ARENDAL: – Finans har endelig fått reguleringer av bærekraft på plass og det vil komme massive reguleringspakker på området fremover. Reglene for bærekraftsrapportering har hatt stor betydning. Hensikten har vært å gjøre dette området mer transparent og lettere å forstå for investoren, sier Heidi Finskas, med den fjonge tittelen «VP Corporate Responsibility» hos KLP. Vi er på Finansforbundets og Cares arrangement «Status på bærekraftige investeringer: Hvordan kan vi finansiere en bærekraftig fremtid.» under Arendalsuka. Finskas hadde fått i oppdrag å oppdatere oss på status for bærekraft i finansbransjen og hun ser utfordringer ved dagens reguleringer.

– Det er for mye uklarheter i regelverket og stort rom for den enkelte hvordan man vil rapportere. Samtidig har reguleringene satt bærekraft kraftig på agendaen og bidrar til å disiplinere aktørene. Fagfeltet har også fått større oppmerksomhet hos nøkkelroller, som porteføljeforvaltere, revisor og ledelse.

UMODNE MODELLER

Fremover blir det også krav om å integrere bærekraft i virksomhetsstyring og risikovurderinger. Man må kunne si noe om hva den faktiske bærekraftsrisikoen er i porteføljen.

– I dag er modellene rundt bærekraft umodne og det er vanskelig å bruke de som beslutningsgrunnlag. Vi må ha slike modeller på plass. Det trenger ikke ta så lang tid. Det er mye oppmerksomhet rundt feltet og faglig utvikling skjer raskt, sier Finskas.

Med et samspill mellom offentlig og privat kapital kan man etablere det nye

Heidi Finskas, KLP

Internt i KLP har de lagd egne modeller som de justerer litt hvert år for å få de så treffsikre som mulig.

– I fjor undervurderte vi fysiske klimaendringer. Nå bruker vi en modell som tar mer hensyn til det og dermed gir et annet resultat. Denne skal vi utvikle videre for å få den stadig bedre.

LITE LØNNSOMT

Finansnæringen må være en viktig bidragsyter

Vigdis Mathisen, Finansforbundet

Foreløpig har bærekraftige investeringer lav lønnsomhet.

– Det mangler rammebetingelser som bidrar til omstilling i tilstrekkelig grad. Kun 46 land i verden har en eller form for CO2-prising. Det må tas i bruk skatter og avgifter i mye større grad. Lønnsomhet og bærekraft må kobles kraftigere sammen. I dag er det eksempelvis fremdeles mye subsidier til fossil industri. Det å skape forutsigbare rammebetingelser som legger til rette for investeringer i bærekraft er viktig, sier Finskas.

TØR IKKE TA RISIKO

Vi skal gjennom en kraftig omstilling fremover og da trengs det kapital. Foreløpig har ikke de store pengene rullet i bærekraftig retning.

– I mange tilfeller er risikoen for det nye litt for høy og bransjen tør ikke ta risiko. Det viser hvor viktig rammebetingelser er. Ved et samspill mellom offentlig og privat kapital kan man etablere det nye, sier Finskas.

I dag er det også en del politisk risiko knyttet til omstillingen.

– Det er mye usikkerhet rundt fremtiden og hvordan politikerne håndterer ting som hydrogen, vindkraft og forurensing. For å få ned den politiske risikoen, må finansbransjen være bedre på politisk påvirkning for å få enda modigere beslutninger fra politikerne.

SAMLET NÆRING?

En samlet global finansnæring har satt seg mål om netto null utslipp i 2050. Nå som dette begynner skulle få praktiske konsekvenser, begynner det å sprekke opp i enigheten.

– Nå forventes det reelle endringer og omstillinger i porteføljen. Det gir dilemmaer og spørsmålet er om vi klarer å dra i samme retning da. Samtidig ser vi at flere republikanske politikere i USA jobber mot ESG i mange markeder. Det har satt press på investorer og mange toner nå ned netto null. Dette gjør det usikkert om næringen klarer å trekke i samme retning. Det mest effektive er om kapitalmarkedet klare å dra dette sammen, sier Finskas.

KUNDENE KREVER BÆREKRAFT

De siste årene ser man også at kundene forventer bærekraft.

– 42 prosent av fondskundene oppgir at bærekraft er svært viktig eller ganske viktig. Dette er en trend vi ser, at bærekraft vektlegges mer og mer. Både privatpersoner og investorer har dette på kartet.

DET ER NÅ DET SKJER

Det er i årene som kommer de store endringene må komme. Spørsmålet er hvordan man skal få dette til?

– Næringen må opp til bevis. Vi må ha endring i bredden og da er investorsamarbeid helt avgjørende. I dag er bare en prosent av investeringene i impactfond. Risikokapital er en stor mangelvare for det grønne skiftet i Norge. Vi i finans kunne gjort mye mer for å få til mer nyskaping på området. Samtidig må man ikke glemme det etablerte, der mye innovasjon og omstilling må skje. Aktive eiere som pusher for endring i bredden er også viktig. ESG dekker et bredt spekter. Det må også finansieringen at det. Vi må jobbe langs alle aksene. La oss flytte kapital, finne nye investeringer og påvirke politisk, sier Finskas.

Penger er ikke nøytrale, de er makt

Kaj-Martin Georgsen, Care

VIKTIGERE ENN NOEN GANG

Arrangørene Finansforbundet og Care var representert ved henholdsvis forbundsleder Vigdis Mathisen og generalsekretær Kaj-Martin Georgsen.

– Mål og ambisjoner på dette området er viktigere enn noen gang. Nå trenger vi politikere som tar modige valg og som tør prioritere. I tillegg trenger vi kapital. Denne omstillingen krever store investeringer, både fra offentlige og private. Finansnæringen må være en viktig bidragsyter. Derfor har vi engasjert oss i dette tema, sier Mathisen, som peker på to ting som må på plass.

– Kompetanse, samarbeid og samhandling har vi hørt mye om rundt om i Arendal denne uken. Her må vi bli bedre.

Spørsmålet er hvorfor Care engasjerer seg i bærekraft?

– Care jobber for kvinner og jenters rettigheter. Det er en viktig del av FNs bærekraftsmål. Denne jobben er stor og vi må mobilisere gode krefter, da også kapital. Penger er ikke nøytrale, de er makt. 2,4 milliarder kvinner rundt om i verden har ikke samme muligheter som menn. I mange land er det juridiske hinder for likestilling. Vi taper mye økonomisk fordi kvinner ikke har de samme mulighetene som menn. Vi må jobbe for å redusere disse forskjellene og her må finans steppe opp og pushe også denne delen av bærekraft. Det handler om å ta ledertrøyen og gjøre ting, ikke bare være gode på rapportering, sier Georgsen.