Fra årsskiftet forsvant skattefordelen ved ansattes kjøp av rabatterte aksjer og egenkapitalbevis i egen bedrift. Nå må ansatte betale skatt av denne fordelen. Det gjør det mindre attraktivt å eie aksjer og egenkapitalbevis i egen bedrift.  

Argumentene for denne subsidieringen har vært mange. En undersøkelse gjennomført av Ny Analyse i 2021 ser blant annet på at ansattes eierskap blant annet vil bidra til å minske forskjellene, øke produktiviteten samt øke omstillings- og innovasjonsevnen, mener tilhengerne av medeierskap.  

Begrunnelsen for å avvikle ordningen er blant annet en antagelse om at den først og fremst kommer høyinntektsgrupper til gode. 

Dette er en viktig sak for Finansforbundet, som har fått KPMG til å se på mulige modeller for incentiver for medeierskap for ansatte. Her har de sett på hvordan ulike land har løst dette.  

Det er svært begrensede skatteincentiver for ansattes investering i egen bedrift 

Thor Leegaard, partner i KPMG.

– Det er svært begrensede skatteincentiver for ansattes investering i egen bedrift i norsk rett. Hovedregelen er at fordel ved kjøp eller tegning av aksjer til underkurs i arbeidsforhold skattlegges som arbeidsinntekt og ikke som aksjeinntekt. Utenlands ser at det er flere ulike ordninger med store variasjoner ut fra rammer og innretning på skattesystemet, sier Thor Leegaard, partner i KPMG.  

STORT I USA 

Han fremhever USA som et land med gode vilkår for medeierskap.  

– Den utvilsomt vanligste formen for ansattes eierskap i USA er ESOP-ordningen (Employee Stock Ownership Plans). ESOP er et kollektivt aksjeprogram for ansatte, hvilket er organisert som såkalte truster. Per 2021 har The National Center for Employee Ownership (NCEO) anslått at det i USA er eksisterer nærmere 6,600 ESOP-ordninger med mer enn 14 millioner deltakere, sier Leegaard.  

En trust er en særegen men vanlig organisasjonsform som det ikke finnes en direkte parallell til i Norge. Organisasjonsformen kjennetegnes ved at trustforvalterne disponerer trustformuen, men kun for å gjennomføre trustens formål. 

– Hver enkelt har sin konto i trusten og vet hva de eier. Det gir et ganske direkte eierskap samtidig som det er kollektivt ved at du ikke selv forvalter aksjene. Man har også stemmerett i vesentlige forhold, forklarer Leegaard.  

Arbeidstakerne slipper skatt så lenge aksjene står i trusten. Disse midlene regnes også som kapitalavkastning, noe som gir en skattesats som kan være under halvparten av vanlig inntektsskatt.  

– Her er det ingen begrensing på hvor mange aksjer den enkelte kan få. Hvis arbeidsgiver betaler for aksjene blir de også fradragsberettiget for selskapet, sier Leegaard.  

KOLLEKTIVT ELLER INDIVIDUELT 

I rapporten fra KPMG har de også sett på fordeler og ulemper ved å organisere medeierskapet individuelt eller kollektivt. De norske ordningene har i all hovedsak være individuelle, der hver ansatt får sine aksjer eller grunnfondsbevis inn på sin egen VPS-konto. Utenlands er det mye vanligere med kollektiv organisering, slik man blant annet ser i USA.  

– Det er egentlig ikke så skarpt skille mellom individuell og kollektiv organisering. Forvaltningen kan eksempelvis være individuell mens vilkårene er kollektive for alle ansatte i bedriften. Ut fra det vi har sett er det mye som peker i retning av å se på stiftelsesformen. Det kan være en gunstig og fleksibel måte å gjøre dette på, uten at det trengs for store tilpasninger i lovverket. En ny ordning bør være generell i den forstand at alle ansatte bør ha anledning til å kjøpe aksjer og at det er en generell ordning i bedriften. En ordning må treffe bredt for å oppfylle sitt formål, og bør derfor ikke kun gjelde utvalgte ansatte i en bedrift som for eksempel ledere og spesialister. Man kan likevel vurdere om det skal kunne åpnes for differensieres, slik at tegningsbeløp kan variere med ansiennitet og eller stå i forhold til den enkelte ansattes lønn fra arbeidsgiverselskapet, sier Leegaard.  

FLERE SKATTEINCENTIVER 

Ett hovedpoeng i de ordningene KPMG har sett på er skatteincentiver for medeierskap.  

– Utsatt skatt er det ene hovedelementet, at du skatter når du tar ut penger av ordningen, ikke når du mottar aksjene. Da kan du skyve på skatten, noe som blir gunstig ved kursoppgang. Det kan ofte være bindingstid knyttet til slike aksjeprogram, og hvis du da skatter for verdien ved tildeling kan du faktisk tape ganske mye hvis aksjene blir mindre verd ved innløsning, sier Leegaard.  

En annen viktig vurdering er om aksjene skal skattlegges som arbeidsinntekt eller kapitalinntekt.  

– Med kapitalinntekt betaler du om lag 35 prosent. Marginalskatten på arbeidsinntekt er gjerne rundt 47 prosent. Det vil være en stor forskjell for arbeidstaker. For arbeidsgiver vil arbeidsinntekt også utløse arbeidsgiveravgift, noe som bidrar til økte kostnader. Også er det et spørsmål om man skal ha fradragsrett for utgiftene ved en slik ordning. Alt dette er momenter man må se på hvis man vil stimulere til medeierskap, sier Leegaard.  

SKATTEFRI FORDEL 

I Norge har vi frem til i fjor hatt en skattefri fordel ved kjøp av aksjer i arbeidsgiver. Dette forsvant som kjent med ny regjering.  

– Det er en type incentiv som står på egne ben, men som kan anvendes som en del av en ny incentivordning, sier Leegaard.