– Den første sesongen av demenskoret var den utløsende faktoren for at vi begynte å se på hvordan vi kunne bli en demensvennlig bank, sier administrerende banksjef i Lillesands Sparebank, Anne-Grethe Knudsen.

– Vi ser oftere og oftere at kunder med demens er en utfordring i hverdagen til rådgiverne våre. Derfor lurte vi på hva vi kunne gjøre for å løfte kunnskapen om demens blant de ansatte, sier banksjefen. Hun er invitert til Finans Norges fagdag for finansiell inkludering for å fortelle hva det vil si å være en demensvennlig bedrift.

Kunder med demens er en utfordring i hverdagen til rådgiverne

Anne-Grethe Knudsen, lILLESANDS SPAREBANK

Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at om lag 100 000 nordmenn lever med en eller annen form for demens, og mer enn 400 000 er pårørende til noen med demensdiagnose.

Med flere og flere eldre, ventes det også at flere vil få demensdiagnoser i fremtiden. Lillesands Sparebank ønsket å kunne tilby denne kundegruppen best mulig banktjenester, og tok kontakt med kommunen for å høre hva de kunne gjøre sammen.

KURSET ALLE ANSATTE

– Da vi tok kontakt var ikke Lillesand kommune sertifisert som demensvennlig, så vår henvendelse trigget faktisk at de også valgte å bli sertifisert som demensvennlig.

Knudsen forteller Finansfokus at det var en av de ansatte i banken som hadde hørt om kursene i regi av Nasjonalforeningen for Folkehelsen som hjelper kommuner og bedrifter med å bli demensvennlige.

Kursene på 1,5 timer er gratis, og kursdeltakerne fra privat og offentlig servicenæring lærer hvordan de skal møte personer med demens på en god måte.

– Absolutt alle hos oss gjennomførte kurset, forteller banksjefen.

– De viktigste læringspunktene er at det vi er rolige når vi forholder oss til en kunde med demens, ikke stresse og ikke stille for mye spørsmål.

HJELPER ANDRE BEDRIFTER

Knudsen mener et demensvennlig samfunn er avgjørende for mange, og bra for alle. Personer med demens blir mer selvhjulpne, og kan leve aktive liv lengst mulig.

– Det er noe med å bli møtt med respekt og forståelse. Da vil både den som er dement og de pårørende føle trygghet, frihet og verdighet. Når vi møter kunder og pårørende på en god måte, opplever de at det blir enklere for dem å mestre hverdagslige aktiviteter, sier Knudsen.

I god lokalbank-ånd har Lillesands Sparebank også tatt rollen som fasilitator for andre bedrifter i den lokale handelsstanden som ønsker å følge bankens eksempel, og yte god service til sine demente kunder. Sparebanken har invitert til arrangementer og ulike kurs og frokostmøter der temaet demens knyttes opp mot fullservice, fremtidsfullmakter og samfunnsansvar.

BYGGER NED SKAMMEN

– Som lokalbank har vi tradisjonelt hatt åpne dører, og det har vi fortsatt. Vi ønsker å være tilgjengelige. Det er også en del av vårt samfunnsansvar å tilby rådgivning til kunder som er i en overgangsfase fra digital til analog.

Vårt samfunnsansvar er å rådgi i overgangsfasen fra digitalt til analogt

Anne-Grethe Knudsen, lILLESANDS SPAREBANK

Når du kommer inn i Lillesands Sparebank ser du klistremerker som forteller at banken er demensvennlig. De kursede medarbeiderne har på seg en button. Knudsen opplever at det kan senke terskelen for den som har en demensdiagnose på å åpne opp om temaet.

– Det er mange som synes det er litt flaut å få en demensdiagnose.

BANKEN TIDLIG UTE

Banken kan være ganske tidlig ute med å fange opp at noe er galt. Samtidig har banken taushetsplikt.

Knudsen innrømmer at terskelen for når det er riktig å si fra er en utfordring de hele tiden må jobbe med. Noen ganger løser rådgiverne det med at de ber kunden ta med seg en pårørende i neste møte. Det går også an å tipse statsforvalteren anonymt med en bekymringsmelding.

– Vi har også forsøkt å være flinke på å ha god informasjon, slik at for eksempel dette med fremtidsfullmakter blir ordnet tidlig, sier Anne-Grethe Knudsen, administrerende banksjef i Lillesands Sparebank.