HAMAR: Tåken ligger tett over mjøsbyen. Fra de store panoramavinduene på det romslige hjørnekontoret er det vanligvis en fantastisk utsikt over Norges største innsjø. I dag kan du knapt ane at den ligger der. Klokken er halv åtte, tidlig for et skrivende B-menneske, men midt i blinken for dagens intervjuobjekt, som gjerne starter arbeidsdagen mellom seks og sju. Vi har tatt turen til Andre siden, som de sier på vestsiden av Mjøsa. Her treffer vi Klara Lise Aasen, som tok over konsernsjefstolen i SpareBank 1 Østlandet i april.  

Jeg vet at Aasen er 74-modell. Dermed har hun enten blitt eller skal bli 50 i år. Hva tenker hun om det? 

– Det tenker jeg ikke mye på, smiler hun og ler. Det gjør hun ofte, skal det vise seg, smiler og ler altså.  

– Pulsklokken påstår at min fysiske alder er 20 år! 

Hun henter frem Garminappen og viser meg. Jo, visst, fysisk alder 20 år. Slett ikke verst.  

– Jeg jogger og løper, men det er kort og sakte. Det er ikke på et høyt nivå, påstår hun.  

Senere i intervjuet kommer det frem at småturene hun løper er på sju, åtte kilometer. Småtur der altså. Jeg blir nesten andpusten bare av tanken på å løpe så langt. Samtidig kommer den dårlige samvittigheten og påpeker at jeg faktisk burde jogge.  

Men i skrivende stund har ikke Klara Lise blitt 50. Hun er en ordentlig gavepakke. Julaften 1974 ble hun født, og storesøster og mor og far på Skreia fikk årets julegave. Skreia ligger forresten på rett side, skal du tro totningene. Det er en liten bygd i utkanten av Toten. Mange steder kan du se over til Andre siden, der hun nå styrer over 1 200 ansatte. Beklager hvis dette blir mye lokalgeografi, men totningene har en greie med dette. Denne artikkelen blir for øvrig skrevet på Raufoss, et annet tettsted på Toten, så jeg er heller ikke helt uten lokal forankring. Men nok om det.  

FLERE HJEM 

For det er lenge siden Klara Lise bodde på Skreia. Og hun har flere hjem. Hun bor i et rekkehus på Haslum i Bærum og har nå også kjøpt seg en leilighet sentralt i Hamar. Så nå pendler hun mellom Hamar og Haslum, med noen dagers jobbing på bankens kontor i Oslo.  

– I tillegg kaller jeg fremdeles Skreia for hjem, sier Aasen. Det vil si hun sier ikke jeg, hun sier je, som de gjør på Toten. For litt dialekt holder hun på. Det går i je, itte og vaks opp.  

Hun har to jenter, 20 og 21 år. Den eldste bor hjemme etter ferdig bachelor og tar et jobbeår, den yngste studerer på NTNU. Ungene har hun hatt 50/50 noen år etter skilsmissen.  

– Kunne du tatt denne jobben for fem år siden, da jentene var mindre? 

– Ja, det tror jeg. Det er lettere å ha denne type jobb når ungene er store, men det har vært mye reising, også da ungene var mindre, og de har en far som stiller opp. Vi bor bare noen hundre meter fra hverandre på Haslum. Jeg har alltid jobbet mye, så det er de vant med. Det har blitt fornuftige, fine jenter av dem likevel, sier Aasen, som påpeker at hun i all hovedsak jobber på ukedagene.  

– Det må være ordentlig krise hvis jeg skal jobbe i helgen.  

ALLE KONTOR 

Siden hun startet i jobben 1. april, har hun vært innom 30 av bankens 37 kontorer, og hun har besøkt fire av fem Totens Sparebank lokasjoner.  

Å møte folk fysisk er verdifullt.

kLARA LISE AASEN, SPAREBANK 1 ØSTLANDET

– Jeg er opptatt av å bli kjent med folk, det har vært helt supert, og jeg har blitt veldig godt tatt imot. Det å møte folk fysisk er verdifullt. Det er lettere å få vite hvordan de har det, og hva de bryr seg om da. Det gir meg innsikt i hva som fungerer og ikke, uten at det har gått gjennom fire ledernivåer. Samtidig blir de kjent med meg. Det er bra at folk forstår hvem de har som leder på topp.  

Og nå kommer vi inn på en av Aasens kjepphester: Kommunikasjon. Hun har sofaprat en gang i kvartalet, der hun gjerne tar inn en gjest i sofaen i auditoriet. Dette kan de ansatte enten se live i auditoriet på Hamar eller via stream. I tillegg skriver hun bloggen Kompass en gang i uken. Det kan være informasjon om hva som skjer, og hvordan de skal spisse strategien fremover.  

– Jeg liker veldig godt å skrive, og det går nesten ikke å informere for mye. Ting må repeteres også, slik at alle får det med seg. Avstanden fra toppledelsen til medarbeiderne må reduseres. Beslutningene vi tar, har konsekvenser for folkene rundt oss, det være seg ansatte eller kunder. Jeg er opptatt av å være nær, det gir bedre ledelse og styring.  

FUSJONERER OG REGULERINGER 

Da Aasen begynte i jobben, var banken hennes midt i en fusjon med Totens Sparebank. I disse dager ble det klart at Finanstilsynet godkjenner fusjonen, etter at Konkurransetilsynet godkjente fusjonen før sommeren.  

– Det var en lettelse. Vi får ingen vanskelige vilkår å forholde oss til og kan fortsette vår prosess. Totens driver effektivt og har flinke folk. Hvis de gjør noe skikkelig bra, må vi få det ut over hele konsernet.  

Banknorge er i en fusjonsbølge. Mange har spådd at de små tvinges til fusjon. Likevel er det de store, med SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge, samt Sparebanken Vest og Sparebanken Sør som er de mest dominerende i år. Hvorfor er det de store og ikke de små som slår seg sammen? 

– Det handler mye om reguleringer. I begge disse tilfellene er den ene parten en standardmetodebank. Ved å gå inn i en IRB-bank trenger du mindre egenkapital bak utlånene. Totens er også en standardbank og vil få fordeler av at vi i hovedsak er IRB, sier Aasen. Beklager hvis det blir litt bankteknisk her, men det handler til syvende og sist om at det er lettere å drive riktig prising av risiko hvis du har en IRB-bank.  

Det norske finanstilsynet elskes sjelden av norske banker. Også Aasen synes tilsynet generelt sett er for strenge på lokale tilpasninger av EU-regelverk.  

– Finanstilsynet setter på både belte og bukseseler. Vi får ikke utøve godt bankhåndverk når Finanstilsynet skal ha bremsene på hele tiden og at vi har strengere lokale tilpasninger enn EU, er vanskelig å forsvare. Jeg ser ikke et risikobilde som forsvarer et så strengt regime. Våre risikomodeller sier at vi må ha en kapitaldekning som er fokusert på risiko i porteføljen. Tilsynet har derimot satt gulv-krav som sier 20 prosent på boliglån, og har høringsrunde om å sette den opp til 25 prosent. Det er ingenting i våre data som viser at det er nødvendig. Resultatet kan bli at du tar inn kunder du kanskje ikke burde, for å få bedre marginer, men da også høyere risiko. Tilsynets holdning er med på å undergrave litt av tilliten hos norske banker. Norge kjører en strengere tolkning av regelverk enn land vi sammenligner oss med. Dette gjør det mindre attraktivt å ha hovedkontor i Norge.  

KJØRER BIL 

Jeg har pratet med flere i forkant av intervjuet og ingen har hatt noe negativt å si om Klara Lise. Er hun så ordentlig som det virker? 

Jeg kan ikke huske sist jeg handlet klær

KLARA LISE AASEN, SPAREBANK 1 ØSTLANDET

– Jeg er en helt vanlig person med enkle vaner. Du får det du ser. Jeg har det morsomt i hodet mitt og bekymrer meg ikke som hobby, slik som mange damer gjør. Jobben er på mange måter hobbyen min, og det gjør meg ikke noe å jobbe mye og hardt. God innsats gir resultater. Samtidig har jeg lav terskel når jeg er fornøyd med andre ting, som hus og klær. Jeg kan ikke huske sist jeg handlet klær. Jeg har heller ikke behov for noe stort og fint hus. Da jeg hadde ledergruppen i Nordea på besøk hjemme var det noen som lurte på om dette var et «temporary home», sier hun, mens latteren triller.  

– Er det viktig for deg å tjene godt? 

– Jeg hadde ljuget hvis jeg påsto at det ikke er fint å tjene godt. Jeg har ikke noe høyt forbruk, men liker å ha det trygt. Det er viktigere for meg at vi har et skattesystem som gjør det bedre for dem som har lite, enn at jeg skal få utbetalt mye mer.  

Likevel har hun nok til salt i grøten og vel så det. Da hun ble elbileier, ble BMW-en betalt kontant.  

– Jeg liker veldig godt å kjøre bil, og nå har jeg kommet over rekkeviddeangsten også. Det har blitt mange mil mellom de ulike kontorene. Da koser jeg meg med podkaster og ringerunder til venner og familie.  

Da Klara Lise fikk tilbud om jobben i SpareBank 1 Østlandet hadde hun vært 3 måneder i ny jobb hos DNB.  

– Jeg hadde nettopp begynt i DNB og det var skikkelig vanskelig å si opp. Men denne jobben trigget meg virkelig. Jeg ringte faktisk styreleder og sa jeg var interessert. Jeg sto allerede på blokka over mulige kandidater, fortalte headhunter. De to før meg var 14 og 25 år i stillingen. Det er ingen selvfølge å sitte så lenge. Som toppleder må du levere, og risikerer å måtte gå på dagen hvis du mister styrets tillit. Det lever jeg fint med.  

Dikt: 

EN REALISTS HVERDAG: Dette diktet skrev Klara Lise for «Lefsa», en skoledagbok på videregående. Jammen ble det valgt ut som ett av diktene de valgte å trykke i neste års «Lefsa». Premien var gratis utgave av Lefsa og et leksikon jeg fortsatt har, sier Klara Lise Aasen. Det hører med at diktet må leses med en litt belærende stemme, og er ment å vise litt av frustrasjonen en kjemi/fysiker/matte-student kan oppleve i begrepsforvirringens verden.