Alle har hørt om folkefinansiering i form av innsamlingsaksjoner via sosiale medier til privatpersoner som trenger dyr behandling eller har havnet i uføre. Mer ukjent er den sterke veksten i lån via folkefinansiering. 

I utgangspunktet er det bare banker som har lov til å låne ut penger i Norge, men en egen forskrift tillater vanlige folk å låne ut penger gjennom en folkefinansieringsplattform. Det har åpnet muligheten for bedrifter og privatpersoner til å få lån selv om de får nei fra bankene. Og samtidig gi sparere muligheten til å investere i noe som gir bedre avkastning enn bankrente. 

En rekke folkefinansieringsplattformer har dukket opp de siste årene. Ifølge Universitetet i Agder som følger markedet på vegne av Norsk Crowdfunding Forening, er lån den mest populære investeringsformen, fulgt av egenkapital til bedrifter og donasjoner. Plattformene som formidler lån, må ha godkjenning fra Finanstilsynet. 

EIENDOM DOMINERER 

Landets største folkefinansieringsplattform Fundingpartner står for en stor del av lånevolumet. Administrerende direktør og gründer Geir Atle Bore sier at selskapet ligger an til å formidle lån for 750 millioner kroner i 2022. De tre første kvartalene i 2022 kom selskapet opp i 580 millioner kroner. 

Selskapet låner bare ut til bedrifter, med lån fra 600 000 til 30 millioner kroner. Renten har ligget på ti prosent, men er nå på vei opp.  

Tre firedeler er lån til eiendomsprosjekter. Lang saksbehandlingstid i bankene og usikkerhet om de får lån, gjør at bedriftene er villige til å betale høyere rente for å få gjennomført prosjektene sine. Men nåløyet er trangt, bare fem prosent av søkerne får lån. Bedriftene må gjennom en grundig kredittsjekk. 

– Vi vurderer hvert case nesten som en bank, men vi er raskere enn bankene på kredittvurderingen, og vi er mer fleksible når det gjelder prioritet og belåningsgrad, sier Bore. 

Et typisk case var et lån på 13 millioner kroner som ga en bedrift mulighet til å kjøpe en eiendom raskt. Bedriften hadde tilgang på bankfinansiering, men det ville ta to måneder å vurdere en utvidelse av lånerammen. I stedet fikk bedriften lån hos Fundingpartner slik at bedriften kunne åpne en restaurant i sommersesongen. Dette var mer verdt enn de ekstra rentekostnadene.  

Bore tror markedet for folkefinansiering vil vokse med minst 50 prosent per år i flere år fremover.  

– Hvis du ser til England, gikk nesten femten prosent av alle lån til små og mellomstore bedrifter gjennom plattformer som oss. Selv om det bare skulle bli fem prosent i Norge, vil dette markedet bli ti milliarder pluss, sier han. 

Andre norske aktører i folkefinansierte lån til eiendomsprosjekter er Kameo, Monio og Oblinor. 

LÅN TIL PRIVATPERSONER 

Perx er den eneste folkefinansieringsplattformen som gir lån til privatpersoner. Én person trenger lån for å refinansiere gjeld, en annen for å pusse opp en leilighet for salg. Utlånene varierer fra 100 000 kroner til 1,7 millioner kroner til en rente på mellom ti og tolv prosent. 

Per fjerde kvartal har Perx koblet sammen låntakere og investorer for 48,9 millioner kroner og 128,5 millioner for 2022. For administrerende direktør Lars Hafstad er dette bare en forsiktig start. 

– I etablerte markeder er peer-to-peer-lån en vesentlig større del av markedet enn her i Norge. Hovedutfordringen for bransjen er at det er svært få nordmenn som kjenner til folkefinansiering. Vi jobber derfor veldig mye med markedsføring, sier han. 

Långiverne eller investorene bidrar gjerne med noen tusen kroner hver. Noen går inn med tusenlapper i flere lån for å redusere risikoen, mens andre går inn med større beløp i færre lån. 

– Mange har penger i banken og synes at det er dårlig butikk. De har gjerne penger i aksjefond og andre typer spareprodukter. Mitt inntrykk er at nesten alle investorene hos oss er investorer også på andre plattformer, sier Hafstad. 

FORSKER FØLGER MARKEDET 

Professor Rotem Shneor ved Universitetet i Agder samler data om norsk folkefinansiering fra kvartal til kvartal på oppdrag fra Norsk Crowdfunding Forening. Han har denne forklaringen til hvorfor eiendomsprosjekter er så populære. 

– Fra investorens side er det lang tradisjon for investering i eiendom i Norge. Folk flest har positiv og langsiktig erfaring med eiendomsinvesteringer, og crowdfunding representerer en utvidelse av investeringsmuligheter som folk er godt kjent med fra før, sier Shneor. 

Samtidig presiserer Shneor at folkefinansiering ikke bare er for personer som blir avvist av bankene.  

– Mange av låntakerne kan være kvalifisert for banklån, men foretrekker folkefinansiering for bedre betingelser eller renter, sier han. 

Den siste kvartalsrapporten fra Universitetet i Agder viser at volumet i folkefinansiering i tredje kvartal 2022 vokste med 11,5 prosent sammenlignet med samme periode i 2021, til 1,7 milliarder kroner. I hele 2021 ble det formidlet 1,9 milliarder kroner. 

VEKSTEN FLATER UT

Styreleder i Norsk Crowdfunding Forening Linn Hoel Ringvoll tror veksten vil fortsette, men ikke så sterkt. 

– På den ene siden opplever aktørene økt tilstrømming av bedrifter med kapitalbehov som de ikke får dekket via mer tradisjonelle kapitalkilder, mens vi på den annen side må kjempe om kapitalen blant småsparerne som opplever økte levekostnader og økt usikkerhet i markedene, sier Ringvoll som til daglig jobber i folkefinansieringsplattformen Kameo. 

GODT SUPPLEMENT 

Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge sier folkefinansiering er et godt supplement til det ordinære bankmarkedet. 

– Folkefinansiering vil nok utvikle seg videre, men det er ikke grunn til å tro at dette markedet vil ta store deler av det tradisjonelle bankmarkedet. Men all konkurranse bidrar til at alle må bli bedre og videreutvikle seg, og det er positivt, sier han. 

Fakta: Slik fungerer lån med folkefinansiering

Prinsippet med folkefinansiering er at mange mennesker går sammen om å gi lån til et selskap eller en person. Det starter med at selskapet/personen søker om lån hos et folkefinansieringsselskap på deres plattform på internett. De gjør en grundig analyse av selskapet/personen, og setter en rente ut fra risikoen. Lånet blir lagt ut på plattformen der privatpersoner kan investere i lån til dette selskapet/personen. Noen ønsker å investere noen tusenlapper, andre kan låne ut mer.  

Når summen av alle lånene tilsvarer det selskapet/personen vil låne, utbetales hele beløpet. Selskapet/personen begynner å betale renter og avdrag tilbake til långiverne.  Folkefinansieringsselskapet er kun låneformidler. Det vil si at de ikke tar del i lånet, men legger til rette for at långiverne kan gi lån til selskapet/personen. 

Kilde Norsk Crowdfunding Forening