KRONIKK: Pensjonsutvalget med Kristin Skogen Lund i spissen la frem sin rapport før sommeren. Utvalget foreslår tre konkrete grep som skal balansere den økonomiske og sosiale bærekraften i pensjonssystemet.  

FORLENGET OPPTJENING

For å styrke den sosiale bærekraften foreslår utvalget for det ene å forlenge uføres pensjonsopptjening i takt med at folk jobber lengre. Det er fornuftig siden uføre ikke kan kompensere for den såkalte levealdersjusteringen ved å stå lengre i jobb. Levealdersjusteringen ble innført med pensjonsreformen i 2011 og innebærer at vi må jobbe lengre for å oppnå et tilfredsstillende pensjonsnivå. 

Videre skal minsteytelsene reguleres med lønnsveksten, noe som vil være en forbedring av dagens regulering. Det vil sikre at minsteytelsene ikke svekkes i forhold til lønnsnivået i samfunnet. Forslagene i rapporten er godt begrunnet, men har sin pris. I 2080 vil merutgiftene til uføre og minsteytelser beløpe seg på 45 milliarder kroner – ikke akkurat småpenger i et statsbudsjett. 

ALDERSGRENSENE HEVES

For å motvirke kostnadsveksten går utvalgets tredje grep ut på å heve aldersgrensene i pensjonssystemet. Målet er at flere skal jobbe lengre. Utvalget har vurdert virkningen av pensjonsreformen fra 2011, da levealdersjustering ble innført. Endringen innebar at vi må jobbe lengre for å oppnå et tilfredsstillende pensjonsnivå. Takket reformen vil folketrygdens utgifter øke saktere, men et tiår senere konkluderer utvalget med at det er fortsatt for få som utsetter sin avgang.  

Derfor foreslår utvalget nå å følge opp pensjonsreformen ved å heve aldersgrensene i pensjonssystemet i takt med økningen i levealder. Både tidligst avgangsalder på 62 år, «normal» avgangsalder på 67 år og den øvre grensen for opptjening av pensjon på 75 år skal forhøyes gradvis. Forslaget skal bidra til å endre pensjoneringsnormene for arbeidstakerne flest. Lykkes forslaget med å øke antall arbeidstakere per pensjonist, vil det styrke den økonomiske bærekraften i pensjonssystemet.  

GODE NYHETER

Med 67 års grensen skal også aldersgrensene for sykepenger, arbeidsavklaringspenger og ledighetstrygd heves. Det er godt nytt for de som skal stå i jobb lenge. I dag er de som velger å jobbe etter fylte 67 år ikke lenger dekket av trygdesystemet når de blir syke, eller arbeidsledige. De vil i stedet måtte spise av sin opptjente pensjonsbeholdning. Retten til dagpenger bortfaller ved fylte 67 år. Da reduseres også retten til sykepenger drastisk. Dette svekker den muligheten eldre arbeidstakere har til likeverdig yrkesdeltakelse, for å motvirke effekten av levealdersjusteringen av alderspensjonen i folketrygden. Med den foreslåtte endringen vil det legges bedre til rette for å forlenge yrkeskarrieren. 

For de som ønsker å gå av tidligst mulig, vil endringene imidlertid være innskrenkende. Når den nedre aldersgrenses flyttes oppover, må alle arbeidstakere forholdet seg til det. Også tjenestepensjoner og AFP vil tilpasses. Hevingen er en logisk konsekvens av økt levealder og at vi er lengre friske. At den nedre grensen heves i takt med 67 års grensen, er derfor forståelig.  Mindre forståelig er det imidlertid at utvalget ønsker å heve den nedre grensen raskere i en periode enn 67års grensen. Da vil fleksibiliteten for tidligavgang bli kraftig innskrenket, noe som øker faren for at flere arbeidstakere ender på helserelaterte ytelser. En heving av begge aldersgrensene i samme takt bør være tilstrekkelig.  

Pensjonsutvalgets rapport er nå ute på høring med frist 21 oktober, før politikerne bøyer seg over den. Dersom vi lykkes med å øke avgangsalderen og samtidig sørge for at uføre og minstepensjonister henger med, vil det styrke bærekraften i pensjonssystemet. Forutsetning for det er imidlertid at arbeidsgiverne legger til rette for forlengete yrkeskarrierer, blant annet ved å investere i sine ansattes kompetanse uavhengig av alder. Her er det fortsatt en vei å gå.