– Dette var en idé som kom fra ledelsen i If, og sammen med ledelsen har vi utarbeidet en nordisk løsning med noen lokale tilpasninger der det er litt forskjeller mellom landene. Fra et tillitsvalgt-perspektiv synes vi dette er en interessant ordning å prøve ut, så får vi se hvordan det blir i praksis, sier hovedtillitsvalgt i If, Sindre Ryan, til Finansfokus.   

– Når vi nå straks kommer forbi de valgfrie helligdagene blir det spennende å sette seg ned og evaluere hvordan ordningen har fungert og se om dette er noe de ansatte benytter seg av.  

Tidligere i vinter kom nyheten om at de ansatte i If etter eget ønske kan bytte bort langfredag, andre påskedag og Kristi himmelfartsdag mot en annen religiøs høytidsdag fra sin religion. If håper tiltaket skal gi alle ansatte den nødvendige fleksibiliteten for å feire sine religiøse høytider, tilpasset forpliktelsene de har på jobb. 

RETTIGHETENE SKAL SPEILES 

– Det er viktig for oss å anerkjenne og respektere mangfoldet blant våre ansatte, og sikre at alle føler seg sett, anerkjent og verdsatt. Mange helligdager er relatert til kirkeåret i landet vi jobber i. Men If er en multikulturell organisasjon, og derfor kan de nasjonale helligdagene begrense mulighetene våre ansatte har til å feire helligdager som er sentrale i deres kultur og tro. Retten til å feire sine egne høytider er viktig for å fremme en inkluderende arbeidskultur, sier Karina Messel, arbeidsgiverrepresentant i If. 

Hun understreker til Finansfokus at det ikke er intensjonen til If at folk skal minste helligdager.  

– Vi ønsker at rettighetene skal speiles uavhengig av religion, sier Messel. 

Utfordringene med å få dette på plass lå i kompensasjons-bestemmelsene. Dette ble løst ved at If har inngått en avtale med de lokale fagforeningene, slik at det gjøres et unntak for de som vil jobbe f.eks. Langfredag og heller bytte mot fridag på deres foretrukne helligdag.  

NOEN FÅ BYTTER, MANGE VERDSETTER  

– Det har vært noen bytter i hvert land. I tillegg har vi fått mange positive tilbakemeldinger fra ansatte med andre religioner som ikke har byttet, men som var takknemlig for muligheten, sier Ifs kommunikasjonssjef Ellen Paulsen.  

Hovedtillitsvalgt Sindre Ryan synes i utgangspunktet at ønsket om å tilby fleksibilitet er veldig positivt. Men før han gir et entydig svar, understreker han at det er viktig å ha en evaluering av ordningen for å se på både positive og eventuelle negative effekter.  

– På den ene siden har vi ulike høytider i de ulike religionene. Samtidig er det også ønskelig at vi som medarbeidere og samfunn har et samhold på tvers av religionene. Vi ønsker ikke at dette skal skape skiller. Det er ikke noe jeg frykter, men det er en problemstilling jeg er oppmerksom på. Et annet poeng er at selv om folk har ulike religioner, så lever vi alle i ett samfunn. Selv om man tilhører en religion der langfredag ikke er en helligdag, så er det en dag naboene og vennekretsen også har fri. Da kan det være mange som heller ønsker å ha fri sammen med resten av samfunnet, selv om man da ikke ser på dagen fra et religiøst perspektiv, sier Ryan.  

TROSSAMFUNNENE APPLAUDERER 

– Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er positive til alle grep som bidrar til et reelt livssynsåpent samfunn, der befolkningen kan tro og praktisere i overensstemmelse med egen overbevisning.  

Dette sier Niels Fredrik Skarre i en tekstmelding til Vårt Land, der han legger til at også andre bedrifter er i gang med lignende ordninger.  Skarre er konstituert generalsekretær i STL, en paraplyorganisasjon for tros- og livssynssamfunn. Han legger til at de i STL er glade for disse initiativene 

– I et mangfoldig, kultursensitivt samfunn hører også forståelse og tilrettelegging for tro og livssyn med, innen rimelighetens grenser, skriver Skarre.