Bank- og finansansattes innsats mot hvitvasking øker antallet rapporter om mistenkelige transaksjoner sterkt. I fjor rapporterte bankene inn 6 884 mistenkelige transaksjoner en økning på 22 prosent fra 2017.

Tekst: Svein-Thore Gran  

Økokrim utarbeider statistikk over hvor mange mistenkelige transaksjoner som innrapporteres. Den viser at det er en betydelig økning i innrapporteringer fra banker, meglerforetak og virksomheter som driver med betalingsformidling. (se grafikk). Fra bankene har antallet innrapporterte tilfeller økt med 22 prosent fra 2017 til 2018 og hele 73 prosent sammenlignet med 2014. 

Økokrim ser en klar sammenheng mellom økningen i volumet og at det jobbes bedre og mer målrettet for å bekjempe kriminalitet i form av hvitvasking. 

Førstestatsadvokat i Økokrim og avdelingsleder i Enhet for finansiell etterretning, Sven Arild Damslora, ser flere forklaringer på den kraftige økningen, blant annet den nye hvitvaskingsloven som trådte i kraft i fjor. 

– For det første satte arbeidet med ny hvitvaskingslov søkelys på dette området og hva som må til for å bekjempe hvitvasking. Men også det internasjonale fokuset forårsaket av store saker som den i Danske Bank, og nå i det siste Swedbank, har bidratt til økt oppmerksomhet og innsats for bankenes del, sier Damslora. 

PRESS PÅ MEGLERE 

Damslora mener det stiller seg noe annerledes med meglerforetak, da de har ligget etter bankene i arbeidet med hvitvasking. 

– Nå det gjelder meglere er nok tallene et resultat av et tydelig signal fra myndighetene om at oppmerksomheten mot hvitvasking måtte økes betydelig. Både Finanstilsynet og Økokrim har bedt om større innsats mot dette området, sier han. 

FLINKERE MEDARBEIDERE 

Bedre organisering og mer kompetanse blant ledere og ansatte som er blitt flinkere til å prioritere og følge opp mistenkelige transaksjoner er også et viktig bidrag til flere transaksjoner kommer under lupen og blir rapportert. 

– Volumet av rapporterte transaksjoner tilsier at det jobbes bedre og at kvaliteten på arbeidet er blitt hevet, sier Damslora. 

IKKE I MÅL 

Men det er et stykke igjen før Norge nærmer seg målet når det gjelder bekjempelse av hvitvasking i betydning at antall straffesaker og domfellelser er på et naturlig nivå. Damslora viser til den mellomstatlige organisasjonen FATF – Financial Action Taskforce – i Paris som mener Norge kan gjøre mer for å avdekke og rettsforfølge hvitvasking. 

– FATF har påpekt at Norge har noen utfordringer og har et betydelig potensial for å ta ut flere hvitvaskingssaker. Vi er nok ikke helt i mål med denne utfordringen ennå, sier avdelingslederen i Økokrims Enhet for finansiell etterretning, Sven Arild Damslora. Det er hans enhet som overtar ansvaret for meldingene og videreformidler relevant informasjon til blant annet Politiets Sikkerhetstjeneste og andre lands kontrollorganer om de mistenkelige transaksjonene. 

LAV TERSKEL 

Torill Kjøs i Nordea i Norge fortalte tidligere i vinter til Finansfokus hvordan Nordea arbeider for å oppdage mistenkelige transaksjoner: 

– Vi er lovpålagt å overvåke alle våre transaksjoner. Signalene fra Økokrim er at de ønsker at det skal være lav terskel for det vi sender til dem, og vil heller ha for mange MT-meldinger (Melding om mistenkelig transaksjon) enn for få. De får mange brikker fra ulike aktører. Selv om noe kan se relativt uskyldig ut, kan det passe inn i et større puslespill hos dem, sa Torill Kjøs, leder av Money Laundering Reporting Officer Team i Nordea i Norge.  

ALARMSIGNALENE  

Det er hvitvaskingslovens paragraf 17 som regulerer hva som er en mistenkelig transaksjon, og det skal ikke mye til før undersøkelsesplikten inntrer. Det kan være transaksjonen i seg selv som fremstår mistenkelig, kundens økonomiske stilling eller en kombinasjon av disse forholdene. Typiske bevegelser som bør tiltrekke seg oppmerksomhet er: 

• Transaksjonene synes å mangle et legitimt formål. For eksempel at en større sum splittes i flere mindre summer, for så å smales igjen på en ny konto. 
• Transaksjonen er usedvanlig eller kompleks, eller uvanlig i forhold til kundens kjente forretningsmessige eller personlige transaksjoner. Det er følgelig nødvendig at banker og finansinstitusjoner har god kjennskap til den enkelte kunde. 
• Transaksjonen foretas til eller fra en kunde i et land eller område som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. 
• Transaksjonen har en uvanlig karakter. Det kan være rask og ekstraordinær nedbetaling av lån med kontanter, store innvekslinger av gamle pengesedler som er i ferd med å bli ugyldige, eller generelt store kontanttransaksjoner. 

Kilde: Liste over eksempler på mistenkelige transaksjoner er hentet fra www.hvitvasking.no et nettsted fra Finanstilsynet og Økokrim.