– Vi ser en betydelig marginreduksjon hos mange av våre medlemmer. Spesielt ser vi prispress i sentrale områder på Østlandet, mens resultatene ofte er noe bedre utenfor de mest sentrale strøkene. Egentlig burde det vært bonanza da det er flere skader enn noen gang før og for lite skadereparatører, sier Fagsjef Servicemarked Knut Ole Magistad i Norsk Bilbransjeforbund (NBF).

– Timeprisene våre følger ikke med i utviklingen vi ser eksempelvis i delepriser og forsikringspremier.

Skadeverkstedene har ofte opp mot 90 prosent av reparasjonene betalt via forsikringsoppgjør. Dermed er forsikringsbransjen livsviktige kunder. Men Magistad i bilbransjeforbundet mener de ser et kjent mønster: Forsikringsselskapene tjener milliarder, klager på deleprisene, skviser timeprisen for kompetente fagfolk og skrur opp egne priser.

– Det stadig blir dyrere å reparere biler, delene har blitt svært dyre, i tillegg at timeprisene har økt. Vi har et godt samarbeid med en rekke aktører innenfor verkstedbransjen, som leverer viktige tjenester til kundene våre med god fagkompetanse, sier kommunikasjonssjef i Gjensidige, Bjarne A. Rysstad.

Han legger til at kostnadene for bilreparasjoner har økt kraftig de siste årene, som følge av økte delepriser, lengre reparasjonstid og de høyere timeprisene som Gjensidige gir sine partnere.

– Mange av dem genererer gode resultater og vi gleder oss sammen over det, er svaret fra Norges største skadeforsikrer innen personbilmarkedet.

PREMIEN DRAR FRA SKADEUTGIFTENE

Statistisk Sentralbyrå melder at skadeforsikringsselskapenes resultat av ordinær virksomhet økte med 52,6 prosent og endte på 29,8 milliarder kroner i 4. kvartal 2024. Premieinntektene øker mer enn utbetalingene. Sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2023 var premieinntektene opp 12,2 prosent i 4. kvartal 2024. Erstatningskostnadene økte i samme tidsrommet med 8,4 prosent.

Finans Norges premiestatistikk viser at landbasert forsikring hadde en økning i premieinntektene på 11,7 prosent fra utgangen av 2023 til utgangen av 2024. For privatmarkedet var økningen 13,8 prosent, mens den var 8,4 prosent i bedriftsmarkedet.

«TRAMPER PÅ DE SMÅ»

– NBF har flere eksempler på verksteder som har mistet sin avtale med forsikringsselskaper, fordi de krevde å få anstendig betalt for timene kompetene fagfolk la ned, sier Magistad og minner om at verkstedene leverer bransjekritiske tjenester.

Milliardoverskuddene i forsikringsselskapene får bilbransjen til å se rødt, og Magistad mener «rike og mektige tramper på de små». Han vinner lite gehør hos kundene:

– I likhet med alle andre bransjer og sektorer i samfunnet, vil kjøper og selger av varer og tjenester være i ulike roller. Det er helt naturlig. Som forsikringsselskap skal vi drive lønnsomt og bærekraftig, og samtidig ivareta våre forsikringskunder på en god måte. For oss er det viktig at vi har avtaler med verksteder som leverer tjenester til konkurransedyktige betingelser, sier kommunikasjonssjef Sigmund Clementz i IF.

FORSIKRINGSSELSKAPENE KAN TRIGGE PRISGALOPP

Også tidligere finansdirektør i Bertel O. Steen, Sverre R. Kjær, har ytret bekymring i forhold til styrkeforholdet mellom forsikring og verkstedsbransjen. Han frykter situasjonen kan trigge en prisgalopp.

– Jeg er opptatt av at vi må få til et mye mer balansert styrkeforhold mellom skade- og lakkbransjen på den ene siden, og forsikringsselskapene på den andre, sier Kjær i et intervju med Bilbransje24.

– Slik som situasjonen er nå risikerer vi at kostnadene for å få utført bilskadereparasjoner vil øke kraftig fremover som følge av stor mangel på kvalifiserte fagfolk, og forsikrings-selskapenes manglende vilje til å betale hva det faktisk koster, sier Kjær til bransjenettstedet.

Vi må få et mer balansert styrkeforhold mellom skade- og lakkbransjen og forsikringsselskapene

Sverre R. Kjær, tidl. CFO Bertel O. Steen

SKRUR OPP FOR PRIVATBIL

Finans Norges premiestatistikk viser at landbasert forsikring samlet hadde en økning i premieinntektene på 11,7 prosent fra utgangen av 2023 til utgangen av 2024. For privatmarkedet var økningen 13,8 prosent, mens den var 8,4 prosent i bedriftsmarkedet.

Bilforsikring og forsikring for andre kjøretøy økte med 14,5 prosent for private og med 9,6 prosent for næring. Det er kun innen personforsikringer bedriftsmarkedet er større enn privatmarkedet. Det er også den eneste kategorien der oppgangen er større for bedriftene enn for privatkundene.

– Som grunnlag for en pris er det en svært lang rekke variabler. Disse variablene blir mer og mer finmasket og gir dermed en stadig mer rettferdig pris ut fra risiko. Men det betyr også at det er stadig vanskeligere å gi ett svar på prisøkningen, ut over å si at prisene indeksreguleres, forteller Bjarne A. Rysstad i Gjensidige som en generell forklaring til at bilforsikringspremiene har blitt skrudd kraftig opp.

Variablene blir mer og mer finmasket og gir dermed en stadig mer rettferdig pris ut fra risiko

Bjarne A. Rysstad, Gjensidige

Rysstad legger til at det har vært en voldsom skadeøkning og en stor økning i erstatningskostnadene. Flere av forsikringsselskapene peker også på kostbare deler, og noen opplever ventetid for å få utført reparasjonene.

MARKEDSETTERFORSKNING I DANMARK

«Samlet sett er det flere forhold som tilsier at konkurransen i markedet for skadeforsikring for privatpersoner ikke fungerer så godt som den kunne vært. Dette inkluderer blant annet en relativt høy konsentrasjon i markedet, relativt høye marginer og lønnspremier, ganske store forskjeller i selskapenes kalkulerte effektivitet, og en bransjenorm om å heve prisene for eksisterende kunder med lønn, uten særskilt varsel», skriver de danske konkurransetilsynsmyndighetene, Konkurrencerådet, i en analyse som ble offentliggjort 1. april

Konkurrencerådet tar nå de første stegene for en markedsetterforskning for å avdekke om forsikringsselskapenes prisatferd svekker konkurransen i en slik grad at det er grunnlag for å gripe inn.

Mens Danmark har fem større skadeforsikringsselskaper har Norge fire. Vår hjemlige forsikringsbransje avviser imidlertid at konkurransen blant dem er slapp: 

– Konkurransen i det norske forsikringsmarkedet er sterk, spesielt etter år med økning i erstatningsutbetalinger som følge av økt klimarelaterte skadeomfang, økt skadeinflasjon og skadefrekvens. Sammenlignet med andre europeiske land, har det norske skadeforsikringsmarkedet alltid vært relativt konsentrert. Forsikring er en kapitalintensiv næring som har strenge krav til risikostyring, kontroll og etterlevelse av en rekke reguleringer. I et lite land som Norge må vi derfor forvente en viss grad av konsentrasjon til enhver tid, sier Fremtinds kommunikasjonssjef, Anne Grønby Rein, til Finansfokus.

– Konkurransesituasjonen har imidlertid endret seg betydelig over de siste årene, noe som gjenspeiles i den samlede veksten i markedsandel for øvrige selskap utenom Gjensidige, Tryg, If og Fremtind, som er de største aktørene. Dette indikerer at forholdene er til stede for sunn konkurranse.

GJENBRUK DOBLET

Økt bruk av brukte bildeler er ett av grepene forsikringsbransjen har gjort for å tilpasse seg nye miljøkrav. Skadeverkstedene har doblet bruken av brukte deler fra 2023 til 2024.

Mens Gjensidige benytter rundt fem prosent gjenbruksdeler fra DBS Gjendbruk, opplyser Tryg at de har en andel på 5,5 prosent brukte deler i vår person/varebilportefølje. If vil ikke svare, og dermed er Fremtind “best i klassen” med hele 8,3 prosent.

Magistad er skeptisk til at forsikringsbransjen har full kontroll på bruktdelemarkedet som han omtaler som lite transparent. Han beskylder forsikringsbransjen for å bruke delepriser som brekkstang for å holde timeantall og timeprisen nede.

Det er Bilskadekontoret (BSK) som utvikler og drifter skadetakseringssystemet DBS og forsikringsbiler.no. Bilskadekontoret er en del av Finans Norge Forsikringsdrift, men har kun som rolle å fasilitere markedsplassen for bruktdelene. Priser på bruktdeler avtales mellom bildemontør og forsikringsselskap.

TRE GANGER SÅ DYRT SOM I SVERIGE?

Svenske Försäkringsguiden opplyser at bilforsikring i Sverige i snitt koster 4 774 svenske kroner per år, eller cirka 400 kroner per måned. De understreker at prisen er veldig individuell, og avhenger en rekke faktorer som dekning, bilmerke og hvor kunden bor. Det dyreste merket, BMW, kan koste opptil 7 000 kroner per år, mens Skoda-eiere kan slippe unna med en årskostnad på rundt 3 800 kroner.

Sparebank 1 viser til tall fra Finans Norge og opplyser at gjennomsnittet i Norge er omlag 1.500 kroner per måned for bilforsikring.

Tallene er ikke direkte sammenlignbare. I Sverige selges alle nye biler med tre års forsikring inkludert. Dessuten velger nordmenn i større grad elbil. Opplysningskontoret for veitrafikk forteller at det i januar 2024 var en elbilandel på 92 prosent for nye personbiler i Norge, og mens den i Sverige falt fra 39 prosent i 2023 til 28,7 prosent i  januar da myndighetene fjernet incentivene. Elbiler kan bli svært kostbare å reparere dersom det må byttes batteri. Men en variasjon i snittprisen på en drøy tusenlapp, eller tre ganger den svenske månedsprisen, er en betydelig forskjell.

KRITISKE DANSKER

Det er ikke bare den norske bilbransjen som føler seg overkjørt av forsikringsselskapene. NBFs danske søsterorganisasjon, AutoBranchen Danmark, har lignende beskyldninger etter store prishopp:

– Jeg kan ikke komme på mange andre tjenester som har falt i pris i samme periode, når alt annet ser ut til å bli dyrere. Det stemmer derimot at antallet skader har økt og reservedeler til enkelte biler har blitt veldig dyre, men bilparken har også blitt større og ikke minst premiene har økt kraftig. Realiteten er at det er forbrukerne og verkstedene som betaler for Trygs grådighet, sier adm. direktør i AutoBranchen Danmark, Gitte Seeberg.

Danskene påpeker at gjennomsnittlige skadespriser på kaskoskader på bil har falt 18,95 prosent, fra rundt 9500 (danske) kroner i 2011 til cirka 7700 i 2023. 

Dansk TV2 skriver at data fra sammenligningstjenesten Samlino, viser at den gjennomsnittlige bilforsikringen i Danmark har steget med nesten 12 prosent på ett år.

Bransjeorganisasjonen Forsikring & Pension hevder prisstigningen ikke er så høy som Samlinos tall viser, og mener den er omtrent halvparten.

I Danmark pekes det også på inflasjon, at bilene har blitt dyrere å reparere, samt at det skjer flere uhell, når forsikringsbransjen konfronteres med de høye prisøkningene.