Finanstilsynet forventer at norske banker grundig vurderer risikoen i utlånsporteføljene og behovet for tapsavsetninger, og utviser forsiktighet i utbyttebetalinger og eventuelle tilbakekjøp av egne aksjer, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud i Finansielt Utsyn.

TRE SÅRBARHETER

Finanstilsynet understreker at det er stor usikkerhet om utviklingen framover. De viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet er høy husholdningsgjeld, høye boligpriser og høye priser på næringseiendom.

– Erfaringer fra Norge og andre land viser at kriser i det finansielle systemet kan komme brått og spre seg hurtig mellom aktører, både nasjonalt og internasjonalt. Et internasjonalt tilbakeslag vil kunne føre til uro i finansmarkedene og øke risikoen for finansiell ustabilitet, også i Norge. Norske banker og forsikringsforetak kan da bli hardt rammet, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud.

HØY GJELD I HUSHOLDNINGENE

Norske husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekt. Lavere kredittvekst og økt nominell inntektsvekst har bidratt til en viss nedgang i gjeldsbelastningen det siste året. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse høsten 2023 viser også en nedgang i gjennomsnittlig gjeldsgrad blant låntakere som tok opp ny gjeld, og en nedgang i andelen utlån innvilget til låntakere med høy gjeldsgrad.

Husholdningens rentebelastning har økt betydelig.

Per Mathis Kongsrud, Finanstilsynet

– Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er den høyeste blant OECD-landene, og mange låntakere har høy samlet gjeld. Husholdningens rentebelastning har økt betydelig. Med høy gjeld er mange husholdninger utsatt ved ytterligere renteoppgang, inntektsbortfall eller fall i boligprisene, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud.

Husholdningenes etterspørsel og gjeldsbetjeningsevne kan svekkes ytterligere framover, særlig om utviklingen i økonomien skulle bli svakere eller rentenivået høyere enn ventet.

BOLIGPRISENE FLATER UT

Boligprisene har økt mye over lang tid. Selv om veksten har flatet ut, er prisene på et høyt nivå målt i forhold til husholdningenes disponible inntekter. Erfaringer fra Norge og andre land viser at rask boligprisvekst kan bli avløst av perioder med kraftig prisnedgang som forsterker og forlenger et tilbakeslag i økonomien. Faren for et slikt forløp er større dersom rentene må holdes oppe lenger enn antatt eller økes ytterligere. Lavere boligpriser reduserer bankenes pantesikkerheter.  

VERDIFALL PÅ NÆRINGSEIENDOM

Økt rentenivå har ført til verdifall på næringseiendommer og redusert inntjening i næringseiendomsselskaper. Mange av foretakene har høy gjeld, og en betydelig del av gjelden forfaller og må refinansieres de kommende årene. Andelen gjeld i næringseiendomsselskaper med svak rentebetjeningsevne har økt markant. Dersom rentenivået holder seg oppe, kan andelen risikoutsatt gjeld øke ytterligere og medføre økt kredittrisiko i bankene.

BANKENE KAN TAPE TILLIT

– Egenkapital er avgjørende for bankenes evne til å bære risiko og yte nye lån til kredittverdige kunder ved et tilbakeslag i økonomien. Under kraftige tilbakeslag har banker i Norge og internasjonalt bokført store tap på utlån, herunder på lån med pant i næringseiendom. Dersom store tap skulle inntreffe og det blir nødvendig å tære på kapitalbufferne, viser erfaringene at banker raskt kan tape tillit i markedene og få likviditetsproblemer. Norske banker bør derfor oppfylle regulatoriske krav med god margin, understreker Kongsrud.

Han sier at med høy lønnsomhet har norske banker nå god anledning til å øke kapitaldekningen. Det vil gi bankene bedre evne til å yte lån til kredittverdige kunder i perioder med økte utlånstap. Finanstilsynet forventer at norske banker grundig vurderer risikoen i utlånsporteføljene og behovet for tapsavsetninger, og utviser forsiktighet i utbyttebetalinger og eventuelle tilbakekjøp av egne aksjer.

ØKT RISIKO I FORSIKRING

Norske forsikringsforetak og pensjonskasser tilfredsstiller gjeldende solvenskapitalkrav. Prisfallet på næringseiendommer og svekket inntjening i næringseiendomsselskapene påvirker spesielt norske livsforsikringsforetak negativt. Livsforsikringsforetakene har samlet sett høyere eksponering mot eiendom enn tilsvarende foretak i de fleste andre europeiske land. For skadeforsikringsforetakene medfører mer ekstremvær, og i tillegg et vanskeligere reassuransemarked, svekkede inntjeningsutsikter og økt risiko framover, ifølge Finansielt Utsyn.