VESTERØY: Ytterst på den nakne ø i Hvaler-skjærgården, med storhavet som nærmeste nabo, har han funnet roen og stillheten sammen med kona Anne-Mette. Det har vært mange lange dager i forbundets tjeneste. Noen ganger har det stormet rundt hans lederskap, men Runar Wilhelm Henriksen har vært ute en vinterdag før. I dag er værgudene i det blide hjørnet. Det er nesten helt vindstille.

FRISKT PUST

Som et friskt pust utenfra, startet Runar i Finansforbundet som interimsleder og ryddegutt fra april 2011 med kontrakt ut året. Hans forgjenger måtte kaste kortene. Han kom da fra stillingen som administrerende direktør og seniorpartner i Narumgruppen. Gjennom 30 år har han opparbeidet seg lang og bred erfaring med strategisk og daglig ledelse av internasjonale og nasjonale selskaper og organisasjoner. I 15 år var Runar administrerende direktør i Gjensidige Fredrikstad.

– Jeg ble leid inn for å rydde opp i sekretariatet, som den gang manglet styring og struktur. Det første jeg møtte var mange dyktige fagfolk. Jeg brukte god tid på å bli godt kjent med de ansatte og organisasjonen for å få vite hvem vi var, og hva vi tenkte. Jeg har lært meg at det er stor forskjell på å lede en organisasjon, kontra å lede en bedrift, forteller han.

Egentlig hadde han ingen tanker om jobben som permanent direktør i Finansforbundet, men etter sterke oppfordringer stilte han likevel opp som kandidat i rekrutteringsprosessen. Det endte til slutt med at styret valgte å tilby ham jobben som ny direktør i Finansforbundet fra 1. januar 2012.

ENORME ENDRINGER

– Hva er det som overrasket deg mest i løpet av dine 13 år som direktør?

– Det er alle endringene som har skjedd i våre næringer. DNB har blitt en svært dominerende bank i markedet og er nesten tre ganger så stor som den neste banken på listen. Utenlandske banker har etablert filialer i Norge. Det har skjedd en stor konsolidering i sparebankene. I 2012 var det rundt 200 sparebanker. I dag er det bare 80 sparebanker igjen, i tillegg til 43 sparebankstiftelser. Også i forsikring skjer det en konsolidering. Den siste er at Eika slår seg sammen med Fremtind.

– Men jeg etterlyser bedre begrunnelser for hvorfor mange bedrifter nå velger å slå seg sammen. Økte regulatoriske krav, blant annet med krav til compliance og egenkapitalavkastning, er to av grunnene, men hva blir egentlig forbedringen for kundene? Spør Henriksen.

Han nevner også etablering av Vipps og nye digitale banker som er et paradigmeskifte i finansnæringen. Sbanken var den første digitale banken og hadde stor suksess inntil den ble overtatt av DNB. Bulder er en annen digitalbank med suksess, eid av Sparebanken Vest. Både Sbanken og Bulder er best likt av alle bankene.

Et annet forhold som sterkt har påvirket finansnæringen i Norge, er den store mengden EU-regulativer som har blitt implementert i norsk rett. Hvis vi la alle reglene opp på hverandre, ville det blitt en syv meter høy bunke.

– I min tid i forbundet, opplever vi nye ord som bærekraft, sirkulærøkonomi, det grønne skiftet, kunstig intelligens og psykisk helse. Vi har tatt del i utviklingen innen bærekraft helt siden 2010, innen likestilling fra 2016 og kunstig intelligens fra 2018. Vi har hentet inn kunnskap om næringen gjennom forskning i samarbeid med ledende aktører på området, blant annet innen kapitalforvaltning, produktivitet, fintech, likestilling, medeierskap og KI.

Det er ingen tvil om at Finansforbundet er ett av Norges mest veldrevne forbund. Runar peker på at sekretariatet har den beste kompetansen i forhold til de store endringene som skjer. Forbundet tilbyr medlemmer og tillitsvalgte et stort kompetanseløft gjennom stipender, gratis kursplasser og en lang rekke andre tiltak.

NYE UTFORDRINGER

– Hva er den største utfordringen for finansnæringen og forbundet i tiden som kommer?

– Innføringen av kunstig intelligens i bedriftene vil stille store krav til kontinuerlig fornyelse av de ansattes kompetanse. For å møte utviklingen innen KI, må vi få til et godt samspill mellom ansatte og maskiner. Det må gjøres på en slik måte at de ansattes psykiske helsetilstand blir ivaretatt.

Runar tror mange bedrifter kan få en bedre bunnlinje med riktig bruk av KI, men samtidig kan vi få et A- og B-lag i finansnæringen. Han er derfor sterkt opptatt av hvordan KI brukes i bedriftene og hvordan de ansatte inkluderes. Mye av utviklingen av KI skjer i USA og Henriksen er bekymret for hvordan denne kulturen vil påvirke norsk kultur over tid.

Han peker på at forbundets største utfordring er å tilpasse seg alt som skjer og tilby medlemmer og tillitsvalgte den riktige kompetansen. Her må hensynet til de ansattes ve og vel veie aller tyngst. Finansforbundet må til enhver tid tilpasse seg de endringene som skjer og aldri være for fornøyd med seg selv.

Det Runar er aller mest fornøyd med i hans tid er at forbundet nå beholder de beste tariffavtalene som et frittstående forbund. Det er også inngått nye AFP-avtaler på alle områder, nye partneravtaler på bank og forsikring og nye rabattavtaler som er blant de aller beste i markedet.

STØRRE TANKER

– Hvordan ser organisasjons-Norge ut i 2030?

Min kongstanke var å bygge en ny hovedorganisasjon i Norge.

runar henriksen

–  Jeg tenker at vi ikke er helt i mål ennå. Min kongstanke var å bygge en ny hovedorganisasjon i Norge for å skape et troverdig og nødvendig alternativ til LO. I dag ser vi at NHO og LO styrer organisasjons-Norge fullstendig. Norge hadde fortjent en hovedorganisasjon som kunne stå opp for andre verdier enn det LO gjør.

Når det er sagt, så er det ingen fusjonsplaner for forbundet i nærmeste framtid. Derimot har Finansforbundet startet et samarbeid med NITO og Negotia om KI på arbeidsplassen. Her rettes oppmerksomheten på de ansattes rettigheter, samt opplæring av tillitsvalgte.

SKJÆR I SJØEN

Da Runar Wilhelm Henriksen ble ansatt som direktør fra 1. januar 2012 var det første han gjorde å sette sammen en ny ledergruppe der seks ledere ble til fire. Noen ledere gikk ut og noen valgte andre stillinger. Det ble etablert en ny prosessorganisasjon og mange ansatte fikk nye arbeidsoppgaver. Så kom ny virksomhetsplan, strategisk plan og handlingsplaner på bordet sammen med ny investeringspolicy. Videre ble forbundets kontorer flyttet til Bjørvika og ny profil ble utarbeidet. Alt i tett dialog med forbundsleder og styret.

Det var nok av utfordringer å gripe tak i.

RUNAR HENRIKSEN

– Det var nok av utfordringer å gripe tak i. Organisasjonsgraden falt, og medlemsutviklingen var nedadgående. Derfor var det behov for kraftfulle grep for å snu den negative utviklingen. I 2016 vedtok et fremsynt landsmøte å sette av 11,5 millioner i rammebudsjettet til den digitale kundereisen, minnes Henriksen.

Takket være dette tiltaket og engasjerte tillitsvalgte, samt en sterk satsing på medlemmenes kompetanseutvikling, klarte forbundet å snu den negative medlemsutviklingen. De siste fire årene har medlemstallet hatt en veldig positiv utvikling. I dag er det 36 000 medlemmer. Neste mål er 36 500 medlemmer før landsmøtet i november. Organisasjonsgraden har det tatt lenger tid å snu. I dag ligger den ganske stabilt på 60 prosent i de bedriftene som er medlemmer i Finans Norge.

ØKONOMISK UNDRING

I starten undret Runar seg mye over forbundets økonomi. Selv om økonomien var sterk den gang, så han også et betydelig potensial for videre vekst. Løsningen ble å etablere en helt ny økonomimodell i forbundet. Sammen med fondsstyret ble det også laget en ny investeringskomité og utformet en ny investeringspolicy, der aksjeandelen ble økt. Resultatene har heller ikke latt vente på seg. Ved inngangen til 2012 var verdien av konfliktfondet 609 MNOK. Ved utgangen av 2024 var verdien nesten doblet til 1 130 MNOK. Den årlige avkastningen i snitt disse årene var 6,5 prosent, takket være dyktige medarbeidere på sekretariatet og profesjonelle rådgivere eksternt. Konfliktfondet er meget solid og gir forbundet kraft til å stå lenge i en eventuell streik.

Samtidig med dette, ble driften av sekretariatet gjennomgått med lupe. Det skulle ikke brukes én krone, uten at det var til medlemmenes beste. Nå er det færre ansatte på sekretariatet som løser flere oppgaver. Kunstig intelligens er allerede tatt i bruk for å effektivisere flere arbeidsoppgaver.

SUNN OG GOD ØKONOMI

– I en ideell verden, burde driften av forbundet vært uavhengig av resultatet fra forvaltningen, men slik er det ikke. Dersom vi ikke hadde fått den sterke medlemsveksten vi har, måtte vi sett nærmere på hvilke tiltak som det var nødvendig å sette inn. Der er vi heldigvis ikke. Forbundet har en meget sunn og god økonomi, men jeg er spent på om det kommende landsmøtet vil se nærmere på om forbundet bør inflasjonsjustere kontingenten, undrer den tidligere direktøren.

Men dette til tross, Runar og de meget dyktige ansatte på sekretariatet har allerede etter to år levert et resultat som er vesentlig bedre enn kravet til hele den tre-årige landsmøteperioden.

–  Det er viktig at hele organisasjonen jobber i henhold til og har lik forståelse av vedtektene. Forbundsstyret og administrasjonen følger dette nøye og verken Kontrollutvalget eller revisor har hatt noen kritiske merknader til hvordan økonomien forvaltes.

Men selv om det kan være litt ulike oppfatninger i organisasjonen om hvor mye penger forbundet skal bruke til å utvikle sitt produkt videre, har Runar aldri våknet om natten og vært bekymret for forbundets økonomi.

BEDRE BALANSE I LIVET

Etter at det ble kjent at Runar går av som direktør i Finansforbundet, har han naturlig nok fått mange spørsmål om hva han skal gjøre nå.

Jeg vil balansere livet på en positiv måte.

runar henriksen

– Jeg har ikke tenkt å pensjonere meg ennå. Jeg vil balansere livet på en positiv måte og ikke jobbe 150 prosent, men bruke mer tid sammen med barn, barnebarn og min fantastiske kone. Jeg er god til å planlegge og vet hva jeg skal gjøre hver dag, men jeg gleder meg til normalarbeidsdagen. Det er enkelte venner jeg ikke har sett på lang tid og jeg ønsker å dyrke mine hobbyer innen musikk, arkitektur og design. Bassgitarene har stått alt for mye stille, men Greatland spilte tre konserter før jul, sier forbundets direktør gjennom 13 år.

Dem som nå tror at Runar trekker seg tilbake uten å vite hva han har tenkt videre, tar grundig feil. Nå vurderer han flere muligheter utenfor Finansforbundet som kanskje kan gi den joviale Fredrikstad-mannen enda større innflytelse i tiden som kommer.