GOD SOM LITEN: Jostein Rysstad mener Valle Sparebank står godt på egne bein

Profitt for enhver pris?

Det er spådd en fusjonsbølge blant norske sparebanker. Stadig nye reguleringer sammen med urettferdige kapitalregelverk, skulle tilsi at mange av de minste så på sammenslåing som uunngåelig. Likevel går det tregt. Kanskje er det ikke kalkulatoren som styrer? For ikke alle setter maks avkasting som mål. Isteden vil eierne sikre virksomhet i nærområdet og at det fremdeles finnes banktjenester på bygda. I Valle i Setesdal snakker de om smådriftsfordeler.

VALLE I SETESDAL: – Hvor drar du hvis du skal til byen?

– Det blir fort Kristiansand det, selv om det er om lag likte langt til Stavanger, i alle fall på sommertid, sier Jostein Rysstad, administrerende banksjef i Valle Sparebank. Begge steder innebærer nærmere 2,5 timers kjøring. Valle er et lite sted, kommunen har i underkant av 1 200 innbyggere. Her er det ikke noe tettsted og ingen hjørnesteinsbedrift som sikrer arbeidsplasser. Næringsmessig handler det om turisme, kraft og jordbruk. Vi er omtrent så midt i Sør-Norge som vi kan komme. Fra hovedkontoret i Valle leder Rysstad 15 ansatte, de fleste ved hovedkontoret i Valle. Men banken har også filial i Kristiansand og Vennesla. Og det er filialene, ikke hovedkontoret, som bidrar mest til vekst.

– Vi har om lag 60 prosent av kundene våre i Kristiansand og Vennesla, i tillegg til 10 prosent i Oslo. Dermed har vi bare cirka 30 prosent her lokalt, sier Rysstad. I filialene sitter det i all hovedsak rådgivere, mens alle backofficefunksjonene er i Valle. Uten satsingen sørover hadde det vært vanskelig for banken.

– I 2006 vedtok styret etablering i Kristiansand. Filial i Vennesla kom etter i 2017. Det var klokt og fremtidsrettet. Det er sørover veksten har kommet. Uten dette hadde det vært vanskelig å drive her, sier han. Nå planlegges det også for økning blant de ansatte.

– Vi må i alle fall øke staben.

LEVER AV SMÅDRIFTSFORDELER

Rysstad innser at det er dyrt å være liten. Særlig kapitalkravene, der IRB-banker kommer mye bedre ut enn standardbanker. De store bankene har også stordriftsfordeler, der kostnadene per kunde fort er lavere. Likevel ser han optimistisk på fremtiden.

– Vi må være gode på kompetanse, nærhet til kundene og kundevilkår. Så lenge vi er gode nok, er vi store nok. Vi har ingen aksjonærer eller egenkapitalbeviseiere som skal ha avkasting på sine investeringer. Banken jobber kun med ren kjernekapital, opparbeidet gjennom mange år. Vår ambisjon er å levere gode banktjenester og være en støttespiller for lokalt næringsliv. Vi bidrar mye til allmennyttige formål, og vi er med på det meste som skjer i kommunen. Selvfølgelig skal vi tjene penger, men det at vi ikke har eiere som skal ha avkasting, gjør at vi på en helt annen måte kan være en støtte for samfunnet. Vi er kanskje ikke den mest lønnsomme banken i Norge, men måten vi driver på, gjør at det fremdeles kan være banktjenester her, sier Rysstad.

Det er sørover veksten har kommet.

Jostein Rysstad

STABIL KOMPETANSE

Neste år er åtte av 16 ansatte over 60 år. Det innebærer at det blir stort rekrutteringsbehov de neste årene.

– Vi har veldig lav turnover, og det er sjelden vi søker folk. Mange av våre ansatte har bare jobbet i banken. Dette er stabil arbeidskraft som kjenner banken godt. Vi skal sannsynligvis rekruttere neste år, og det blir spennende å se hvordan det går. Jeg håper vi kan tiltrekke oss lokale som vil hjem igjen. Selv om vi har virksomhet i Kristiansand og Vennesla, ønsker vi å ha arbeidsplassene her opp. Vi har en god arbeidsplass med høy trivsel. Vi er en kompetansebedrift. Det er ikke så mange slike her i Valle.

PÅ HOVEDKONTORET: På hovedkontoret har Valle Sparebank de fleste backofficefunksjoner. Bak fra venstre: Kåre Rike, Jostein Rysstad. Foran fra venstre: Bjørg Åkre, Karen Marie Rike Lund, Kari Brottveit Rysstad, Erling Sagneskar, Frode Buen

De stadig økte kravene til compliance er ofte pekt på som én av de store utfordringene for mindre banker.

– Regelverket er bygd for europeiske storbanker, og enkelte ting er litt voldsomme for oss. Samtidig skal vi være gode på alle nivåer. Da må vi ta til oss det som kommer. Hun som jobber på compliance og risk, har jobbet her i mange år og kommer forhåpentligvis til å fortsette i mange år til. Vi er heldige som er medeiere i Eika, vi får en del hjelp og støtte derfra. I tillegg har vi et fagnettverk i Agder, der blant annet dem som jobber med compliance, møtes. Det er veldig nyttig, sier Rysstad, som er opptatt av å utvikle kompetansen internt.

– Alle våre rådgivere er autoriserte. I tillegg har ansatte tatt utdanning på BI og via Eika.

RELASJONER, RELASJONER

Hvorfor velger kundene da lille Valle Sparebank? Som hos de fleste andre mindre bankene, snakkes det om relasjoner og å kjenne sitt distrikt.

– Store banker har stordriftsfordeler, vi har smådriftsfordeler. Vi treffer stort sett alle våre kunder. Korte beslutningsveier gjør at vi kan kaste oss fort rundt. Vi kjenner næringslivet godt og har nesten ikke tap på bedriftsmarkedet. Her kjenner vi folkene bak virksomhetene. Hos oss treffer kundene levende personer, ikke en robot.

Demografien, med en stadig aldrende befolkning, gjør fremtidsutsiktene for Valle kommune utfordrende.

– Nettopp derfor er det viktig å være her for dem som satser, og dermed bidra til at næringslivet har en mulighet. Vi har blitt en hytte- og turistkommune, det kan vi bygge videre på. Hittil i år har vi hatt 18 barnefødsler i kommunen, og det er åtte hus under bygging. Det er lenge siden det har vært så høye tall. Alle nyfødte får en fødselsgave på 500 kroner på konto i banken. Det ligger i hele vårt uttrykk. Vi ønsker å være med kundene gjennom hele livet, sier Rysstad.

BERGEN: Vi har tatt turen til Norges nest største by. Her har konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest latt seg irritere av at Sparebanken Sogn og Fjordane valgte å gå inn i SpareBank 1 Alliansen istedenfor å fusjonere med SPV. I skrivende stund har han kjøp 5,8 prosent av Sparebanken Sør for 300 millioner. Dermed blir det enda tettere bånd mellom de to største uavhengige sparebankene i Norge. I Bergen sitter også porteføljeforvalter Magnus Vie Sundal i Borea Asset Management. Han ser ikke for seg noen «Sparebanken Norge».

– Det blir ingen nye sparebanker i alle fall, det er såpass store barrierer og hindringer for nye etableringer. Jeg tror heller ikke vi får en veldig brå og hurtig nedgang i antall banker. De siste årene har det vært tre til fem dealer i året, jeg tror vi fortsetter i omtrent samme tempo, sier Sundal.

Ved å ofre litt profitt, kan du opprettholde lokale filialer.

Magnus Vie Sundal

Han ser at de underliggende driverne, med økte reguleringskrav, gjør at bedriftene må tilpasse seg.

– En del kan gjøres gjennom alliansesamarbeid. Spørsmålet blir om det holder på bunnlinjen eller om man må gjør mer.

ALLE VIL SPISE

Høstens store snakkis på bankstruktur er sammenslåingen av SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge. Den kom overraskende, også på Sundal.

– Jeg hadde ikke trodd det var den neste dealen. Vi hadde riktignok kjøpt oss opp til å bli nest største eier i SpareBank 1 Sørøst-Norge, utenom stiftelsene, delvis fordi vi så den som et potensielt oppkjøpsobjekt. Men det er mange småbanker som bør ha større drivere for å finne en partner. Det er blant de små vi forventer de største strukturendringene. Men det er et fascinerende segment, og alle banksjefene bærer nok litt lokalpatriotisme med seg, noe som kan være et hinder. Alle vil spise, men ingen vil bli spist, og alle foretrekker å være overtakende part. forteller Sundal.

For noen av de mindre bankene er heller ikke maksimal profitt det drivende. De små bankene har også en rolle i samfunnet. Mens de store sparebankene leverer 13–14 prosent egenkapitalavkasting, lever de mindre gjerne med åtte til ni prosent og er fornøyd med det.

– De tenker ikke bare på kortsiktig lønnsomhet, men ser gjerne banken i en bredere rolle i samfunnet. Ved å ofre litt profitt kan du opprettholde lokale filialer og arbeidsplasser, og tilgang på kreditt til regioner hvor alternativene ikke er så mange. Administrativ ledelse har generelt mer makt i sparebankene enn i andre selskaper og jeg oppfatter dem som toneangivende for hva styret velger. Banksjefer i større banker fremstår gjerne mer investorvennlige enn i de mindre. «Sparebanken Norge» burde vært en realitet for lenge siden, dersom bankene var profittmaksimerende aktører som handlet etter læreboken, sier Sundal, og fortsetter: – Ikke at jeg nødvendigvis mener at det ville vært det beste for lokalsamfunnene eller landet. Og hvorfor skal innskytere, lokalpolitikere og ansatte stemme for en fusjon som kan gi nedleggelse av lokale bankkontorer og potensielt svekke lokalt næringsliv?

Når to banker skal bli én, er det bare plass til én sjef. Det kan også stoppe en sammenslåing.

– Litt flåsete sagt, så er alder på banksjefen den fremste indikatoren på en sammenslåing. Det kan være veldig stor forskjell på hva som er bra for banken, og hva som er bra for sjefen. Da håper jeg at man setter banken først uavhengig av personlige posisjoner. Samtidig er det veldig viktig å ha med ledelsen i slike prosesser. Det går ikke å gjøre noen hostile takeover. Man må finne løsninger som gir incentiver til sammenslåinger. Det kan være lovnader om å ikke stenge kontorer og gode sluttpakker, samt personlige incentiver som gjør at man ikke blir arbeidsledige, sier Sundal.

KRAFTIG NEDTUR

– Hva må til for å få en ordentlig kraftig fusjonsbølge?

– Da må vi har en kraftig nasjonal nedtur, der tapene blir større og kredittveksten stopper opp. Hvis egenkapitalavkastingen havner stabilt under fem prosent, tror jeg flere vil se seg om etter alternativer, avslutter Sundal.

TRØNDELAG: Helt ut i havgapet i Trøndelag ser de at størrelse til syvende og sist betyr mye. 1. april slo Hemne Sparebank og Åfjord Sparebank seg sammen og ble til Trøndelag Sparebank. De to små trønderbankene så at det ble vanskelig å klare seg alene.

– Det blir stadig vanskeligere å være en liten bank. De regulatoriske kravene er krevende. Sammen kan vi utvide markedsområdet og ta større BM-kunder. Det positive er at vi fusjonerte av lyst, ikke av nød, sier administrerende banksjef Tor Espnes. Vi treffer ham på Vernes via Teams. Han er en banksjef i farten, uten fast kontor. Trøndelag Sparebank har da heller ikke noe hovedkontor.

– Vi opererer med desentralisert ledelse. Da er det veldig greit å ikke ha et fast kontor. Hvis jeg hadde hatt det, ville det fort blitt hovedkontoret, ler Espnes.

Målet er å sikre banken gjennom vekst og økt lønnsomhet.

– Det er dyrt å fusjonere, så 2023 blir et spesielt år, men vi forventer bedre avkasting på sikt. Fusjonen gir oss bedre soliditet og lavere inngangspriser. Størrelsen gjør også at vi kan ta på oss større BM-engasjement, sier Espnes.

Hvor stor en bank må være, er umulig å svare på.

Tor Espnes

Sammenslåing innebærer ingen kutt blant de ansatte.

– For oss er det viktig å ivareta arbeidsplassene lokalt, og vi har faktisk ansatt flere. Gjennom fusjonen blir vi mer robuste på personalsiden. Før har spesialister innen GDPR, og compliance måttet ha flere hatter. Nå kan de konsentrere seg om sitt eget fagfelt. Det gir bedre kvalitet og vi får mer ut av alle. Nå etablerer vi oss i Trondheim også, der vi allerede har mange kunder. Det er absolutt mulighet for vekst fremover. På kyststripen i vårt kjerneområde er det helt fantastiske muligheter. Det handler blant annet om laks, båtbygging og entreprenørvirksomhet. Her er det mange med høy investeringsvilje, og et næringsliv der det skjer mye.

IKKE SMN

Konserndirektør Jan Frode Janson i SMN har ropt lenge og høyt at han er på frierferd og ønsker å få flere banker inn i folden. For Espnes er det ikke et godt alternativ.

– Det har aldri vært en diskusjon å gå inn i SMN, det ville i tilfelle blitt en stor sentralisering. Jeg tror på det motsatte; å vokse i distriktene. Vi vokser selv og har kjøpt to regnskapskontorer og samarbeider med Heimdal Eiendomsmegling.

Han stenger derimot ikke døren for mer jevnbyrdige partnere.

– Vi er åpne for å prate med andre aktører, men jeg har større tro på frivillig ekteskap enn tvang.

– Er dere store nok nå?

– Hvor stor en bank må være, er umulig å svare på. Det vil tiden vise. Det vil komme flere reguleringer, men nå står vi sterkere og er bedre rustet til de endringene som kommer, sier Espnes.

LANDBRUK: Landbruk er, sammen med kraftproduksjon og turisme, de store næringene i Valle. Da er det viktig med en bank som kan støtte virksomhet lokalt.

INGEN FUSJON

Vi er tilbake i Valle. Selv om det bor få folk her, så kryr det av Eika-banker ikke så veldig langt unna. Ser du på kartet, har du Evje og Hornnes Sparebank og Birkenes Sparebank sørover. I sørvest ligger Kvinesdal Sparebank, i Arendal Agder Sparebank. I nordøst finner du blant annet Tinn Sparebank. Rent geografisk burde ting ligge til rette for at noen av disse kunne finne sammen. Rysstad ser ikke for seg noen sammenslåing for Valle.

– Eika-bankene i Agder snakker godt sammen. Vi er gode kolleger, og jeg har et godt faglig nettverk med de andre banksjefene. Det er godt å ha noen å tenke de store linjene sammen med. Banken er viktig for kommunen, både som arbeidsplass, støtte til næringslivet og ved gavetildelinger. Ved en fusjon gjelder fort tyngdekraften, og da er det tvilsomt at det hadde vært noe særlig virksomhet igjen her. Jeg har tro på at de små skal klare seg, så lenge de er gode nok og relevante. Det er viktig å ha en trygg allianse i ryggen. Sammen med smådriftsfordeler og de rette folkene, vil det være mulig å klare seg. Banken har en 158 år lang historie. Det er ikke nå vi skal gi oss, avslutter Rysstad.