Fortsatt full lønn for sykefravær, mulighet for utvidet egenmelding og bedre muligheter for å drive forebyggende arbeidsmiljøarbeid i bedriftene er noen av punktene i den nye IA-avtalen som trådte i kraft 1. januar.

Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

Like før det gamle året ebbet ut, undertegnet partene i arbeidslivet og regjeringen den nye IA-avtalen for perioden 2019 – 2022. Ved å forebygge sykdom og frafall i arbeidslivet, skal sykefraværet reduseres med 10 prosent i forhold til årsgjennomsnittet i 2018 de fire årene avtalen varer. Over 1 milliard kroner er satt av til ulike tiltak for å nå målene i den nye IA-avtalen.

MÅ AVTALES LOKALT

Ledelsen og de tillitsvalgte i den enkelte bedrift får en nøkkelrolle for å følge opp den nye IA-avtalen. I den gamle avtalen kunne arbeidstakere i IA-bedrifter bruke utvidet egenmelding i åtte dager sammenhengende og totalt 24 dager i løpet av 12 måneder. I den nye avtalen ligger det en sterk oppfordring til partene om å videreføre denne ordningen, men dette bør altså avtales mellom ledelsen og de tillitsvalgte i den enkelte bedrift. Uten IA-avtale i bedriften, kan du bare levere egenmelding for inntil tre kalenderdager om gangen.

Vi må redusere frafallet i finansnæringen

Hovedverneombud Erling Bendiksen i KLP sitter som finansnæringens representant i IA-forum i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Han mener den nye IA-avtalen er en seier for trepartssamarbeidet og gir regjeringen honnør for at de viderefører dette viktige arbeidet. Den nye avtalen gir bedriftene i finansnæringen en unik mulighet til å drøfte og løfte det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i bedriftene.

– Det er store bransjemessige forskjeller på hvordan sykefravær og arbeidsmiljøet følges opp i Norge. I finans har vi heldigvis et lavt sykefravær, men vi har en jobb å gjøre i forhold til å redusere frafallet i næringen. Da tenker jeg spesielt på alle dem som på ulike måter har blitt skjøvet ut av næringen gjennom de mange nedbemanningene. Hvordan hadde situasjonen vært hvis bedriftene i større grad for eksempel hadde tilbudt livslang læring? Det har vært for enkelt å kvitte seg med folk som av ulike årsaker ikke lenger fyller sin stilling.

BEDRE BUNNLINJE

Gjennom mange år som tillitsvalgt og hovedverneombud i KLP vet Erling Bendiksen hvor viktig et godt arbeidsmiljø er i en bedrift. Han vet også at et godt arbeidsmiljø ikke er noe som vedtas, men må skapes gjennom et godt samarbeid med ledelsen på den enkelte arbeidsplass. De bedriftene som lykkes ser resultatet direkte på bunnlinjen.

– Det er så enkelt som at hvis folk trives, så gjør de en bedre jobb. For å trives må du ha riktig kompetanse for å løse dine arbeidsoppgaver. Samtidig må du hele tiden få muligheten til å bygge din kompetanse i takt med de endringene som skjer og bedriftens behov. Det bør lages en kompetanseplan for livslang læring, slik at ingen risikerer å gå ut på dato bare fordi du blir eldre. Her har vi en jobb å gjøre i finansnæringen for å stimulere folk til å stå lenger i arbeid. I dag er det kun et fåtall som jobber til de er 67 år og enda færre som jobber til de er 70.

MILLIARDSTØTTE

I den nye avtalen er det satt av store beløp til ulike tiltak for å redusere sykefraværet og frafallet i arbeidslivet. Bendiksen ser dette som en stor mulighet for finansnæringen til å søke midler til forskning og kompetanseutvikling.

– Kanskje Finansforbundet, Finans Norge og STAMI (Statens Arbeidsmiljøinstitutt) kunne gått sammen om å søke midler til et forskningsprosjekt som kartlegger årsaken til frafallet i finansnæringen og hva som kan gjøres for å få folk til å stå lenger i arbeid? Gjennom lang erfaring med omstilling og digitalisering kunne finansnæringen søkt forskningsmidler og tatt et nasjonalt ansvar for å heve kompetansen på dette viktige området, sier hovedverneombud Erling Bendiksen i KLP.

URØRT SYKELØNN

Dagens sykelønnsordning sto sentralt når den nye IA-avtalen skulle utformes. I dag har alle rett til full lønn for fravær som skyldes sykdom. I den nye IA-avtalen videreføres dagens sykelønnsordning, men partene har mulighet til å diskutere ordningen i avtaleperioden.

– Det er positivt at avtalen åpner for en diskusjon om sykelønnsordningen fremover, sier Finans Norges arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr, som også trekker frem avtalens nye tiltak knyttet til kompetanse som en viktig utvikling av avtalen.

FORBUNDET FORNØYD

Det er YS og de andre partene i arbeidslivet som har signert den nye IA-avtalen for perioden 2019-2022. Avtalen viderefører samarbeidet om forebygging av sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Forbundsleder Pål Adrian Hellman i Finansforbundet er godt fornøyd.

– IA-avtalen er et resultat av trepartssamarbeidet i Norge. Ingen andre land har noe som likner. Det skal vi være stolte over, sier Hellman.

Sykelønnsordningen endres ikke

Han peker på at selv om hovedmålene i IA-avtalen ikke er helt nådd, har avtalen ført til et sterkere fokus på sykefravær og årsaker.

– Det viktigste elementet i den nye IA-avtalen er at sykelønnsordningen ikke endres i avtaleperioden, sier Pål Adrian Hellman.

Her er pengene:

Partene i arbeidslivet er enige om følgende prioritering av ressurser til virkemidler for å oppfylle målene i den nye IA-avtalen som gjelder for perioden 2019 – 2022:

• Ny arbeidsmiljøsatsing 70 mill. kroner i 2019, deretter 50 mill. kroner årlig
• Koordinert arbeidslivstjeneste: Arbeidslivssentrene
• Helse i Arbeid: Arbeidslivssentrene
• Nytt tilskudd til ekspertbistand 50 mill. kroner årlig
• Kompetansetiltak – forsøk 70 mill. kroner årlig
• Bransjeprogrammer, inkludert utvikling, forsøk, følgeevalueringer
  60 mill. kroner i 2019, deretter 80 mill. kroner årlig
• Kunnskapsutvikling, Kunnskapsgrunnlag 21 mill. kroner årlig
• Utvikling kursmodul og utprøving (SKIL) Totalt 2 mill. kroner i 2019-2021
• Opplæring i arbeidsmiljøarbeid: Årlig, dekkes av partene.