Bank-Norge er vanligvis en ganske fredelig andedam. Jo visst, er det konkurranse, men næringen har stort sett stått i samlet front rundt reguleringer og rammevilkår. Denne idyllen sprakk i fjor høst. Det er to grunner til det, Sparebankutvalget og nye krav til kjernekapital. Særlig utvalgets forslag til endringer i egenkapitalbevisets stilling har potensiale til å endre norsk banknæring for alltid. 

Reguleringer og rammevilkår er ofte kompliserte og rett og slett litt kjedelig. Vi skal prøve å holde tonen lett og ledig, selv om temaet er tungt. Belønningen du får som leser er forståelse for et komplekst tema, som vil ha stor påvirkning på banknæringen.

RABALDER OM KUNDEUTBYTTE

De fleste har fått med seg rabalderet rundt kundeutbytte. Sparebankutvalget foreslo i sin utredning å ta bort bankers anledning til å dele ut kundeutbytte. Dette er en forenkling, da dette gjaldt utbytte finansiert av midler som ellers skulle gått til gaver og allmennyttige forhold. Bankene står helt fritt til å dele ut kundeutbytte finansiert over driften.

Reaksjonene har vært mange. De ni bankene som i dag deler ut kundeutbytte har rast i avisspaltene. De som er imot, peker på at dette er midler som kunne kommet nærmiljøene til gode. Motstanderne hevder ast kundeutbyttet bidrar til mindre transparens på de reelle prisene på utlån og innskudd. I høringsuttalelsene peker mange på at dette kan redusere konkurransen om kundene.

Nå ser vi banker som har jobbet aktivt for å endre betingelsene for andre

Ole-Andreas Grendstadbakk.

Da kommer vi tilbake til bransjens kutyme om å ikke jobbe for å forverre andres rammevilkår. DNB er blant bankene som har jobbet aktivt for å fjerne muligheten for kundeutbytte.

– Som utvalget påpeker, har kundeutbytte ført til en konkurransevridning. I dag er det kun er et lite knippe banker som kan dele ut kundeutbytte, sier kommunikasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til DN. Sparebanken Vest-sjef Jan Erik Kjerpeseth er blant de som har frontet ja til kundeutbytte.

– Det eneste man oppnår med dette forslaget – om det blir vedtatt – er å redusere konkurransen i markedet. Det vil kun ramme kundene, som vil måtte betale høyere priser over tid, hevder han i samme DN-artikkel.

FRYKTER KONFLIKT

Vi tar turen over fjellet, til Bergen, for å få et forvaltersyn på konflikten.

– I banknæringen har det vært en årelang tradisjon for å stille seg bak dem som rammes av regelendringer fra myndighetene, eller stille seg nøytrale hvis man er uenig. Nå ser vi banker som har jobbet aktivt for å endre betingelsene for andre, blant annet DNB. Kutymen er å holde seg nøytral. Dette kan skape en ny dynamikk i bank-Norge, sier Ole-Andreas Grendstadbakk, forvalter i Holberg. Også SpareBank 1 Sør-Norge har gått ut imot kundeutbytte og rammer dermed blant annet alliansepartner SpareBank 1 Østlandet.

Han frykter at denne konflikten kan spre seg inn på andre områder og at bankene i fremtiden ikke evner å finne sammen i felles front mot endringer i rammebetingelsene.

– Jeg frykter at dette kan sette stemningen i næringen og at det blir en skyttergravskrig. På lang sikt kan dette få konsekvenser når bankene igjen skal fronte felles sak for bransjens rammebetingelser. Historisk sett har bankene vært flinke til å samarbeide om løsninger som har vært til gunst for alle, slik som BankAxept i sin tid. 

I dag utbetaler ni av Norges rundt 80 sparebanker kundeutbytte. Blant dem Sparebanken Vest og Sparebanken Sør, som snart danner Sparebanken Norge. Muligheten for å gi kundeutbytte kom i 2009, så dette er ikke noe med lange tradisjoner sett i et sparebankperspektiv på over 200 år. Grendstadbakk er usikker på hvor mye fjerning av utbyttemuligheten vil påvirke de ni sparebankene.

– Mange kunder tenkte nok ikke først og fremst på kundeutbytte, da de inngikk lånet. I ettertid har det nok vært kjekt når de ekstra pengene har kommet i løpet av våren. Kundeutbytte er mer et klister som binder kunden til banken og skaper lojalitet, sier han.

FJERNE KUNDEUTBYTTE

Turen fortsetter, denne gangen til Hamar. Der treffer vi Klara-Lise Aasen. Sjefen for SpareBank 1 Østlandet ser bare fordeler med kundeutbytte.

– Sparebankutvalget mener kundeutbytte ikke er allmennyttig. Det er vel ikke noe mer allmennyttig enn å gi tilbake til de kundene som har bidratt til et godt resultat? Utbyttebankene leverer både kundeutbytte og masse gaver. Vi har aldri gitt ut mer gaver enn nå. Det hevdes også vi som gir ut kundeutbytte har for høye utlånsmarginer. Det faller på sin egen urimelighet. Tallene fra regnskapene i 3.kvartal til de ulike bankene er klare på at vi ikke har høyere marginer enn andre, sier Aasen. Hun peker på at utbytte til kundene er skattepliktig og at det dermed bidrar til finansiering av velferdsstaten.

– Kundene betaler 22 prosent skatt på utbytte, som for alle andre utbytter som gis. Hadde vi betalt til gaver isteden, ville dette vært skattefritt. I tillegg bruker vi kundeutbytte for å justere eierbrøken, slik at forholdet mellom eierkapitalen og grunnfondet holder seg stabil.

PROBLEMATISK UTBYTTE

Vi har fått tak i utvalgsleder Tore Bråthen på Teams. Han forsvarer utvalgets ståsted.

– Kundeutbytte kommer fra den delen av overskuddet som skulle gått til allmennytten. Det gir mindre penger til gaver og lignende. Bankene tjener mye penger og sier at det er vanskelig å finne gode tiltak å støtte. Vi skjønner at dette er en utfordring, men tror ikke potensialet er tatt ut ennå, sier Bråthen, som også ser skattemessige utfordringer.

– Kundeutbytte som tas av overskuddet gir skattefradrag. Dermed vil en kundeutbyttebank få bedre resultat enn tilsvarende bank uten dette. Banker må gjerne dele ut kundeutbytte hvis de tar dette over driften, slik at denne utgiften blir belastet både egenkapitaleiere og allmennytten.

LYTTET TIL MANGE

Det har vært fremsatt påstander om at DNB, som har vært sterkt kritiske til kundeutbytte, har hatt en åpen linje inn til utvalget. Dette avviser Bråthen.

– Vi snakket med alle som ba om det, og de fikk 30 minutter hver. Vi hadde DNB inne, som en av mange. Vi snakket også med Sparebanken Vest. Når det gjelder DNB og kundeutbytte, hadde vi i realiteten bestemt oss før vi pratet med dem.

EGENKAPITALBEVISETS FREMTID

Ett av Sparebankutvalgets forslag innebærer å endre vilkårene for egenkapitalbevis (EKB). Bakgrunnen for dette er at European bank authority (EBA) har uttalt at egenkapitalbeviset ikke følger EUs kapitalkravsforording (CRR). Dette kan riste grunnvollene i sparebanksektoren.

Før vi går inn på hvorfor må vi inn på litt fakta. I dag er det tre typer sparebanker. Grunnfondsbanker som er helt selveide og som ikke har eksterne investorer på eiersiden. Aksjesparebanker, rett og slett en bank eid av aksjeeierne. Egenkapitalbevis-banker. De er delvis selveide, gjennom grunnfond og delvis av egenkapitalbeviseiere. Den siste eierformen er nå satt i spill, noe som har gått gjennom sparebanksektoren som et jordskjelv.

Da går vi tilbake til Klara-Lise på Hamar.

– Det utvalget forslår setter hele sparebankmodellen i spill. De hadde én oppgave: Å avklare egenkapitalbevisets (EKB) stilling og styrke det, for å ivareta en sterk sparebanksektor. Summen av det de foreslår medfører rake veien til aksjesparebank. Det ser ut som de har konkludert litt på forhånd, sier Klara-Lise Aasen, konsernsjef i SpareBank 1 Østlandet.

FRYKTER FORVITRING

– Hva er problemet med aksjebanker?

– Det er gjort lignende grep i andre land, der sparebanker er blitt tvunget til å bli aksjebanker. Når generalforsamlingen kun består av aksjonærer og ikke har flertall av lokale representanter, kunder og ansatte slik som i EKB-bank, forsvinner oppkjøpsvernet. Fusjoner og oppkjøp blir i mye større grad besluttet av investorene, uten at det nødvendigvis tas lokale hensyn.

– Vi er opptatt av lokal tilstedeværelse og i dag beskytter stemmerettighetene i generalforsamlingene dette i stor grad, og trolig tas det mer lokale hensyn i beslutningene. Det gir mindre risiko for sammenslåing og verner om den lokale tilhørigheten. Det er mange mindre banker som beskyttes og dermed sikrer lokal bankvirksomhet gjennom EKB-strukturen, sier Aasen.

Sparebankutvalget ser for seg at sparebankstiftelser vil være viktige eiere også i aksjebanker. På den måten sikres lokal påvirkning. Dette kjøper ikke Aasen.

– I utvalgets forslag er det ingen krav til hvor mye stiftelsene skal eie. De kan da i prinsipp selge seg ned, og bankene vil miste mye av sitt lokale eierskap og tilhørighet.

FRYKTER INVESTORFLUKT

– Hva blir da konsekvensen for EKB-banker, hvis Sparebankutvalget får det som de vil?

– Det vil kunne bli vanskeligere å hente kapital og kapitalen vil bli dyrere. EKB blir også et sært norsk instrument som blir vanskeligere å forstå. Samtidig vil investorene miste fordelen de har ved tapsabsorbering. Utvalget vil ta bort alle fordelene ved EKB. Til syvende og sist vil dette sette hele sparebankmodellen i spill.

Det er vel ikke noe mer allmennyttig enn å gi tilbake til de kundene

Klara-Lise Aasen

Utvalget har heller ikke svart på sin primæroppgave, sier Aasen og peker på at utvalget skulle komme med forslag som ivaretok og videreutviklet sparebankenes egenart og betydning for lokalt næringsliv, distriktenes utvikling og konkurransen i bankmarkedet.

– De har ensidig pekt på aksjesparebank som løsning på alle utfordringer. Nå blir det en mismatch på fordeler og ulemper for EKB. Her har vi en pasient som ikke er syk, så hvorfor skal vi da komme med en medisin som kan ramme lokalsamfunnene på denne måten? I dag er det en balanse, der EKB-banker har noen fordeler og ulemper, mens aksjebanker har andre.

LEVER MED ENDRINGER

Mange peker på at forslagene fra Sparebankutvalget vil ramme de mindre egenkapitalbankene særlig hardt. Vi har tatt en prat med Arne Martin Laukvik, administrerende banksjef i Hegra Sparebank.

– Utvalget har forslått mye større og flere endringer enn de må. Det er ugreit at de prøver å regulere mer enn nødvendig. De hadde som oppgave å finne en måte der egenkapitalbeviset skulle bestå. Nå virker det som de vil at alle skal bli aksjesparebanker. Dette vil bidra til økt kompleksitet og økte kostnader, sier Laukvik.

Han har forståelse for at norsk regelverk må tilfredsstille de europeiske kravene, men mener at utvalget går langt utover dette i sine forslag.

– Hvis det er endringer i priortetsrekkefølgen ved tap som må til, så lever vi greit med det. Alle de andre forslagene kan de la ligge. Det kan hende dette er mer følsomt for de børsnoterte bankene. Våre investorer ønsker å eie i en lokal bank og syns det er fint å få utbytte. De vil ikke være så følsomme ved endringer i prioritetsrekkefølgen, sier Laukvik.

Jeg mener vårt forslag er den beste for å ivareta sparebanktradisjonene

Tore Bråthen 

EUROPA IGJEN

EBAs uttalelse om at EKB ikke er i henhold til reglene rundt kjernekapital og at kapitalstrukturen i norske sparebanker, var det eneste utvalget hadde å forholde seg til. På Hamar mener de at det er usikkert hva EBA faktisk mener.

– Vi mener EKB stilling som ren kjernekapital holder vann, slik den er. Det viser også utredning fra Finans Norge. Utvalget har heller ikke klart å få kontakt med EBA (European Banking Association), for å finne ut hva de egentlig mener. Det mener jeg ikke er godt nok. Her må myndighetene få til en dialog med EBA og ta frem argumentene fra Finans Norge. Faren er at utvalgets forslag iverksettes, uten å se på konsekvensene. Det vil bli mindre attraktivt å være EKB-bank og sparebanker kan bli tvunget over til å bli aksjebank. Plutselig er det full eierinnflytelse og den lokale forankringen forvitrer. Det er som å be om kraftige strukturendringer og en sterk sentralisering. Mange lokalsamfunn vil kunne på sikt miste sitt banktilbud, slik vi ser bare over grensa til Sverige, sier Klara-Lise Aasen.  

FORSVARER UTVALGET

Tilbake til Teams og utvalgsleder Bråthen.

– Vi visste at dette ville bli upopulært hos noen og var forberedt på reaksjoner. Våre forslag går direkte inn på viktige elementer i mange bankers forretningsmodeller, sier Bråthen.

Han er tydelig på at egenkapitalbeviset i dag ikke følger EUs kapitalkravsforordning (CRR).

– EBA har vært klare på hva de mener om dette. De har derimot ikke kommet med noen begrunnelse. Norske myndigheter måtte gjøre noe, og satte derfor ned dette utvalget. Vi fikk ikke EBA i tale og gikk derfor til skriften (regelverket red.anmrk). Våre analyser av regelverket gir samme konklusjon som EBA. Vi har fått spørsmål på hvorfor vi vil endre noe som fungerer, men dette handler om jus. Som jurister er vi trygge på at dagens regelverk ikke er i henhold til CRR og at det dermed må endres. Jeg mener det vil være uheldig å stå på vårt, og dermed kanskje havne i domstol med denne saken. Det kan fort ta tre til fem år. Det vil være til skade for sparebankene og for hele landet med usikkerheten som ligger der, sier Bråthen, som mener at Norge ikke har noe valg.

– Jeg mener vårt forslag er det beste for å ivareta sparebanktradisjonene slik vi kjenner den, samtidig som vi tilfredsstiller CRR. Selv om dette betyr at egenkapitalbeviset blir mindre attraktivt, slik noen hever, mener vi uansett at vi ikke har noe valg. Alternativet er å finne en enda smartere tilpasning, noe vi ikke har lyktes med i alle fall.

– Finans Norges jurister har i sine vurderinger kommet til en annen konklusjon. Hva tenker du om det?

– Vi kjente vurderingene de hadde gjort og var uenig i deres konklusjon. Dette er en rent faglig vurdering.

EKB FUNGERER

Vi er tilbake i Bergen, og analytiker Grendstadbakk. Han synes Sparebankutvalget har tatt litt vel mye tran i sine forslag.

– EKB har fungert, sier Ole-Andreas Grendstadbakk.  – Det har vært og er en viktig bidragsyter for utvikling av lokalsamfunn og næringsliv. De gangene sparebankene har hatt behov for tilførsel av egenkapital for eksempel for å møte økt utlånsvekst, så har egenkapitalbeviset fungert. Norske egenkapitalbevis har også gitt en svært bra avkastning historisk sett, så det har vært en fin reise for investorene.

Han synes det er vanskelig å konkludere rundt Sparebankutvalgets forslag på eierandelsmodell.

– Hovedproblemet er at utvalget prøver i beste hensikt å tolke EBAs vurderinger som i utgangspunktet er knappe og ufullstendige. Det har liten hensikt å skrive ut en medisin til en pasient der diagnosen er usikker og om det feiler vedkommende noe. Med dette som bakteppe, så er det farlig å være bombastisk i konklusjoner og komme med konkrete tiltak. Det hjelper heller ikke Sparebankutvalget at EBA ikke ønsket å møte dem, men kun forholder seg til nasjonale tilsynsmyndigheter. Da bør heller jobben starte med at nasjonale tilsynsmyndigheter finner ut hva EBA faktisk mener problemet er. Nå får vi en oppskrift på en løsning basert på et udefinert problem, sier Grendstadbakk. 

FAKTA OM EGENKAPITALBEVIS

Hva er da egenkapitalbevisets (EKB) hemmelighet, som gjør det så spesielt? EKB er en eierandel som kan omsettes på samme måte som en aksje. Det har derimot noen fordeler og ulemper sammenlignet med en vanlig aksje. For å forstå dette, må vi se på eierstrukturen i banker med EKB. Der er det et grunnfond som eier en del. Denne er selveiende, det vil si at banken selv eier dette. Noen banker er selveiende helt og fullt, men mange sparebanker har både eierkapital via EKB og grunnfondskapital. Hvis banken skulle gå på så store tap at det blir negativt resultat, er det i dag grunnfondet som absorberer dette først, slik at dette ikke i samme grad rammer EKB-eierne. Dermed er risikoen ved å eie EKB lavere enn å eie en aksje, der alle eiere belastes likt for tap. Dette er veldig gunstig for investorene.

Så kommer vi til ulempen ved EKB. Eierne har lavere innflytelse på drift og prioriteringer enn aksjeeiere. I en EKB-bank er det ansattrepresentanter og lokale representanter som kunder og kommuner i område banken ble stiftet, som utgjør flertallet i generalforsamlingen. Dette sikrer at beslutninger alltid vil bli vurdert i lys av hva som er best for regionen banken dekker. Investorene aksepterer dermed lav innflytelse, mot å ha lavere risiko for å ta tap.