Millioner av jobber kommer til å forsvinne som følge av ny teknologi. Men Lars Rinnan tror det alltid vil være behov for folk. – Maskinene fungerer best sammen med menneskene, sier han.

TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA

Google spår at halvparten av alle jobbene i verden forsvinner og overtas av roboter. World economic forum er konservativ og tror fem millioner forsvinner innen 2020.

– Ingen vet, men jeg vil tro at fasit blir et sted mellom disse spådommene. Men faktum er at svært mange jobber vil forsvinne, sier Lars Rinnan, leder av NextBridge Group. Han jobber daglig med kunstig intelligens for store norske organisasjoner, og tror ikke folk klarer å ta innover seg de store endringene som kommer.

– Det er over fatteevnen til folk flest, sier han og ramser opp jobber som garantert forsvinner.

– Alt av transport vil automatiseres. Det samme vil skje med kassen i dagligvarebutikken, men også mer og mer av høykompetente jobber forsvinner.

– Advokater og leger er i skuddlinjen til ny teknologi. Jus handler i stor grad om å samle og analysere store mengder informasjon og å kontrollere dette ut fra et sett med regler. Midt i blinken for en smart robot. IBMs supermaskin, Watson, klarer allerede å diagnostisere tidligfasekreft med en presisjon på 90 prosent. Legene lykkes i 50 prosent av tilfellene. Så hvem vil du gå til, maskin eller menneske? spør Rinnan retorisk.

Les om hvorfor kunstig intelligens må reguleres like hardt som våpenindustrien.

MENNESKE OG MASKIN

Selv om mange jobber forsvinner, tror Rinnan at det beste er en kombinasjon mellom menneske og maskin, særlig innen de mer høykvalifiserte yrkene.

– Maskiner er gode til å håndtere store mengder data og å ta beslutninger uten følelser. De lar seg ikke påvirke av om man liker noen eller ikke. Mennesker er derimot gode på områder roboten ikke kan. Kreativitet er ett eksempel, teft og dristige beslutninger andre, sier Rinnan.

Det vil bli en tøff overgangsfase for mange.

Han tror bestemt at mennesker trenger interaksjon med andre.

– Folk vil gjøre business med folk. Det blir en helt annen kontakt. Det handler om tillit, tiltrekning, beundring og andre menneskelige egenskaper som gjør at vi søker oss til hverandre. Et dataprogram vil ikke kunne gjøre de dristige, tøffe valgene som i stor grad gir innovasjon og fremdrift. Jeg tror eksempelvis aldri en datamaskin ville anbefalt Apple og satse på å bygge en iPhone. Til det ville risikoen vært alt for stor. Men datamaskinene vil kunne være en god støtte for kreative, innovative mennesker, sier Rinnan.

Innen finans er svært mange oppgaver truet. Men også her vil det være plass til ansatte.

– Vi går fra å drive manuell behandling av tall og papirer til mer rådgiving og kundekontakt. For er det en ting mennesker er gode på, så er det kommunikasjon. En maskin vil aldri kunne erstatte det som skjer i møtet mellom mennesker, forteller Rinnan.

VANSKELIG OVERGANG

Selv om Rinnan er optimistisk og tror det vil være jobber til mange av oss, er det et faktum at svært mange sannsynligvis ikke vil trenges i arbeidslivet.

– Det vil bli en tøff overgangsfase for mange, og jeg tror borgerlønn kanskje kan være veien å gå. Da kan vi få bedre tid til å ta hånd om familien vår eller å realisere oss på annet vis. Men det blir en stor mental omstilling, og kanskje går det en generasjon eller to før det ikke blir vanlig å jobbe, sier Rinnan.

Folk vil gjøre business med folk.

Også Elcon Musk og Barak Obama har pekt på borgerlønn som en mulig løsning når behovet for menneskelig arbeidskraft reduseres.

– Land som India, Finland og Canada har allerede gjort forsøk med borgerlønn. Jeg tror dette kan være en god løsning. Ellers får vi vel passe på å bli bestevenn med en robot, avslutter Rinnan.