO2.

Hvis den samme familien sparer i fond som kan påvirke bedriftene gjennom generalforsamlinger og i styrer, til å være mer ansvarlige og dermed slippe ut mindre CO2, vil besparelsen være på 20 tonn CO2 (Nordea, møte 4.4.2016).”

Mange bankkunder undervurderer hvilken effekt privatøkonomien kan ha på klimaet. Selv om man har liten kunnskap om ansvarlige fond, forventer man en høy grad av ansvarlighet i sine investeringer. Dette gir finansansatte mulighet til å stimulere etterspørselen av ansvarlige fond. Ved å bruke enkle teknikker for å påvirke kundens valg, kan volumer økes på bekostning av tradisjonelle fond.  Nøkkelen ligger i å tydeliggjøre effekten av ansvarlige investeringer, systematisere ansvarlighet inn i kundesamtalen, bruke nære historier og ha verktøy for sammenligning av ansvarlighet og avkastning. Da kan man skape god, finansiell avkastning på en forsvarlig måte. Her kan bankrådgivere på alle nivåer spille en stor rolle. I møtet med kunder kan man få til endring, som ikke bare er i tråd med god rådgivningsskikk men også bidrar til en grønnere fremtid. Det gir meningsfulle muligheter for finansansatte.

Merkeordninger og ratinger gjør det enklere å sammenligne fond både på finansielt og etisk grunnlag. Merkeordninger vil være nyttige verktøy for finansansatte, men også for bevisste kunder. Morningsstar er en anerkjent informasjonsleverandør i fondsmarkedet og lanserte i vår en bærekraftsrating. Storebrand og Skandiabanken har i dag egne ratinger og merkeordninger. Det jobbes også med svanemerking av fond, og Fair finance Guide er under lansering i Norge.

Både hos kunder og bankrådgivere er det liten bevissthet knyttet til forståelsen av muligheten til å påvirke næringsliv og samfunn gjennom sparepenger. Ansvarlige fond er ofte gjenstand for diskusjoner knyttet til lav etterspørsel, høy risiko, lavere avkastning og dyre kostnader.

De fleste av oss er ikke likegyldige til hvordan avkastning blir skapt. Jeg tror det handler om at man som kunde og forbruker har vanskelig for å se konsekvensene av de valg man tar –  i det store bildet. «Alt henger sammen med alt» blir det sagt. Ved å fortelle historien om avkastning på en annen måte til kundene, kan avkastning med ansvar vokse fordi man i økende grad kan dokumentere sammenhenger mellom bærekraft og lønnsomhet. For bankrådgivere handler det om å vaske av seg (det ufortjente) grådighetsstempelet, og skifte til grønt…

 

Nanna Ringstad
Spesialrådgiver i Finansforbundet

 

Kronikken er basert på prosjektoppgaven «Kan endret ansvarsforståelse i finans skape et større marked for ansvarlige fond?», skrevet som en del Executive master-programmet Grønn Vekst på BI i 2016.