– DNB er godt posisjonert for å ta nye steg innen digitalisering og automatisering. Samtidig har også DNBs kostnader økt i takt med høy inflasjon og flere regulatoriske krav til bankene, og vi erkjenner at vi er nødt til å bruke ressursene våre på færre, men større løft, sier konsernsjef Kjerstin Braathen i en børsmelding fra DNB

IKKE INVOLVERT I ANTALLET

Konsernhovedtillitsvalgt Lillian Hattrem har vært involvert i hele prosessen, men har ikke vært involvert i utarbeidelsen av tallet 500. Den ambisjonen er ledelsens helt og holdent, sier konsernhovedtillitsvalgt i Finansforbundet DNB, Lillian Hattrem, til E24.

Ansatte ikke fått vite noe mer enn det som står i børsmeldingen. I etterkant av meldingen har ledelsen hatt et digitalt allmøte med de ansatte.

– For de som blir berørt, kan dette være vanskelig. Men jeg har tro på at man vil kjøre en god prosess med de tillitsvalgte der man finner gode løsninger uten at det blir oppsigelser, sier Finansforbundets leder, Vigdis Mathisen.

SKAPER USIKKERHET

– Nedbemanning er ikke noe vi tar lett på, og vi forstår at dette skaper usikkerhet blant våre ansatte. Derfor vil vi legge vekt på å sikre en ryddig prosess og god dialog med dem som blir berørt og de tillitsvalgte, sier konsernsjef Kjerstin Braathen i en børsmelding fra DNB.

En fremtid med et lavere rentenivå og enda tøffere konkurranse om kundene gjør at banken vil intensivere fokuset på kostnadseffektivitet.

KUTTER STAB OG STØTTE

Kuttene vil skje gjennom sentralisering og reduksjon av stab- og støttefunkskjoner.

Årsrapporten for 2023 viser at banken hadde 10 617 årsverk ved utgangen av fjoråret. 500 årsverk tilsvarer dermed tett oppunder fem prosent av alle ansatte.

Ifølge DN vil de berørte bli orientert i oktober.

DNB hadde netto renteinntekter på 15,8 milliarder kroner i andre kvartal 2024, opp fra 15,2 milliarder ved samme korsvei året før. I den samme perioden økte driftskostnadene med 422 millioner til 7,5 milliarder kroner.