Finans Norge ønsker seg umiddelbare tiltak foran en omfattende kartlegging, og peker direkte på det udekkede behovet for IT-utdannede. Ap/Sp-regjeringen mener en vet for lite om hvilket behov Norge i realiteten har, og bevilger seg et halvt år på å foreslå tiltak for å tette kompetansegapet.

– Vi trenger mer kunnskaps og bedre tallgrunnlag for å vite hvor skoen trykker. Det skal vi finne ut av og legge frem i denne meldingen, sammen med en oversikt over hvilke grep vi mener vi må ta fremover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, på regjeringens egen nettside.

DESENTRAL KOMPETANSEJAKT

Borten Moes mål er i det minste allerede klare. Tiltakene skal “dekke arbeidslivets behov for kompetanse og sørge for at innbyggerne i hele landet har tilgang til relevant utdanning”. Sp-ministeren gir med andre ord distriktshensynet en tydelig og sentral plass i arbeidet.

Arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr i Finans Norge mener å ha god oversikt over kompetansebehovet i norsk finansbransje. Hun viser til bransjeorganisasjonens egen kartlegging.

– Det er først og fremst IT-kompetanse bedriftene etterspør – 88 prosent av næringen mangler IT-hoder. Etterspørselen etter IT-kompetanse har alltid vært stor, men de siste årene har etterspørselen skutt i været, sier Runa Opdal Kerr til Finansfokus.

– Vi har ingen grunn til å tro at etterspørselen etter IT-kompetanse vil minke fremover, og vi mener at Utsynsmeldingen må ha fokus på det udekkede kompetansebehovet innenfor nettopp IT. For å møte fremtiden, sikre grønn omstilling og digital konkurransekraft må bedriftene ha tilgang til IT-kompetanse.

BER OM HANDLING NÅ

Viktigere enn den omfattende kartleggingen Borten Moe skal gjennomføre, mener Kerr det er å sett i verk tiltak nå.

– Kartleggingen i Utsynsmeldingen blir viktig, men arbeidet med å se på tiltak for å dekke det store kompetansegapet er viktigere. Kompetansebehovet i norsk næringsliv er prekært og det er viktig å igangsette tiltak hurtig for å sørge for å sikre norsk konkurransekraft, sier hun.

Borten Moe legger ikke skjul på at det finnes store udekkede kompetansebehov i norske virksomheter.

“Aldringen av befolkningen fører til at vi blir stadig færre mennesker i arbeidsfør alder. Det kan også bli vanskeligere å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Med et begrenset økonomisk handlingsrom blir det enda viktigere å prioritere og satse på den kompetansen som er viktigst for Norge”, skriver regjeringen.

Ministeren for forskning og høyere utdanning vil at utdanningene skal bli mer desentraliserte og fleksible. Her ser det ut til å ligge både et ønske om å sikre læresteder i Distrikts-Norge og å gjøre utdanningene fleksible, les digitale, slik at der kan studiene kan kombineres med jobb og familie.

Også Finans Norge ber om mer fleksibilitet.

— Utdanningstilbudet rettet mot de som står i jobb må være relevant innholdsmessig, samt legges opp slik at det blir praktisk mulig for personer som står i jobb å gjennomføre.

– Fleksible, digitale og modulbaserte etter- og videreutdanningstilbud blir viktig. Og for å sørge for at tilbudene er relevante bør utdanningsinstitusjonene og næringslivet samarbeide, sier Runa Opdal Kerr.

FAKTA:

Stortingsmeldingen om kompetanse skal se på:

• Dimensjonering i utdanningssystemet
• En kompetansereform for arbeidslivet
• En storstilt satsing på tilgang til utdanning i hele landet
• Mobilisering av arbeidskraftreserven og tverrsektorielt samarbeid på kompetansefeltet
• En kompetansepolitikk som støtter opp under det grønne skiftet