Tekst: Magne Otterdal, Jørn Arne Tomasgard og Tellef Øgrim

Trenden og tallene basert på de innrapporterte a-meldingene om start, endring og opphør av arbeidsforhold til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) er ikke å ta feil av: Mens DNB-jobber og avdelingskontorer forsvinner i distriktene, øker konsentrasjonen av nye jobber betydelig i de tre største byene og særlig ved hovedkontoret i Bjørvika i Oslo.

DNB selv mener a-meldingene ikke er en god måleparameter, og argumenterer med at det nå er blitt mer fleksibelt hvor ansatte jobber og bor.

I løpet av femårsperioden fra mars 2017 til mars 2022 har hele 640 jobber forsvunnet fra 79 avdelingskontorer i DNB. Samtidig har 15 DNB-avdelinger økt med 818 jobber. Jobbveksten har med få unntak foregått ved hovedkontoret i Oslo, mens avdelingen i Solheimsviken i Bergen også har økt relativt betydelig i antall registrerte jobber de siste fem årene.

Sentraliseringen av DNB, der den norske staten eier 34 prosent, dokumenteres gjennom jobbtallene banken selv rapporterer i de månedlige a-meldingene til enhetsregisteret i Brønnøysund. Tallene som er systematisert av Kartlagt.no, viser interessante utviklingstrekk for hvor jobbene i virksomheten er registrert.

ÅTTE AV TI  

Ifølge tallene som banken selv har rapportert til myndighetene, har også antall avdelinger i løpet av femårsperioden blitt redusert fra 147 til 68. Blant de 68 eksisterende avdelingene ved utgangen av første kvartal i år, står åtte avdelinger registrert med null jobber.

I DNBs hovedkvarter i Bjørvika ble det ved utgangen av første kvartal 2022 innrapportert 4474 ansatte, mens det for avdelingen i Solheimsviken i Bergen ble innrapportert 1112 ansatte og ved kontoret på Beddingen Trondheim 440 ansatte. Det betyr at hele 81,6 prosent av de DNBs ansatte arbeider i Oslo, Bergen eller Trondheim.

FREE SEATING

DNBs kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen kommenterer tallene i en epost til Finansfokus. Der skriver hun blant annet:

– Selv om man har “arbeidssted” Bjørvika eller Solheimsviken betyr det ikke at man nødvendigvis bor der. Det nye arbeidslivet er mer fleksibelt, slik at denne type tall ikke reflekterer hvor folk bor. Etter korona har vi en mye større andel av våre ansatte som jobber der de bor og ikke fra et kontor. Dette er en fleksibilitet som både arbeidsgiver og ansatte er godt fornøyd med, skriver Hansen.

Innledningsvis i epost-svaret understrekes det at DNB ikke synes a-meldingene er et godt måleparameter. På spørsmål om betydelige deler av de ansatte ved for eksempel hovedkontoret i Børvika bor og skatter til andre områder/kommuner i landet, svarer Hansen:

– Vi har «free seating» i Oslo, noe som i prinsippet betyr at ansatte kan jobbe fra alle våre lokasjoner. Vi har mange som pendler, og mange som for eksempel jobber fra hovedkontoret noen dager og ved et lokalkontor andre dager.

FØLGER TRENDENE

Professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole i Bergen mener at DNB gjør som banken i lengre tid har signalisert, og som nå speiles i tallene fra DNBs egne a-meldinger.

Andreassen viser til rapporten fra Statistisk sentralbyrå om utviklingen av Norges befolkning fram mot 2050. Rapporten slår klart fast at distriktene avfolkes, og særlig at unge i fruktbar alder flytter mot byen, hvor norske barn dermed i økende grad blir født.

 – De eldre blir igjen og i 2040 vil hver tredje innbygger i mange distriktskommuner ha passert 70 år, sier Andreassen.

Ifølge professoren har DNB over lengre tid flagget at banken følger disse trendene gjennom nedlegging i utkant og oppbygging i sentrale strøk. Andreassen peker på to aspekter som drivende i DNBs strategi på dette området; bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomi.

– Jeg mener at DNB sjekker begge disse boksene gjennom aktiv utvikling og bruk av teknologi. De er et børsnotert selskap med ansvar overfor investorer, men også overfor samfunnet. De løser utfordringene ikke minst gjennom utvikling av avanserte og brukervennlige mobilbank- og nettbank- løsninger.

STØRRE ANSVAR

NHH-professoren reiser spørsmålet om i hvilken grad DNB nå utvikler løsninger for de eldre som blir værende igjen i utkantstrøk.

– Her vet vi at det er en økende grad av digital analfabetisme eller kognitive utfordringer. Som samfunn må vi favne alle kategorier innbyggere. Her mener jeg at DNB i kraft av sin størrelse og eiere har et større ansvar enn de andre mindre bankene, sier Tor W. Andreassen.

Vibeke Hansen skriver at DNB er bevisst på sitt samfunnsansvar:

– Det er bakgrunnen for at DNB har ligget i forkant for digitalisering av banktjenester rettet mot eldre og universell utforming av produkter. Vi har holdt kurs for eldre, og har også vært en pådriver for en bransjenorm for å ivareta ikke digitale kunder, skriver Hansen og viser til tiltaket «Enkel bankhverdag», beskrevet på DNB-siden DNB Nyheter.

Hansen fremholder at geografisk plassering følger av kundebehov, markedet og tilgang på kompetanse. Ifølge henne skal DNB “fortsatt utøve fysisk rådgivning og vil være plassert der det er behov og er lønnsomt”.

Hun skriver at det ligger ingen plan for avvikling av kontorer, men at dette er “en løpende vurdering som gjøres i tråd med de avtaler vi har og hensynet til kundene.”

– Vi har i dag en kombinasjon av hovedkontorlokasjoner, finanshus, filialer/eiendomskontor og større kundesenter på flere ulike lokasjoner. Finanshusene over hele landet er et satsningsområde og skal være riktig bemannet i bredden av hva DNB skal tilby. Derfor er det riktig å si at vi bygger kompetanse der det er hensiktsmessig og i tråd med kundebehov, skriver Hansen.

FAKTA JOBBMONITOR

Ved å analysere data fra Enhetsregisteret i Brønnøysund skapes en monitor for jobbutviklingen i finansnæringen og tilsluttede næringer. Jobbtallene er basert på bedriftenes egen, månedlige innrapportering av antall jobber i A-meldingen til Enhetsregisteret. Analyseselskapet Kartlagt SA henter dataene fra Brønnøysundregisteret basert på tall fra arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret). Arbeidsgivere og oppdragsgivere har plikt til å rapportere sine arbeidstakere og frilansere til registeret via A-meldingen. Tallene inkluderer permitterte. Tallene omfatter næringskodene for finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet og pensjonskasser og tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet.