Topplederne har endret syn på hvorfor det er så få kvinner i toppen. Det viser en undersøkelse fra CORE – Senter for likestillingsforskning. – Det er nå en mer realistisk forståelse for likestillingsproblematikken, selv om statistikken viser at vi fremdeles har en lang vei å gå både på karrieremuligheter og lønn, sier senterleder Mari Teigen.

Tekst og foto: Sjur Frimand-Anda

I 2000 mente norske toppledere at få kvinnelige søkere var hovedgrunnen til mannsdominans i toppledelsen. De mente det var noe feil med kvinnene; De hadde ikke den rette utdanningen, de rette ambisjonene eller den rette motivasjonen. 15 år senere er dette fremdeles et mye brukt argument, men det har blitt en klar nedgang i dette synet. I 2015 fremheves også for mye rekruttering gjennom uformelle nettverk som en svært viktig grunn.

– Det er skjedd en endring i forståelsen av hva likestillingsproblemet i næringslivet handler om.  Det har gått fra å være et problem med kvinnene til at det også handler om prosesser innenfor arbeidslivet, sier Teigen.

Hun var en av innlederne under Finansforbundets og Finans Norges frokostmøte om likestilling 8. mars. Teigen forklarte at dette får påvirkning på hva som kan skape endring.

– De fleste tror på en mer aktiv rekrutteringspolitikk og å øke kvinners bevissthet rundt karrierebygging. Mange, og da særlig menn, fremhever lederkurs for kvinner som et viktig tiltak. Dette har kanskje vært viktig, men jeg tror tiden er inne for å tenke på en annen måte om hvordan vi jobber med likestilling i næringslivet. Her gjelder det å tenke helhet, der lederkurs må være en del av en større pakke, sier Teigen.

STØRRE LØNNSFORSKJELLER BLANT HØYTLØNTE

Lønnsgapet mellom kvinner og menn ble kraftig redusert på 80- og 90-tallet, men så stoppet det opp og har mer eller mindre stått på stedet hvil hele 2000-tallet. 45 prosent av dagens lønnsforskjeller kan ifølge CORE forklares av at menn har yrker som er bedre betalt. 55 prosent av forskjellen har man ingen forklaring til. Det kan se ut som om det er et glasstak for kvinners lønnsutvikling, der lønnsforskjellene er størst blant de høytlønte.

– Timelønnen på toppen er 20 prosent lavere for kvinner. Blant de lavtlønnede er forskjellene bare seks prosent. Det tyder på at det er noe med belønningssystemene blant høytlønnsgrupper, sier Teige. COREs tall viser at bare 7,5 prosent av topplederne i Norge er kvinner og at det er 20 prosent kvinner i konsernledelsen. Og kvinnene har sjelden lederposisjon linjene, men har posisjoner i stab, sier Teigen.