Finansfokus sendte i begynnelsen av februar ut en undersøkelse om psykisk helse til 5 000 av Finansforbundets medlemmer. Vi fikk inn i overkant av 1 000 svar. I underkant av 90 oppga at de sliter psykisk eller at de har en psykisk diagnose.

Undersøkelsen viser at de fleste karakteriserer sin psykiske helse som god. Snittskåren havnet på 5,58 på en skala til 7, men det er forskjeller ut fra alder. Medlemmer som er 35 år eller yngre, skårer 5,01, mens medlemmer over 55 år har et snitt på 5,9.

YNGRE PÅVIRKES MEST

– Vi kjenner igjen tallene som viser at de yngre sliter mer enn de eldre, spesielt under pandemien. Mange unge har blitt sittende isolert, ofte i små leiligheter. Funnene i denne undersøkelsen samsvarer med det vi i Vertikal Helse ser, men også med FHIs undersøkelser. Starten av pandemien var preget av en sterk dugnadsånd. Noen opplevde det som tabubelagt å klage på at de måtte sitte hjemme for å ta hensyn til andres liv og helse. Voksne med familie har nok ikke kjent på det samme gjennom pandemien, men har selvfølgelig hatt andre utfordringer knyttet til pandemien, sier Tonje Holm Hjertaas, leder for psyk-teamet i Vertikal Helse.

Et annet hovedfunn i undersøkelsen er at 29 prosent av de spurte oppgir at jobben påvirker den psykiske helsen i stor eller veldig stor grad. Av disse oppgir 26 prosent at jobben påvirker positivt. 17 prosent påvirkes negativt, mens 56 prosent sier at dette varierer. Også her ser vi at alder spiller inn. Det er flere blant de yngre som påvirkes negativt av jobben (22 prosent mot 12 prosent for de eldste). 34 prosent av de eldre oppgir at jobben har positiv påvirkning på psykisk helse.

Konklusjonen av disse tallene, er at jobben påvirker de yngre mest. Samtidig blir de yngre i større grad påvirket i negativ retning. Vi ser også at psykiske diagnoser er vanligere hos de yngre. 17 prosent av dem under 36 oppgir at de har en psykisk diagnose. Kun to prosent av de over 56 oppgir det samme.

MER ÅPENHET

– Samfunnet har de siste årene blitt mer åpent for å snakke om psykisk helse, men her er det fortsatt mange tabuer, kanskje spesielt blant menn. Det at flere yngre enn eldre oppgir at de har en psykisk diagnose, handler nok om at det har vært økt oppmerksomhet på dette området de siste årene, og at flere har blitt fanget opp, sier Hjertaas.

Dette bekreftes også av undersøkelsen. Tallene viser at de yngre synes det er lettere å være åpen om egen psykisk helse. Totalt oppgir 82 prosent av de med dårlig psykisk helse, at de opplever at det ikke er kultur for åpenhet rundt psykisk helse. Ser du på den yngste gruppen, synes 31 prosent at det er kultur for åpenhet, mot et snitt på 18 prosent. Nesten ingen av de eldste synes åpenhet er på plass.

Mange unge har blitt sittende isolert

Tonje Holm Hjertaas

Hjertaas oppfordrer alle til åpenhet.

– Ut fra mine egne erfaringer som leder, oppfordrer jeg alle som mener at jobben påvirker psyken negativt, til å snakke med nærmeste leder. De fleste personalledere ønsker å bidra til å få frem det beste i hver medarbeider, men da er også åpenhet en viktig faktor. En leder kan ikke tilrettelegge for noe om hen ikke har kunnskap om hvilke utfordringer medarbeideren har. Ut fra en dialog mellom leder og medarbeider, kan man finne ut hvor skoen trykker og om det er noe man kan gjøre for å bedre arbeidssituasjonen. Når mange av oss bruker rundt37,5 timer i uken på jobb, sier det seg selv at det har stor innvirkning på hvordan man har det ellers, sier hun.

HØY ARBEIDSBELASTNING

Av de som oppgir at jobben i stor grad påvirker deres psykiske helse negativt, er arbeidsmengde, nærmeste leder samt arbeidsoppgaver de momentene som har størst påvirkning.

– Det er viktig å si fra om disse tingene, og det finnes flere veier inn for å få hjelp. Er du organisert, kan du ta opp dette med din tillitsvalgte. Verneombudene er en annen vei. I tillegg kan bedriftshelsetjenesten og HR være til hjelp, hvis du ikke har tillit til nærmeste leder, sier Vigdis Mathisen, forbundsleder i Finansforbundet. Hun tror mange ikke er klar over hvilke rettigheter de har, og hvilke tilbud som faktisk finnes på arbeidsplassen.

– Det kan hende du er ung og ny på en arbeidsplass. Da kan det være vanskelig å orientere seg om slikt, kanskje spesielt under pandemien, sier hun.

Heldigvis er stress og høy arbeidsbelastning noe det er relativt enkelt å gjøre noe med.

– Stress og opplevd høy arbeidsbelastning, er noe vi ser går igjen i mange henvisninger til oss. Dette er i mange tilfeller relativt greit å håndtere, kontra mer tyngre problemstillinger som angst og depresjon, sier Hjertaas fra Vertikal Helse.

ØNSKER TILRETTELEGGING

55 prosent av dem som sliter psykisk, har hatt ønske om tilrettelegging på arbeidsplassen. 39 prosent av disse har ikke fått noe tilbud. Arbeidsgiverne har et klart ansvar for å tilrettelegge.

– Arbeidsgivere har det samme tilretteleggingsansvaret, uavhengig av hva du er sykmeldt for. De kan ikke løpe fra tilretteleggingsplikten. Samtidig tror jeg kunnskapen rundt psykisk helse er for liten, slik at man ikke skjønner hvordan vi kan hjelpe dem det gjelder, sier Vigdis Mathisen.  

Arbeidsgiver har det samme tilretteleggingsansvaret uavhengig av hva du er sykmeldt for

Vigdis Mathisen

Hun synes generelt at samfunnet har hatt for lite søkelys på psykisk helse, særlig knyttet mot arbeidslivet.

– Dette har stor betydning for mange ansatte, og det er gjort for lite på dette området. En arbeidstaker er en hel person, ikke bare en som kommer klokken åtte og går hjem klokken fire, uten et liv utenfor. Derfor setter forbundet nå psykisk helse på agendaen. Vi skal bidra med kompetanse og kunnskap. Samtidig vil bare det å løfte dette temaet opp på agendaen gjøre at ansatte ikke føler de står alene om disse tingene, sier Mathisen.

HVIS DU SLITER

Ofte kan man føle seg veldig alene, og det kan være vanskelig å ta opp psykiske problemer. Hva du trenger, varierer ut fra hvilke problemer du har.

– Det finnes i dag mange ulike digitale selvhjelpsverktøy, både via ulike forsikringsordninger, men også offentlige selvhjelpsverktøy. De kan hjelpe til med å håndtere mindre psykiske plager og utfordringer. Dette er lavterskeltilbud du kan ta i bruk med en gang, før problemene vokser seg store og uhåndterbare. Å jobbe med stress og stressmestring kan i mange tilfeller løse noen problemer. I enkelte tilfeller kan noen få timer hos en psykolog være løsningen. Da vil du få hjelp til å sortere og sette ord på hva som oppleves som vanskelig, slik at du kan ta tak i situasjonen. For til syvende og sist er det hver enkelt som må ta tak i sin egen situasjon, sier Hjertaas.

– Det beste rådet, men kanskje det vanskeligste, er å snakke med noen; enten det er en venn, en kollega, et familiemedlem eller en psykolog. Å snakke med en annen, er ofte den beste måten å få hjelp til å sortere tanker og prioritere gjøremål, sier hun.

Til ledere gir hun følgende råd:

– Hvis du som leder mistenker at noen av dine ansatte sliter, skal du tørre å stille åpne spørsmål slik at de må svare med noe annet enn ja eller nei. Lytt til det den ansatte forteller, og del gjerne av egne erfaringer.