Kostnadene med AML-arbeidet (AML står for Anti Money Laundering) er blant viktige argumenter for å fusjonere til større enheter i banksektoren. De siste årene har norske banker ansatt tusenvis av nye medarbeidere i kampen mot økonomisk kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering.

Småbanker som har fusjonert rapporterer om lavere operasjonell risiko og større fagmiljø, samtidig som kostnadsprosenten er redusert. Eksempler på det er Orkla Sparebank i Trøndelag og Valdres Sparebank.

GRUNDIG VURDERING

– Gjør større foretak det lettere å organisere kampen mot hvitvasking, antiterrorfinansering, økonomisk kriminalitet og svindel?

– Bankenes plikter innenfor antihvitvasking skal ivaretas av alle banker, og både før og etter en eventuell fusjon. I en fusjonsprosess er det derfor viktig at bankene gjør en grundig vurdering av hvitvaskingsrisikoen knyttet til kundeporteføljene, slik at risikoen håndteres også etter en eventuell sammenslåing.

STILLER STOR KRAV

Kongsrud minner om at regelverket stiller store krav til kompetanse og ressurser i bankene, herunder til utvikling av hensiktsmessige verktøy.

Større enheter kan ha fordeler av å kunne drive mer kostnadseffektivt

Per Mathis Kongsrud, finanstilsynet

– Større enheter kan ha fordeler av å kunne drive mer kostnadseffektivt og etablere større fagenheter, enten de skjer i form av fusjoner eller gjennom ulike former for samarbeid.

Kongsrud nyanserer bildet, og trekker frem fordeler som spesielt mindre banker kan by på:

– Samtidig vil mindre banker kunne ha lavere iboende risiko knyttet til hvitvasking, og lokalkunnskap som kan bidra til enklere håndtering av risikoen, sier han.

NYE TILTAK

– Hvordan vurderer du utviklingen i antall personer som bankene har satt til å jobbe med dette feltet, som vist i de årlige undersøkelsene?

– Bankenes arbeid med anti-hvitvasking krever betydelige ressurser. For samfunnet er det viktig å bedre måloppnåelsen, innskrenke mulighetene for de kriminelle, og utnytte de samlede ressursene bedre.

Kongsrud viser til flere nye tiltak som myndighetene nå iverksetter, og som skal være til støtte for bankene:

– Oppfølging av tiltakene i stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet, som Stortinget behandlet i vår, vil kunne bidra til dette.

Stortingsmeldingen Kongsrud viser til kan du se her.

NY ENHET

Finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud ligger også an til å få flere AML-medarbeidere på lønningslisten, om regjeringens forslag om en splitter ny bedrageriavdeling på Hamar går helskinnet gjennom budsjettbehandlingen på Stortinget.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2025 satt av 12 millioner kroner til en splitter ny enhet i Finanstilsynet for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Avdelingen legges til Hamar og starter med fem årsverk voksende til 20 årsverk i 2027.

Ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum er denne nye satsingen et svar på Finanstilsynets ønske om å styrke oppfølging av regelverket mot hvitvasking og terrorfinansiering.

– Regjeringen er derfor glad for at vi får dette på plass nå, sa Vedum under fremleggelsen av statsbudsjettet i oktober 2024.

Finanstilsynets enhet på Hamar-kontoret skal også styrke tilsynet med revisorers og rengskapsførere, samt å øke samarbeidet med næringslivet, politiet og andre etater. Det blir også nærliggende for de nye finanstilsynsmedarbeiderne på Hamar å samarbeide med kolleger i Økokrim som skal jobbe ved den nye bedragerienheten som nylig ble åpnet på andre siden av Mjøsa, i Gjøvik.