YS-lederen: – Reallønnen må opp i årets oppgjør
– Det er gode utsikter for norsk økonomi. Når det nå går godt, må også arbeidstakerne ta ut sin del av verdiene som blir skapt, mener YS-leder Erik Kollerud.
Tekst: Liv Hilde Hansen
Om kort tid er årets tariffoppgjør i gang. YS vedtar sine krav 1. mars og LO sine 22. februar. Denne uken presenterer dessuten TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) tallene for lønns- og prisveksten i fjor. Disse tallene er viktige når partene skal fastsette sine krav for i år.
14. februar deltok YS-lederen i Regjeringens kontaktutvalg sammen med de andre organisasjonene arbeidslivet. Her diskuterte regjeringen de økonomiske utsiktene og inntektsoppgjøret med organisasjonene på begge sider av bordet. I “Regjeringens kontaktutvalg for inntektsoppgjørene” møter partene i arbeidslivet. LO, YS, Unio og Akademikerne fra arbeidstakersiden møter NHO, Virke, Spekter og KS på arbeidsgiversiden. I tillegg deltar statsministeren og en rekke andre statsråder, som for eksempel finansministeren, arbeidsministeren og næringsministeren.
ØK REALLØNNEN
– Økte priser legger press på folks økonomi. Derfor er det viktig at vi sørger for at reallønnen øker i årets oppgjør, sier YS-leder Erik Kollerud i etterkant av møtet.
Reallønnen er den mengden varer og tjenester du kan kjøpe for lønnen du får.
Det er viktig at vi sørger for at reallønnen øker i årets lønnsoppgjør.
Erik Kollerud, YS-leder
– Strømprisene er en veldig stor belastning for mange. De som har gjeld vil i tillegg merke at det er slutt på tiden med rekordlav rente, for den skal opp igjen, advarer han.
YS-lederen minner om at pandemien har rammet næringer og arbeidstakere forskjellig. De som mistet jobben, eller ble permittert tok den største belastningen. Tall fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) tyder også på at lønnsveksten har vært ganske ujevn under pandemien.
– Dette er skjevheter vi må jevne ut, etter hvert som virkningene av pandemien avtar i næringene som ble hardest rammet, påpeker Kollerud.
FRONTFAGET VURDERES
YS-lederen har tidligere tatt til orde for ny vurdering av frontfagsmodellen.
Han mener mye har endret seg siden frontfagsmodellen ble vurdert i 2013, og at det derfor kan være nødvendig med en ny gjennomgang.
– YS støtter opp om frontfagsmodellen, men jeg vil likevel understreke at de rammene som legges i frontfaget verken er et gulv eller et tak for andre områder. Det er en retningsgivende norm, slår Kollerud fast.
– Etterslep for noen grupper eller områder og uheldige forskjeller må rettes opp. Det er viktig for at arbeidsmarkedet skal fungere godt, sier han.
KOLLEKTIVT KOMPETANSEFOND
YS ønsker at både myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne bidrar inn i et kollektivt kompetansefond. De ansatte må sikres mulighetene til å utvikle egen kompetanse.
– Her bør vi ha felles interesse. Skjevhet i tilbud og etterspørsel etter kompetanse vil skape økt lønnspress og økende forskjeller, mener Kollerud.
– Mangel på oppdatering og utvikling av kompetansen kan føre til at man støtes ut av arbeidslivet, sier han.
