Finansminister Siv Jensen vurderer nå helheten i kapitalkravene til norske banker på nytt. Målet er å hindre uønskede svekkelser av kapitalnivået som er bygget opp etter den internasjonale finanskrisen.

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Rune Kongsro

Norskregulerte banker har strengere kapitalkrav enn utenlandske filialbanker med virksomhet i Norge. Dette har finansnæringen gjentatte ganger tatt opp med Finansdepartementet og politikerne på Stortinget, så langt uten resultat. Men nå er det mye som tyder på at næringen får gehør både hos politikere og i departementet.

En av dem som har engasjert seg er stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal (Ap). Hun har skrevet brev til Stortingets presidentskap og vil gjerne vite hvorfor det er en svært ulik innretning av kapitalkrav for de norskregulerte bankene og de utenlandske filialbankene med virksomhet i Norge. I tillegg vil hun vite hvordan finansministeren mener dette påvirker de norske bankenes konkurransekraft. I svaret fra Siv Jensen er det flere gode nyheter for norskregulerte banker.

KLAR ULEMPE

– Etter at nye kapitalkravsregler trådte i kraft i EU i 2014 har kapitalkravene for norsk­regulerte banker og utenlandskregulerte filialbanker som opererer i Norge utviklet seg svært forskjellig. Norske banker er pålagt vesentlig strengere krav, særlig for utlån til norsk næringsliv, noe som har bidratt til at de har tapt markedsandeler. De utenlandske filialbankene – i hovedsak nordiske storbanker – står nå for nær 40 prosent av utlånene til norske bedrifter. Det betyr altså at en betydelig andel av kredittvirksomheten i Norge i hovedsak reguleres fra utlandet – og ikke av norske myndigheter. Med ventet EØS-tilpasning i andre halvår i år skulle man forvente at denne skjevreguleringen ville bortfalle, men det er varslet nye, motvirkende tiltak fra norske myndigheter (Finanstilsynet), som ikke vil omfatte de utenlandske filialbankene, skriver Lyngedal.

Hun viser til ulike analyser og forskning som konkluderer med at norsk økonomi blir mer sårbar ettersom utenlandske filialbanker typisk trekker seg ut ved negative forstyrrelser i internasjonal økonomi. Den store forskjellen i konkurransevilkår i ett og samme marked er problematisert av Konkurransetilsynet. Norges Bank har påpekt at «skal norske myndigheter enhver tid opprettholde nasjonalt styringsrom over det norske finansmarkedet, er det avgjørende at andre land anerkjenner norsk regulering på de områdene hvor det europeiske regelverket gir rom for nasjonale forskjeller.» Særlig er ulike kapitalkrav i de nordiske landene en konkurranseulempe for norske banker.»

25 PROSENT MARKEDSANDEL

I sitt svar peker finansminister Siv Jensen på at utenlandske banker har økt sin tilstedeværelse i Norge betydelig etter at EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Dette har skjedd gjennom både oppkjøp, fusjoner og organisk vekst. Samlet hadde de utenlandske bankene i Norge en markedsandel på knappe 25 prosent ved utgangen av 2018.

De utenlandske bankenes andel i markedet for lån til personkunder var 19 prosent. De utenlandske bankene har lenge hatt en nokså stabil andel av dette markedet, mens mindre norske spare- og forretningsbanker har vunnet terreng.

Ulike kapitalkrav i de nordiske landene en konkurranseulempe for norske banker

I markedet for lån til ikke-finansielle foretak hadde de utenlandske bankene en markedsandel på 37 prosent. Andelen har økt med nesten fire prosentpoeng de siste fem årene, men er fortsatt lavere enn for et tiår siden. I 2018 hadde norske banker en utlånsvekst på over 8 prosent i dette markedet, som er betydelig høyere enn i tidligere år, mens veksten hos de utenlandske bankene falt til under 2 prosent.

– Jeg mener at norske banker har klart seg godt i konkurransen med utenlandske aktører både i personkunde- og foretaksmarkedet, og har et godt utgangspunkt for å møte konkurransen også i årene som kommer, skriver finansministeren.

MÅ TÅLE TAP

– Kapitalkrav sikrer at bankene har evne til å tåle tap uten å måtte innskrenke utlåns­virksomheten eller i verste fall gå over ende. Etter den internasjonale finanskrisen var Norge blant landene som raskest økte kapitalkravene i tråd med internasjonale anbefalinger og nye EU-regler. Det var mulig på grunn av et godt utgangspunkt i bankene og god utvikling i norsk økonomi. Det gjenspeiler også en politisk prioritering av trygghet i finanssektoren, blant annet basert på erfaringene fra den norske bank­krisen på 1990-tallet, som hadde meget alvorlige konsekvenser for norsk økonomi. Norske banker er i dag blant de mest solide og lønnsomme i Europa. Den økte kapitalen i norske banker de siste årene tilsier at bankenes evne til å håndtere et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi har blitt styrket, skriver finansminister Siv Jensen.

Norske banker er i dag blant de mest solide og lønnsomme i Europa

I dag er kapitalkravene for banker er høyere i Norge enn i mange land rundt oss. Når EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV senere i år tas inn i EØS-avtalen, vil departementet tilpasse to sentrale elementer i kapitalkravsberegningen til EUs regler. Da vil finansministeren innføre SMB-rabatten, som vil senke kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter. I tillegg vil Finansdepartementet oppheve det såkalte Basel I-gulvet. Dette gulvet har sikret at banker som bruker interne risikomodeller for å beregne kapitalkrav, ikke har fått uforsvarlig lave krav.

Endringene innebærer at soliditetstallene for norske banker blir mer sammenlignbare med tallene for utenlandske banker, men vil også føre til at mange banker reelt sett får lavere krav enn i dag.