ÅLESUND: – Jeg har alltid vært opptatt av hvordan de jeg jobber med, har det. Kanskje var det derfor jeg ble leder, sier Elisabeth Blomvik, leder for divisjon personmarked i Sparebanken Møre. Hun synes ikke det er vanskelig å snakke med ansatte om hvordan de har det. 

Når jeg selv skal plukke ut gode ledere, ser jeg etter folk som faktisk bryr seg.

Elisabeth Blomvik, Sparebanken Møre.

– Jeg vil at andre skal ha det bra. Når jeg selv skal plukke ut gode ledere, ser jeg etter folk som faktisk bryr seg. Det hjelper ikke å spørre de ansatte om hvordan de har det, hvis de oppfatter at du ikke har tid til å høre svaret. Som leder må du se nytten av det. Du vil ikke lykkes i jobben hvis du ikke klarer å hjelpe medarbeidere som har det vanskelig, sier hun. 

Hun oppfordrer andre ledere til å huske å spørre om hvordan ansatte har det. 

– Ikke vær redd for å snakke om mental helse. Du må kanskje bruke tid på å få ansatte til å åpne seg, men da kan du bygge tillit og få til den nødvendige åpenheten.  

IKKE RÅD TIL Å LA VÆRE 

Psykolog og lederutvikler Carina Carl bekrefter at det er viktig at ledere tar seg tid til å spørre hvordan de ansatte har det – og til å lytte til svaret.  

– Spør: «Hvordan har du det? Hva trenger du fra meg? Hvordan kan jeg støtte deg?» Vi vet at støtte fra nærmeste leder er den viktigste faktoren for å komme tilbake i jobb etter sykefravær, påpeker hun. 

På de fleste arbeidsplasser er medarbeiderne den mest verdifulle ressursen. Som leder har du rett og slett ikke råd til å la være å bruke tid på å forstå medarbeiderne dine, skriver Carina Carl og medforfatter Rebekka Egeland i boken «Jobbpsykologi – kunnskap, trygghet og mot til å lede deg selv og andre».  

Carina Carl mener mange ledere trenger økt kunnskap om mental helse, og om hvordan de kan virke positivt på sine medarbeidere.  

– Mangel på kunnskap gjør at mange blir usikre og kvier seg for å gå inn i dette landskapet. De trenger innsikt for å bli trygge på hvordan de kan imøtekomme og forstå ansatte som har det utfordrende, sier hun. 

ARBEIDSPLASSEN ER AVGJØRENDE 

Carl holder foredrag og kurs om psykisk uhelse. Selv om hun opplever pågang på kursene, er det ikke slike kurs ledere flest egentlig ønsker.  

– I mange bransjer er idealet å være fremoverlent, positiv og motiverende. Psykologi har et ufortjent rykte for å være en motpol, som om det er noe negativt, sier hun. 

Selv mener hun tvert imot at kunnskap om psykisk uhelse vil skape positive ringvirkninger på arbeidsplassen. 

En kultur for psykologisk trygghet vil gi lojale og trygge medarbeidere som blir motiverte og får lyst til å gi tilbake.

Carina Carl, psykolog

– Arbeidsplassen er helt avgjørende for folks psykiske helse. Vi tilbringer mye tid på jobben, og den er en mulig kilde til mye uhelse. Hvis vi viser at vi alle står i livet og møter en del utfordringer, da kan arbeidsplassen bli den trygge basen. En kultur for psykologisk trygghet vil gi lojale og trygge medarbeidere som blir motiverte og får lyst til å gi tilbake. Da kommer resultatene, sier hun.  

Kulturen på arbeidsplassen kan også bidra til å forebygge psykiske plager, mener Carl. Da gjelder det å være interessert i hverandre, vise at det er lov å gjøre feil, at det er lov å si seg uenig og at det er naturlig å ha en vanskelig dag eller en vanskelig periode. Arbeidsstedet kan ses som en arena for personlig utvikling, mestring, mening og tilhørighet. 

De som opplever å ha medarbeidere med psykisk uhelse, kan også bruke det som en mulighet til å bygge kulturen.  

– Det gir en mulighet til å komme tettere på hverandre og etablere trygghet og nærhet. Nå er det mer uhelse som følge av pandemien. Da er det opp til oss å håndtere det på en positiv måte, sier hun.  

WEBINAR OM PSYKISK HELSE 

– Nå snakker alle om å ta vare på hverandre, mer enn vi gjorde før pandemien, sier Elisabeth Blomvik.  

I Sparebanken Møre har psykisk helse blitt satt på agendaen på nye måter under pandemien. Verneombudet har vært med i beredskapsgruppen, og det er holdt webinar om psykisk helse for alle ansatte. 

– Jeg tror det gjorde alle bevisste på at de har en psykisk helse, selv om de ikke har problemer selv. Flere ble nok mer oppmerksomme på kollegene sine og begynte å spørre mer om hvordan andre har det. For fem eller ti år siden hadde det ikke vært naturlig med et sånt webinar, men det var naturlig nå, sier Blomvik.  

SENKER TERSKELEN 

Sparebanken Møre hadde oppmerksomhet på psykisk helsevern også før pandemien. De har i mange år hatt avtale med et psykologsenter i tillegg til ordinær bedriftshelsetjeneste, og oppfordrer ofte de ansatte til å benytte seg av tilbudet. Den opprinnelige ideen bak avtalen var at de ville ha tilgang på rask hjelp om noen ble utsatt for ran eller andre hendelser mens de var på jobb. I dag er målet å senke terskelen for å oppsøke psykolog, samt å sikre at ansatte får profesjonell hjelp når de trenger det.  

– Det handler om å ta vare på medarbeiderne. Hvis folk har det generelt bra, vil de prestere bedre på jobb. De som sliter privat, vil slite på jobb. Det vil også påvirke andre: Kolleger og ledere blir bekymret. Ingen liker å se at noen sliter, sier hun.  

Blomvik er glad for at psykisk helse har kommet på agendaen i samfunnet. At folk ikke bare diskuterer sykefraværet, men også ser nærmere på årsakene.  

– Psykisk helse er ofte sammensatt. Hvis noen ikke trives i en situasjon eller ikke føler mestring, vil det selvfølgelig påvirke den mentale helsen. Jeg håper de fleste ledere blir flinkere til å hjelpe folk med å finne mestring og glede i det de holder på med. Det mener jeg kan forebygge psykiske plager, avslutter Elisabeth Blomvik.