I fjor ble norske bankkunder og banker forsøkt svindlet for milliardbeløp, men, men ofte blir sakene henlagt av politiet. Nå krever bransjen handling. 

Tekst: Siri Gjelsvik Foto: Tommy Ellingsen 

– Nettsvindel er et samfunnsproblem. Det må behandles på systemnivå, og ikke som en rekke enkeltsaker om folk som har vært naive.  

Det sier Thor-Christian Haugland, konserndirektør for kommunikasjon og bærekraft i SpareBank 1 SR-Bank. Ukentlig oppdager banken at kunder er i ferd med å bli, eller har blitt utsatt for nettsvindel. En av dem har han snakket mye med. «Kåre» lot seg lure av investeringssvindel, i håp om å gjøre raske penger. Særlig menn lar seg friste av dette. En annen utbredt svindelform er såkalt «love scam», hvor oftest kvinner lokkes til å overføre penger til det som viser seg å være kun en fiktiv kjæreste. Ikke sjelden opplever banken at kundene nekter å innse at de blir lurt. Dersom banken stopper overføringen, bruker de i  stedet kredittkort eller tar ut penger og overfører via andre tjenester.  

– Det er ikke usannsynlig at det er en sammenheng mellom aktørene som står bak disse svindelformene, sier Haugland.  

VERDIFULL INNSIKT

Kontakten med «Kåre» gjør inntrykk på ham, både på et menneskelig plan, og fordi han får et innblikk i hvordan den svindlede møtes, av politi, påtalemyndigheter og av folk flest. 

– Den gjengse oppfatning er at dette er en som har vært naiv, en som har latt seg lure, en som burde visst bedre, en som må bære ansvaret selv. Jeg ser jo også det; her burde alarmklokkene til «Kåre» ringt både en og flere ganger. Men svindlerne er profesjonelle og trent opp i manipulasjon, og stadig flere lar seg lure. Våre kunder ble lurt for om lag 50 millioner kroner i fjor. Det er penger som går til å styrke kriminelle nettverk i utlandet, som dermed vokser seg enda sterkere, og blir enda vanskeligere å ta, sier Haugland. 

FEM MILLIARDER

– I 2018 ble DNB og DNBs kunder forsøkt bedratt for til sammen en milliard kroner, sier Terje A. Fjeldvær, leder for bedragerienheten i DNB. 

– Mange forsøk stanset før det ble initiert en transaksjon. Basert på vår kundemasse antar vi at total angrepssum på denne typen bedragerier vil ligge på mellom tre og fem milliarder kroner totalt for landet, sier Fjeldvær. 

De kriminelle bruker den metoden som skal til for å lure akkurat deg

Han er enig i at det er en forenkling av problemstillingen å si «hvor dum kan man være?»: 

– I mange tilfeller kan enkeltpersoner bli utsatt for bedragerier som objektivt sett virker utenkelig for andre å bli lurt av. De kriminelle bruker den metoden som skal til for å lure akkurat deg. I noen tilfeller lokker de med kjærlighet, i andre tilfeller rask gevinst. Om du ikke faller for dette kan de bruke tekniske hjelpemidler, for eksempel tilgang til din e-post, for å få nok informasjon om deg til at akkurat du kan bli lurt, sier Fjeldvær. 

AVMAKTSFØLELSE

«Kåre» anmeldte etter hvert svindelen. Brevet om at saken var henlagt, var poststemplet samme dag som anmeldelsen ble registrert mottatt. 

– Det mener jeg sier det meste om hvordan holdningen er til dette, sier Thor-Christian Haugland.  

– Det er vanskelige saker, pengene er allerede borte, offeret har selv skyld. Det blir en avmakt rundt det, som i neste omgang bidrar til at problemet bare vokser. Det er den virkelig store bekymringen vi har rundt dette, sier Haugland. 

Når nettsvindel møtes med avmakt, vil problemet bare vokse

Digital kriminalitet anmeldes sjelden. Mindre enn 20 prosent av de som har blitt svindlet, anmelder, ifølge politiets innbyggerundersøkelse. Der går det også fram at dette er blant den typen kriminalitet befolkningen synes politiet håndterer dårligst. Det knyttes til manglende straffeforfølgning av de kriminelle, og at pengene i de fleste tilfellene er tapt.  

– Det er en stor utfordring at det er liten oppdagelsesrisiko og lave straffer dersom man blir tatt og dømt, sier Terje A. Fjeldvær.  

– Vi har generelt et godt samarbeid med flere deler av politiet, men i enkelte saker ser vi at de ikke har tilstrekkelig kapasitet til å etterforske sakene. Vi skulle jo gjerne sett at det ble etterforsket flere saker, samtidig som vi anerkjenner at det kreves internasjonalt samarbeid og store ressurser for å komme i mål.  

ØDELEGGER FOLK

De som svindles, utsettes gjerne for flere typer svindel. Thor-Christian Haugland trekker fram et klassisk eksempel: 

– Når offeret for eksempelvis en investeringssvindel forstår at han har blitt lurt, sender han gjerne en krass mail til sin kontaktperson, som har vært hans fortrolige over lang tid. Så går det litt tid, før han får svar fra en «reklamasjonsavdeling», eller fra «Finanstilsynet i Tyskland», med beskjed om at det som har skjedd er brudd på konsesjonsvilkår. De kan hjelpe ham å få tilbake pengene, men han må betale et gebyr på noen prosent av totalbeløpet, på forhånd. For et fortvilet offer kan det virke fristende å betale 60, 70 eller 80.000 kroner for å få tilbake et par millioner. Når tilbakeføringen så skal gjøres, må man logge på med bruk av BankID på det som framstår som en offentlig side i det landet «investeringsselskapet» har sin base. Dermed får svindlerne det de trenger av tilgang for å komme seg inn i nettbanken. Er man en familie, er det ofte flere felles konti. Resultatet er at siste rest av midler tømmes. Tilbake sitter et menneske helt ribbet og robbet. 

ØNSKER BREDERE DISKUSJON

– Økokrims trusselvurdering påpeker at digitaliseringen gjør det stadig enklere å drive massebedragerier, og nordmenn er attraktive mål for kriminelle. Bedrageri er vesentlig mer utbredt enn anmeldelsesstatistikken viser, og vi har de siste årene sett en stor økning i forsøk på bedragerier. Det er stort potensiale for å forhindre kriminalitet i samarbeid mellom politi og næringsliv, og særlig ved å stanse bedragerirelaterte transaksjoner, sier Terje A. Fjeldvær. 

Thor-Christian Haugland tar til orde for en bredere tilnærming til problemet: 

– Justis, finans, sikkerhet – flere parter må jobbe enda tettere sammen om dette. Utgangspunktet er ikke at det er naive personer som blir lurt, men konsekvensen av at så mange gjør det. Først da tror jeg vi kan nærme oss dette på en måte som hjelper, sier Haugland.