Arbeidslivsdirektør og forhandlingsleder Therese Høyer Grimstad i Finans Norge er optimistisk foran årets tariffoppgjør i finansnæringen som starter mandag 22. april. I tre år har høyere priser og økte renter spist opp lønnstilleggene med god margin. Resultatet har blitt at mange ansatte har fått vesentlig mindre å rutte med. Nå skal den negative trenden snus, men da kan ikke prisstigningen bli høyere enn 4,1 prosent i år. Nye tall fra SSB forteller at prisveksten er på vei ned og det er naturlig nok gode nyheter for alle. 

FRONTFAGET BESTEMMER 

Årets lønnsoppgjør startet for alvor da Norsk Industri sist helg ble enige med Fellesforbundet i det såkalte frontfaget om lønnsrammen for konkurranseutsatt industri. Rammen fra frontfaget er normen for alle andre tariffområder, også finansnæringen. Men lønnsveksten i finans har i snitt de siste 10 årene ligget høyere enn alle andre forhandlingsområder. I år er det derfor viktig for arbeidsgiverne at resultatet av lønnsforhandlingene holder seg innenfor rammen som er gitt i frontfaget. 

-Er du overrasket over at tariffoppgjøret i frontfaget endte med en lønnsramme på 5,2 prosent?  

– De fleste prognosene som var gitt på forhånd var i nærheten av 5 prosent. Derfor ble jeg ikke overrasket over at resultatet i frontfaget ble en ramme på 5,2 prosent, det samme som i fjor. Det gir en styrket konkurransekraft for industrien og det gir en god lønnsramme for finansnæringen og de andre næringene, sier Therese Høyer Grimstad. 

-Hvordan vil denne rammen påvirke tariffoppgjøret i finans? 

Du kan ikke gange brutto årslønn med 5,2, hvis det skulle bli resultatet av lønnsoppgjøret i finans. 

Therese Høyer Grimstad, Finans Norge

– Frontfaget er en norm som alle andre tariffoppgjør må rette seg etter. Frontfagsmodellen skal sikre at alle får ta del i en langsiktig reallønnsvekst og på den måten får styrket sin kjøpekraft. I år ønsker vi som arbeidsgivernes representanter at de ansatte i bedriftene får en reallønnsøkning gjennom frontfagsrammen. Men det er viktig å være klar over at en lønnsramme inneholder mer enn generelt tillegg og personlig tillegg. Både overheng og annen lønnsglidning spiser av lønnsrammen. Derfor er ikke rammen i lønnsoppgjøret det samme som hver enkelt vil få. Du kan ikke gange brutto årslønn med 5,2, hvis det skulle bli resultatet av lønnsoppgjøret i finans. 

BEDRE ENN I FJOR

I fjor fikk alle i finansnæringen et lønnstillegg på 2,65 prosent og minimum 18 000 kroner. Dette var et meget godt resultat, men høyere priser og økte renter spiste opp hele lønnstillegget og vel så det.  

-Tror du de ansatte i finansnæringen vil få et enda bedre resultat i årets tariffoppgjør? 

-Dersom prisveksten holder seg på 4,1 prosent, så kan det jo være gode muligheter for et bedre resultat. Riset bak speilet er jo hvis resultatet av lønnsoppgjøret blir høyere enn rammen. Det kan starte en ny pris- og lønnsspiral som igjen kan utsette den planlagte rentenedsettingen fra Norges Bank i september. Derfor er det viktig at finansnæringen viser moderasjon, understreker forhandlingslederen. 

MEST KREVENDE 

I forkant av årets lønnsoppgjør har Finans Norge og Finansforbundet hatt en god og konstruktiv dialog om forhandlingsprosessen. Begge parter ønsker gode kompromisser. 

-Vil det være lettere å komme frem til et resultat i de frivillige forhandlingene i år enn fjor?  

-Det er selvsagt vanskelig å spå, siden det ikke bare er lønn som skal forhandles. Nå ligger hele Sentralavtalen på bordet. Det ble en høy lønnsramme i frontfaget, så mulighetene bør være gode for å komme frem til en løsning, også i finansnæringen. 

Mulighetene bør være gode for å komme frem til en løsning. 

Therese Høyer Grimstad, Finans Norge

Det betyr ikke at Finans Norge og Finansforbundet er enige nesten før forhandlingene starter. På ett punkt er partene helt uenige hvert år: Hvordan skal lønnsrammen fordeles mellom sentralt tillegg vs. lokalt lønnstillegg. Dette mener Høyer Grimstad blir det mest krevende i oppgjøret. 

-Vi vet jo at Finansforbundet har et landsmøtevedtak om at en størst mulig andel av lønnsrammen skal gis som et sentralt tillegg. Arbeidsgiverne vil at mest mulig av rammen skal gis som et lokalt lønnstillegg for å ivareta den økonomiske situasjonen i hver bedrift. I de siste lønnsoppgjørene har vi hatt en fordeling 50/50 mellom sentralt og lokalt tillegg. Det ideelle for arbeidsgiverne vil være om en tredjedel blir gitt som sentralt tillegg og to tredjedeler gitt som lokalt tillegg i bedriftene, sier hun. 

80 PROSENT FÅR 

– For første gang på flere år ble lønnsveksten i finansnæringen i fjor lavere enn i industrien, til tross for meget gode resultater fra bedriftene. Tror du vi vil få den samme situasjonen i årets oppgjør, siden mange bedrifter nok en gang kan legge et rekordresultat på bordet? 

Over 80 prosent av de ansatte får personlig tillegg årlig. 

Therese Høyer Grimstad, Finans Norge

-Vår opplevelse av de lokale drøftelsene er at de er reelle og basert på prosessen som er bestemt i tariffavtalen. Våre statistikker viser at over 80 prosent av de ansatte får personlig tillegg årlig. Medlemsbedriftene er opptatte av å holde frontfagsrammen. Vi er en liten og homogen næring der det er nødvendig at alle har et forhold til rammen.  

Høyer Grimstad legger til at det må være en god balanse mellom lokal og sentral lønnsdannelse. Bedriftene trenger et større handlingsrom for å beholde og tiltrekke nødvendig kompetanse fremover. Den enkelte virksomheten som føler utfordringene på kroppen, må få større handlefrihet til å disponere sine ressurser på en best mulig måte.  

NYTT REKORDÅR 

-Etter et nytt rekordår i 2023, spesielt for bankene, så har mange ansatte fått solide bonusutbetalinger i år. Hva mener Finans Norge om størrelsen på bonusutbetalingene for 2023? Burde ikke ledelsen i bedriftene heller gått inn for at en del av bonusen burde bli gitt som en økning i fastlønnen? 
 
– Det er opp til hver enkelt bedrift å bestemme hvordan de skal fordele sitt overskudd. Noen velger å gi dette som en bonus til de ansatte. Andre gir deler av overskuddet til en stiftelse. Dette er ikke noe Finans Norge mener mye om, men bedriftene må huske på at bonusen som utbetales må regnes inn i bedriftens lokale lønnsdannelse.  

– Over flere år har det skjedd et kompetanseskifte i finansnæringen der ansatte med lavere utdanning har blitt erstattet av ansatte med høyere utdanning. Hvordan vil dette påvirke årets tarifforhandlinger? 
 
-Det er ingen tvil om at det store kompetanseskiftet vi har hatt i finansnæringen i mange år, har påvirket lønnsutviklingen. I årets forhandlinger tror jeg ikke at kompetanseskiftet vil få veldig stor betydning. Dette fordi bedriftene nå har vært gjennom de største kompetanseendringene. I 2023 var det mindre press i arbeidsmarkedet og det har ikke ført til så store strukturendringer.  

SENIORTIMEN UT? 

Historisk har seniorgodene vært en gjenganger i forhandlingene. Finans Norge har ønsket å fjerne disse, mens forbundet har ønsket å beholde godene. En ny seniorundersøkelse fra Finansforbundet viser et ganske nedslående resultat. Hele 53 prosent av de finansansatte over 60 år ønsker ikke å jobbe til de blir 67 år. Hvis det i det hele tatt skulle bli aktuelt med flere år i arbeidslivet, forventer de bedre tilrettelegging fra bedriftene.  
 
-Kan dette være et argument for å styrke seniorgodene i årets tariffoppgjør? 

-Det ligger ikke an til at det blir et stort tema, men det vil forhandlingene vise. Den såkalte seniortimen, der ansatte over 64 år får rett til en time kortere arbeidstid per dag, har de siste årene vært et tema i forhandlingene. Finans Norge ønsker å legge til rette for lengre yrkesdeltakelse, men vi tror ikke det å jobbe mindre for samme lønn er riktig tiltak. 

Finans Norge mener det sentrale er å bygge en senkarriere gjennom ulike tilpassede tiltak, som motiverer den enkelte. God dialog mellom leder og den ansatte der det legges en plan for karrieren siste delen av arbeidslivet, er viktig. Flere bedrifter, blant andre DNB, har satt søkelys på at ledere skal tidligere inn å snakke med ansatte i denne gruppen. Gjennom dialog med den ansatte, skal lederen finne ut hvilke tiltak som er best egnet for at den ansatte skal stå lenger i sin stilling.   
 
Arbeidslivsdirektør Therese Høyer Grimstad tror at én av årsakene til at de fleste over 60 år vil gå av før de fyller 67, er at de ønsker å gjøre andre ting i livet enn bare å jobbe. Derfor er det viktig at arbeidsgiverne tilrettelegger også på dette stadiet i livet. Det handler kort og godt om å finne den riktige balansen mellom behovene til arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker, som for eksempel mer fleksibilitet, endrede arbeidsoppgaver og mer fritid.