– I dag er det for mange fragmenterte fagforeninger i Norge. Dere bør slå dere sammen. Vi trenger sterkere fagforeninger for å møte de store endringene som nå skjer i arbeidslivet, sier Marte Gerhardsen, leder av Tankesmien Agenda.

TEKST OG FOTO: SVEIN ÅGE ERIKSEN

Tall fra forskningsstiftelsen FAFO viser at det i dag er 1,2 millioner yrkesaktive medlemmer i de rundt 72 fagforeningene vi har i Norge, men organisasjonsgraden er svakt fallende. I 2006 var 50,5 prosent av norske arbeidstakere organisert. 10 år senere har organisasjonsgraden falt til 49 prosent.

FREMTIDENS FAGFORENING

– Arbeidstakernes medbestemmelse blir utfordret på mange fronter, og fagforeningene må møte dette med å få flere medlemmer, ikke minst blant de unge. Det handler om å være relevante og hele tiden fornye produktet slik at dere oppleves som moderne og tilgjengelige. Snakk slik at alle forstår dere, unngå stammespråk og bygg opp organisasjonskunnskapen, sier Gerhardsen.

Hun peker på at fagforeningene må ta tak i de store endringene som skjer i arbeidslivet. Mange arbeidstakere er redde for hva som skjer i fremtiden og da må fagforeningene stille opp i medlemmenes hverdag. Det handler om å være en lyttepost og ta pulsen på det som skjer i arbeidslivet. I tillegg har fagforeningene en sentral rolle i den politiske debatten. Alt løses ikke på arbeidsplassen, og mye handler om reguleringer, lover og bevilgninger. Når det utformes politikk, må arbeidstakernes perspektiv være godt representert.

HØY OMSTILLING

Hvert år skifter 500 000 arbeidstakere jobb i Norge, og omstillingsviljen er høy. En undersøkelse Finansforbundet har utført blant medlemmene, forteller at de aller fleste er innstilt på å gjøre endringer i sin kompetanse om nødvendig, men forutsatt at arbeidsgiver betaler. Også eldre medlemmer er endringsvillige. Hele åtte av ti ansatte over 60 år er villige til å gjøre endringer.

– Vi må lære oss å leve med omstilling og endrede rammebetingelser. De ansatte i finansnæringen har gjennom mange år vist stor endringsvilje. Resultatet er høy produktivitet og at næringen har kommet langt i det digitale skiftet. Teknologien skaper muligheter for trygge og gode arbeidsplasser også i distriktene i et høykostland som Norge, understreker Gerhardsen.

KOMPETANSE AVGJØRENDE

Lederen av Tankesmien Agenda tror de store lønnstilleggenes tid er forbi i Norge.

– Jeg tror at kompetanse blir avgjørende i fremtidens lønnsoppgjør. Med digitaliseringen og de raske endringene som skjer, blir arbeidsoppgaver borte. Statistisk Sentralbyrå har beregnet at én av tre arbeidsoppgaver vil bli digitalisert. Da trenger vi kompetanse til å ta i bruk den nye teknologien slik at den kommer alle til gode, og at gevinstene som skapes gjennom innovasjon, blir rettferdig fordelt. Hvis inntektene av de teknologiske fremskrittene blir samlet opp hos noen få, vil mange bli arbeidsledige og samfunnet som helhet fattigere, påpeker Gerhardsen.

Kompetanse blir avgjørende

– Den måten vi har organisert arbeidslivet på, har gitt oss et land med små forskjeller. De lave lønningene har vært høye i Norge og de høye lønningene har vært lave. Men dette bildet er i ferd med å endres. Nå øker de høyeste lønningene mest på bekostning av de lavest lønte. Fra 2008 til 2015 har de lavest lønte en reallønnsøkning på 0,5 prosent. Kapitaleiernes andel øker på bekostning av lønnstakerne. Denne utviklingen skjer i alle land, og i Norge øker forskjellene dobbelt så raskt som snittet i OECD. Dette er bekymringsfullt for fremtiden til den norske frontfagsmodellen, mener hun.

Marte Gerhardsen har selv vært på den andre siden som arbeidsgiver og ser at det ikke alltid er samsvar mellom arbeidstakernes interesser og bedriftens behov. For at maktbalansen skal opprettholdes er det viktig med sterke fagforeninger. Det ville vært mye mer kraftfullt med færre og sterkere organisasjoner for å møte de store endringene i arbeidslivet.