Nå har Regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet startet forhandlingene om neste års statsbudsjett. Støttepartiet SV har allerede signalisert at de blant annet ønsker å øke finansskatten, skriver FinansWatch. Nettstedet har snakket med tre bankledere som alle vender tommelen ned for økt finansskatt. Det samme gjør Finansforbundet som helt siden innføringen har kjempet imot finansskatten med nebb og klør. 

Finansskatten ble innført 1. januar 2017 og består av to elementer: Arbeidsgivere i finanssektoren pålegges en ekstra skatt på 5 prosent på lønnsgrunnlaget. I tillegg må bedriftene betale høyere selskapsskatt. Finansskatten ble innført fordi næringen ikke betaler merverdiavgift på finansielle tjenester. 

STRAFFER BANKER 

– Med sin forhøyede arbeidsgiveravgift straffer finansskatten banker som velger å opprettholde arbeidsplasser og rådgivningstilbud nært folk, fremfor å henvise kundene til selvbetjening gjennom sentraliserte løsninger. Dette er særlig skadelig for lokale sparebanker, som ofte relativt sett har betydelig høyere lønnsutgifter enn større forretningsbanker, sier Sven Eide.  

Han peker på at lokal- og regionbankene representerer i sum 8 500 høykompetansearbeidsplasser i distriktene som har stor nærings- og samfunnsmessig betydning. 

– Det er viktig å være klare over at finansskatten kommer i tillegg til den ekstraarbeidsgiveravgiften på 5 % på ansatte med en lønn på over 750.000 kroner i lønn som ble innført i 2023. Det betyr at lokale banker som velger å opprettholde arbeidsplasser og rådgivningstilbud nært folk, straffes allerede dobbelt både med ekstra arbeidsgiveravgift og finansskatt. En økning av finansskatten vil gjøre det enda vanskeligere å opprettholde kompetansearbeidsplasser i hele landet, mener han. 

SVEKKER KONKURRANSEN 

Finansdirektør Tomas Nordbø i Sandnes Sparebank sier til FinansWatch at økt finansskatt vil svekke norske bankers konkurranse med utenlandske banker.  

– I det norske bankmarkedet er det store banker som har hovedkontor utenfor Norge. Derfor slipper de denne skatten på arbeidskraft som ikke er ansatt her i landet. I praksis er finansskatten en vridning for å flytte kompetansearbeidsplasser ut av Norge, og å drive den norske virksomheten sin fra utlandet. Det er en dårlig måte å drive skattlegging på, skriver Nordbø i en epost til FinansWatch. 

Heller ikke konsernsjef i SpareBank 1 SR-Bank, Benedicte Schilbred Fasmer er spesielt fornøyd med de nye signalene fra SV om økt finansskatt. Hun peker på at norske banker allerede betaler en ekstraordinær skatt på lønn og overskudd. Ingen næring i fastlands-Norge betaler mer selskapsskatt enn finansnæringen

Aasen Sparebank er en av ti Lokalbank-banker. Banksjefen mener at det er viktig at det politisk tenkes langsiktig og at politikerne setter seg inn i hva ulike næringer har av rolle og allerede bidrar med. 

– Skal jeg driste meg til et råd, så må det være at man ser på en helhetlig og bærekraftig skattepolitikk i Norge og da bør man unngå det som i dag oppleves som populistisk og kortsiktige skattetiltak, skriver Hynne til FinansWatch.  

ØKER TIL NYE HØYDER 

Skatteinntektene fra den særnorske finansskatten økte med nærmere 20 prosent fra 2021 til 2022. I skatteforliket var det bred politisk enighet om at skatten skulle innbringe 3,5 milliarder kroner. I år er den oppe i nesten 6 milliarder. Det er skuffende, mener Finans Norge. 

– Det er skuffende at regjeringen på nytt bryter løftet som ble gitt i forbindelse med innføringen av finansskatten. Men viktigst er det at dette medfører at norske finansinstitusjoner får mindre evne til å stille opp overfor det næringslivet som sårt trenger kapital til omstilling og jobbskaping, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge.