Nesten halvparten av dem som mister jobben som følge av omstilling hos arbeidsgiver, får ny jobb i samme bransje. Det viser en undersøkelse gjennomført av Finansfokus. Samtidig er misnøyen stor med måten nedbemanningene gjennomføres på.

Det er svært få som bytter bransje etter å ha mistet jobben. Hvis vi ser bort fra dem over 60 år, der over 80 prosent har gått av med pensjon, finner rundt 60 prosent av dem som har vært med på en omstillingsprosess, ny jobb i finansbransjen. Best an ligger 30-åringene, der 71 prosent fortsetter i bransjen.

– Noen har tilknytning til arbeidsplassen, andre til faget. Tallene i undersøkelsen kan tyde på at ansatte i finansbransjen i sterk grad er knyttet til bransjen og faget. Folk definerer seg som bank- eller forsikringsfolk. Samtidig viser dette at bransjen har behov for kompetansen som er bygd opp, og at det er en høy grad av mobilitet mellom ulike bedrifter. Det er bra for bransjen og er med på å spre kunnskap og kompetanse, sier Petter Gottschalk, professor ved institutt for ledelse og organisasjon på Handels- høyskolen BI.

EFFEKTIV PISK

Store omstillingsprosesser stiller store krav både til organisasjonen og til den enkelte medarbeider. Målet er selvfølgelig at dette skal gjennomføres på en så ryddig og ordentlig måte som mulig. Her har finansbransjen ikke lykkes. 22 prosent av de spurte opplevde omstillingsprosessen som svært uryddig og lite profesjonell. Totalt sett var 56 prosent negative til måten prosessen var gjennomført på.

– Dette er dessverre ikke overraskende. De ansvarlige for prosessen vet ofte ikke hva de gjør. De kaster om seg med fine ord som ny strategi, endrede forretningsmodeller og brukermønstre. Ord og uttrykk som i egne hoder ofte er helt tomme for innhold. Dessverre setter ofte toppledere i gang noe bare for å se hva som skjer. Det er forferdelig, understreker professoren.

Faktum er at omstilling i stor grad er bygd på pisk, ikke gulrot.

– Den fremste teorien for omstilling er tredelt. Først må det skapes mye uro. Ledelsen maler fanden på veggen for å få organisasjonen i bevegelse. Mens alle er usikre og forvirrede, gjennomføres endringene. Så må den nye hverdagen raskt sementeres, slik at det ikke er noen vei til bake. Det er en brutal oppskrift, men det er dette studentene ved handelshøyskolene lærer i dag, forteller Gottschalk, før han påpeker at denne oppskriften faktisk fungerer.

– En omstilling må nødvendigvis slå ut i dårlig nattesøvn og vondt i magen. Dessverre lykkes man bedre med pisk enn med gulrot.

SIN EGEN SKYLD

Arbeidsledigheten blant de omstilte er vesentlig høyere enn i resten av samfunnet. 11 prosent av de spurte oppgir at de i dag er uten arbeid. Verst ut kommer 50-åringene, der 16 prosent ikke har noen jobb å gå til.

– På generelt grunnlag er mange av de arbeidsledige selv skyld i dette. Hovedproblemet er ikke alder, men at de ikke har lært noe nytt siden de tok en bachelor for 30 år siden. De 50-åringene som tar ansvar for å holde seg oppdatert gjennom videreutdanning og kompetanseutvikling, holder seg attraktive uavhengig av alder, sier Gottschalk.

BETALER SEG UT

Sluttpakker er et viktig virkemiddel i bransjens omstillingsprosesser. En sluttpakke måles gjerne i antall månedslønner man kan pakke ned i lommeboka. Men faktum er at svært mange må nøye seg med en klapp på skulderen når de mer eller mindre ufrivillig blir omstilt. Nærmere 40 prosent av de spurte fikk ingen økonomisk kompensasjon da de mistet jobben. Av dem som fikk pakker, gikk en tredel avgårde med mellom 12 og 24 måneders etterlønn. Nærmere 15 prosent fikk over 24 månedslønner i sluttpakken.