I skrivende stund har gått fire dager siden bruddet. I forbundets lokaler jobbes det på høytrykk for å forberede all informasjon som skal sendes ut i forkant av en mulig streik. Nå har Finansforbundet varslet plassfratredelse for drøyt 20 000 medlemmer. Meklingen starter 5. juni. Dersom ikke Riksmekleren lykkes med å bringe partene til enighet, blir det streik før sommerferien.

 STEIL MOTPART

– Hvorfor gikk forbundet til det skritt å bryte tarifforhandlingene med Finans Norge?

– Vi valgte å bryte tarifforhandlingene, fordi vi møtte en motpart som var lite villig til å forhandle. Tidligere har vi vært vant til å komme i havn med de frivillige forhandlingene. Nå var det noe helt nytt som møtte oss. Vi kjente kort og godt ikke igjen vår motpart og det måtte vi også konfrontere dem med. Dette var vårt første tariffoppgjør etter at Finans Norge ble en del av NHO 1. januar i år, sier Vigdis Mathisen.

Tariffoppgjøret med Finans Norge startet onsdag 3. mai kl. 0930. Forhandlingene første dag ble avsluttet 2230. Dagen etter startet forhandlingene til samme tid. Forhandlingene ble brutt kl. 15. Stemningen i forhandlingsrommet var anstrengt og naturlig nok sterkt preget av stundens alvor.

– Vi brukte all den tiden vi hadde til rådighet og litt til, men det er ingen god følelse når vi må kaste kortene for å innse at det ikke var mulig å komme frem til en forhandlingsløsning. Men vi hadde ikke noe valg. Jeg er overbevist om at dette var en helt riktig beslutning å ta på vegne av alle våre medlemmer, understreker forbundslederen.

SENTRALT VS. LOKALT

Årsaken til at forhandlingen endte med brudd var uenighet om fordelingen av sentrale og lokale lønnstillegg. Finansforbundet og landsmøtet har vedtatt at i tariffoppgjøret skal man kjempe for å få størst mulig andel generelt tillegg gitt sentralt. Finans Norge ønsker at mesteparten av lønnspotten skal fordeles lokalt ute i bedriftene.

– Selv om vi oppnådde enighet om en økonomisk ramme på 5,2 prosent også i vårt oppgjør, så var det stor avstand mellom oss når det gjaldt fordelingen av de lokale tilleggene. Dette handler kort og godt om fordelingen av lønn på ulike grupper.  

– Hvor sannsynlig er det at partene kommer til enighet i meklingen?

– For å si det sånn, må vi alltid forberede oss på streik når vi går til mekling, men historisk finner vi som regel alltid en løsning i meklingen. Siste streik var i 2006. Da valgte regjeringen å vedta lov om tvungen lønnsnemnd og fikk kritikk for dette i ettertid.

Dersom det blir streik, så har Finansforbundet gode økonomiske muskler. Nærmere 1 milliard kroner i streikekassa gir mulighet for at alle medlemmene kan streike med full lønn i lang tid. Men dersom det blir en streik, så vil konsekvensene for kundene ikke bli så omfattende som ved streiken i 2006. Digitaliseringen gjør at de fleste betalinger og systemer vil fungere som vanlig. Ergo blir det mindre aktuelt å bruke tvungen lønnsnemnd for å stanse en eventuell streik i finansnæringen.

– Hva er ditt viktigste budskap til de 20 000 medlemmene som nå er tatt ut til å streike, hvis det blir nødvendig?

– Du må stole på at ditt forbund har tatt en riktig avgjørelse om å bryte tarifforhandlingene. Vi har tatt ut alle medlemmene, fordi vi ønsker et størst mulig press på arbeidsgiverne fra dag 1. Da vil de forstå at den eneste farbare veien er å gå tilbake til forhandlingsbordet for å finne en løsning på fordelingen av lønnspotten som vi alle kan leve med, avslutter forbundsleder Vigdis Mathisen.

Les mer om tariffoppgjøret (www.finansforbundet.no)

FINANS NORGE SVARER

– Hvorfor ble dere ikke enige i tarifforhandlingene?

– Finans Norge ønsket et oppgjør i tråd med frontfaget og de andre tariffområdene i privat sektor. Vi tilbød et sentralt tillegg med en lavtlønnsprofil som ville ivareta de som rammes hardest av prisutviklingen. Samtidig som det ville gi et godt utgangspunkt for det lokale lønnsoppgjøret, som skal skje i den enkelte bedrift. Vi registrerer at Finansforbundet ikke ønsket en slik innretning, skriver arbeidslivsdirektør Therese Høyer Grimstad i Finans Norge i en epost til Finansfokus.

– Hva var den største utfordringen under forhandlingene?

– Den største utfordringen var at vi hadde for stor avstand på fordelingen av andelen som skulle gå sentralt, det vil si til generelle tillegg, og det som da ville være igjen til det lokale lønnsoppgjøret. I tillegg opplevde vi at Finansforbundet ikke var like opptatt av å holde den lavtlønnsprofilen som frontfagsoppgjøret landet på i år, og som øvrige parter i privat sektor sluttet seg til.

– Hvordan reagerte dere på at forbundet gikk til brudd?

– Vi hadde i det lengste håpet på at vi skulle klare å komme til en løsning som begge parter kunne akseptere og ble selvfølgelig skuffet da vi ikke fikk det til, skriver Høyer Grimstad.

Les mer om tariffoppgjøret (www.finansnorge.no)