I 2006 brukte regjeringen tvungen lønnsnemnd for å avslutte streiken i finansnæringen. Det ville neppe skjedd i dag. ILO kritiserte regjeringen for brudd på streikeretten. 

Tekst: Svein Åge Eriksen Arkivfoto: Dag Ivarsøy

Organisasjonsfriheten og retten til arbeidskamp er vernet i flere folkerettslige konvensjoner som Norge er bundet av. De mest sentrale er ILO-konvensjonene nr. 87 og nr. 98 og Den reviderte europeiske sosialpakt. Ifølge ILO er inngrep i retten til arbeidskamp som hovedregel bare forenlig med prinsippene for organisasjonsfrihet når liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller av befolkningen settes i fare. I 2008 konkluderte ILO med at regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd var et brudd på streikeretten i finansnæringen. Også Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) fikk kritikk av ILO for sin opptreden. 

 STREIKEN I 2006 

Det går svært lang tid mellom hver gang Finansforbundet går til streik for å sette makt bak kravene i et tariffoppgjør. Sist gang det skjedde var i 2006. Forhandlingsrett på tjenestepensjon og personalforsikringer var utgangspunktet den gangen. Da partene verken kom til enighet i de frivillige forhandlingene eller i meklingen var det til slutt ingen vei utenom streik. 6 020 ansatte i forsikring ble tatt ut fra 1. juni. Med virkning fra 12. juni ble det varslet opptrapping for 1 573 medlemmer i 76 banker. Fra samme dato varslet samtidig FA lockout for Finansforbundets øvrige 15 000 medlemmer. 

Arbeidsgiverne spekulerer ikke i bruken av tvungen lønnsnemnd

 Etter flere runder med tvungen mekling, grep regjeringen til slutt inn med tvungen lønnsnemnd søndag 11. juni 2006. Daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen i Regjeringen Stoltenberg II informerte partene om at de ville fremme forslag om tvungen lønnsnemnd og at partene derfor måtte gå tilbake på arbeidsplassene. Regjeringen definerte finansnæringen som en samfunnskritisk næring og fikk støtte for sitt syn hos Norges Bank og Finanstilsynet. Vedtaket utløste mektig harme i forbundet som hevdet at medlemmene i praksis var fratatt streikeretten.  

SPEKULERER IKKE

En av dem som fulgte dramaet på nært hold var tidligere YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Han har de siste seks årene vært direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. I 2006 mer enn antydet Kvalheim at arbeidsgiverne nærmest spekulerte i at regjeringen griper inn tvungen lønnsnemnd hvis det ikke ble oppnådd enighet rundt forhandlingsbordet. I dag ser han litt annerledes på dette.  

 – Mitt inntrykk er at arbeidsgiverne ikke spekulerer i bruken av tvungen lønnsnemnd. I Spekter gjør alt vi kan for å finne løsninger gjennom forhandlinger og mekling. Det er absolutt ingen ønsket situasjon at det blir en konflikt som ender opp hos Rikslønnsnemnda. Derfor legger vi ned store ressurser for å komme til enighet. Men det er jo gjerne slik at arbeidstakerne og arbeidsgiverne har ulike utgangspunkt i tarifforhandlingene, sier Kvalheim til Finansfokus.  

Han viser til at i dag blir de aller fleste tariffoppgjørene løst gjennom frivillige forhandlinger eller tvungen mekling. Fra den første loven om lønnsnemnd ble vedtatt i 1952, har regjeringen kun benyttet tvungen lønnsnemnd 150 ganger eller ca. to ganger i året. Den nylige avsluttede streiken i helsesektoren er et eksempel på dette. Her grep regjeringen til slutt inn med tvungen lønnsnemnd etter at over 800 ansatte i helseforetakene hadde streiken i tre uker for å få pensjonsopptjening fra første krone, også for deltidsstillinger.  

 – I Spekter ønsker vi aldri at regjeringen skal bruke tvungen lønnsnemnd for å stanse en lovlig arbeidskonflikt. Vi inngår gjerne forhåndsavtaler med motparten om hvilke funksjoner som ikke skal omfattes av plassfratreden. Å oppfordre oss til å søke dispensasjoner mens streiken først er et faktum, mener vi er feil. Streiken er arbeidstakernes ansvar. Arbeidsgiver kan ikke overlate ansvaret for driften til en streikekomité, understreker Tore Eugen Kvalheim. 

NYTTIG LÆRDOM 

Han peker på at ILOs kritikk av regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd i finansnæringen i 2006 kan ha gitt nyttig lærdom.  

 – Nå ser vi at regjeringen er nøye med å hente inn faktainformasjon når det gjelder mulige skadevirkninger i pågående arbeidskonflikter, spesielt hvis det kan være fare for liv og helse eller at en streik vil gi store samfunnsmessige konsekvenser. Rollefordelingen mellom Helsedirektoratet som innhenter fakta og gir en vurdering, og Arbeids- og sosialdepartementet som avgjør bruk av tvungen lønnsnemnd, er blitt tydeligere.

– Tror du regjeringen ville brukt tvungen lønnsnemnd i dag dersom det ble en ny streik i finansnæringen?

– Med utgangspunkt i den jobben jeg hadde som YS-leder, så mener jeg at det ville vært vanskeligere for regjeringen å gripe inn med tvungen lønnsnemnd dersom det skulle bli en ny streik i finansnæringen. Det kontantløse samfunnet rykker stadig nærmere og dermed er det ikke sikkert at finansnæringen er så samfunnskritisk at det kan forsvares å bruke tvungen lønnsnemnd, sier Kvalheim.

FAKTA: ILO 100 ÅR

I år fyller Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO 100 år. ILO er FNs vaktbikkje i arbeidslivet. ILO arbeider med å sikre arbeidstakernes rettigheter over hele verden. Finansfokus har nylig publisert to artikler om ILO: 

Fattigdom og uro skapte ILO 
https://www.finansfokus.no/finansfokus/2019/08/20/fattigdom-og-uro-skapte-ilo/ (20. aug.) 

Viktigere enn noen gang å være organisert
https://www.finansfokus.no/finansfokus/2019/08/21/viktigere-enn-noen-gang-a-vaere-organisert/ (21. aug.)