Nå kan de seks store regionsparebankene i Norge slippe jubelen løs: De blir likevel ikke definert som systemviktige. Det har Finansdepartementet bestemt helt i tråd med innspillene fra Finansforbundet og finansnæringen.  

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Sjur Anda 

Hvert år kommer Finanstilsynet med forslag til hvilke banker som bør defineres som systemviktige ut fra bestemte kriterier. Dette er banker som får strengere krav til å bygge kapital som en buffer mot dårlige tider. Problemer i én systemviktig bank vil kunne føre til problemer i hele det finansielle systemet.  

I dag er det bare DNB og Kommunalbanken som er definert som systemkritiske banker, men i fjor kom Finanstilsynet enda en gang med forslag til regionkriterier som også ville definert disse seks regionsparebankene som systemviktige: SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SMN, Sparebanken Sør, SpareBank 1 Østlandet, SpareBank 1 SR-Bank og Sparebanken Vest. Dette ville ført til at regionsparebankene ville fått strengere kapitalkrav og svekket evne til å tilby kreditt i lokalsamfunnet med de store konsekvensene det kunne fått for bedriftene og de ansatte. Derfor protesterte bankene høylytt mot forslaget.  

Etter forslaget ville også de seks store regionsparebankene blitt identifisert som systemviktige på linje med DNB og Kommunalbanken, basert på markedsandeler i enkeltregioner. Finanstilsynet fremmet et lignende forslag 19. oktober i fjor, som departementet sendte ut på høring til 22. februar i år. Her kan du lese Finansforbundets høringssvar.  

Departementet mener at systemviktighet fortsatt bør vurderes på nasjonalt nivå, og legger derfor ikke opp til å endre kriteriene for identifisering av systemviktige banker, heter det i en pressemelding.  

EN GLEDENS DAG

– Dette er en gledens dag. Nå kan vi fullt ut konsentrere oss om den viktige jobben vi har med å tilby det lokale næringslivet den kapitalen de trenger for vekst og utvikling. Nå har en stor byrde blitt løftet av våre skuldre og jeg føler meg mange kilo lettere, sier hovedtillitsvalgt Jan Erling Tobiassen i Sparebanken Sør.  

Sammen med administrerende direktør Geir Bergskaug og de andre regionsparebankene har de skrevet leserinnlegg i lokalpressen og kjempet en lang kamp. Nå har de fått lønn for strevet og fått full støtte fra Finansdepartementet. Finanstilsynets nye regionmodell for beregning av hvilke banker som skal være systemviktige er skrinlagt. 

– Det hadde ikke hørt noen steder hjemme at vi som en mellomstor regionsparebank skulle få de samme kapitalkravene som DNB som tar en helt annen risiko. Dessuten er vi heller ikke en IRB-bank (se fakta i slutten av artikkelen) og derfor ville vi blitt hardt rammet dersom Finanstilsynets forslag hadde blitt gjennomført. Men heldigvis gikk det vår vei og nå kan vi ta et lite glass champagne på direktørens kontor, smiler Tobiassen. 

 Direktør for bank og forsikringstilsyn i Finanstilsynet, Ann Viljugrein konstaterer at departementet ikke følger tilsynets anbefaling. Utover det har hun ingen kommentar. 

FAKTA
Systemviktige banker
En bank kan kalles systemviktig dersom det er sannsynlig at store finansielle eller operasjonelle problemer i banken vil føre til finansiell ustabilitet – eller med andre ord, alvorlige forstyrrelser i det finansielle systemet. Forstyrrelser i det finansielle systemet fører til problemer i realøkonomien, for eksempel fordi betalinger stopper opp eller bankene ikke lenger vil yte lån. (Kilde: Norges Bank). 

IRB – kredittrisiko 

Kredittrisiko er den viktigste risikotypen i foretakenes beregningsgrunnlag. Dette skjer ved å vekte utlån med motpartens antatte risiko, og kan fastsettes etter to metoder: standardmetoden og interne målemetoder (”internal-ratings-based approach”- IRB). (Kilde: Finanstilsynet).