Å være bekymret for trusler mot det norske finanssystemet er og blir en sentral oppgave for lederen av Finanstilsynet. Per Mathis Kongsrud ble tidligere i vår tilsatt som ny sjef for Finanstilsynet, og han understreker at det er først 15. august 2023 han overtar roret etter sin avtroppende sjef Morten Baltzersen.

Som oppvarming til sjefjobben ledet Kongsrud fremleggelsen av den halvårlige rapporten Finansielt utsyntorsdag 8. juni. En slags stresstest i seg selv for den påtroppende sjefen, som en årrekke har ledet tilsynets avdeling for digitalisering og analyse.

Kongsrud er opptatt av at norske banker har tilstrekkelig kompetanse til å drive godt bankhåndverk, samtidig som han er beroliget over et relativt lavt kostnadsnivå i bankene.

STOR FALLHØYDE

I et intervju med Finansfokus, etter presentasjonen i Finanstilsynets kontorer i sentralbankbygget i Oslo sentrum, peker 54-åringen Kongsrud på flere bekymringspunkter i økonomien som kan ramme norske finansbedrifter.

– Det er en betydelig nedsiderisiko, og vi har store sårbarheter i norsk økonomi.  Det er høy gjeld i husholdningene, høy gjeld i mange foretak, høye boligpriser og høye næringseindomspriser. Det gir fallhøyde og fare for tap i banker, sier Kongsrud.

Men han legger til grunn av det er et godt utgangspunkt, norsk økonomi går godt, bankene er likvide og har god lønnsomhet og de er solide.  Bekymringen er likevel betydelig etter at Finanstilsynet i vår har kjørt stresstesting av bankenes soliditet.

Et eget teamtilsyn av bankenes befatning med næringseiendom, bærer også sten til Finanstilsynets bekymringsbyrde.

– Kontantinntjeningen i flere næringseiendomsselskaper har falt kraftig. Det er grunn til å frykte at kontantinntjeningen vil holde seg lav og kanskje falle litt fremover. Det vi ser i stresstesten er at mange næringseiendomsselskaper er sårbare for ytterligere økt rente og at det også kan gi tap for banker, sier Kongsrud.

LAVT KOSTNADSNIVÅ

Blant mange grafer som kan gi grunn til bekymring i Finansielt utsyn, finnes derimot en graf som er verd å merke seg: Norske banker har det nest laveste kostnadsnivået sammenlignet med resten av bankene i EU/EØS-landene.  Bare de greske bankene slår de norske i denne målingen.

Det er viktig av norske banker følger med på den teknologiske utviklingen, og det har de gjort

Per Mathis Kongsrud peker på at norske banker er blant de som er kommet aller lengst i digitalisering, som en av årsakene til det lave nivået for kostnader målt mot inntekt. På spørsmål fra Finansfokus om bankene nå har tilstrekkelig ansatte og nødvendig kompetanse til å møte utfordringene fremover, svarer Kongsrud:

– På den ene siden er vi opptatt av at bankene har tilstrekkelig kompetanse til å utøve godt bankhåndverk. Det er viktig.  På den andre siden er det hard konkurranse i markedet, og det er viktig av norske banker følger med på den teknologiske utviklingen, og det har de gjort.

Kongsrud mener det er beroligende å se at kostnadsnivået i norske banker er forholdsvis lavt.

BANKENES UTFORDRINGER

Ifølge den påtroppende finanstilsynssjefen følges bankenes rutiner og praksis for kredittvurdering og håndtering av stressituasjoner opp gjennom tilsynet med bankene.

– I sånne tilsyn vil en ofte påpeke forhold som kan bli bedre, så det er vanskelig å si at alt er i skjønneste orden, sier han og legger til at det er oppmerksomhet på dette.

– Gjennomgående er norske banker godt drevet. Men det er klart at bankene står overfor utfordringer. Det er en rask teknologisk utvikling, det er nye aktører som kommer inn, det er mer komplekse verdikjeder, det er ny teknologi som man både skal ta i bruk og forholde seg til og ha forsvarlig bruk av.

Per Mathis Kongsrud understreker at markedsutviklingen nå kan bli tøff for bankene etter en lang periode med god utvikling i norsk økonomi.

– Nå kan vi stå overfor en vanskeligere situasjon. Vi har store ubalanser som har bygget seg opp, rentene er på vei opp og det er fare for et tilbakeslag internasjonalt.