– Har ikke kartlagt taksonomiberedskapen
Finanstilsynet har ikke målt hvor forberedt bank og forsikring er til å innfri taksonomikravene som ventes før sommeren. DNB erklærer seg på sin side godt rustet til å imøtekomme krav knyttet til taksonomi og bærekraftrapportering.
Tekst: Hasse Farstad
– Finanstilsynet har ikke kartlagt hvor godt rustet norske finansforetak er til å møte kravene om taksonomi- og bærekraftrapportering. Vi vil peke på at regelverket er omfattende og at foretakene må sette av tilstrekkelige ressurser for å etterleve de nye kravene, sier Per Mathis Kongsrud, avdelingsdirektør i avdeling for digitalisering og analyse i Finanstilsynet, til Finansfokus.
Foretakene må sette av tilstrekkelige ressurser for å etterleve de nye kravene.
Per Mathis Kongsrud, avdelingsdirektør Finanstilsynet.
Han fremholder at Finanstilsynet skal påse at foretak under tilsyn tar hensyn til all risiko i sin risiko- og kapitalstyring, herunder bærekraft- og klimarisiko, at de informerer om bærekraft og klimarisiko i tråd med krav fra myndighetene, og at de ikke selger produkter som bærekraftige uten at det er et solid grunnlag for å gjøre det.
Han gjør det klart at den tilsynsoppfølgingen av foretakenes etterlevelse av regelverk for bærekraft og klimarisiko vil kreve økte ressurser i årene framover. Blant annet må Finanstilsynet bygge opp kunnskap og etablere verktøy og rutiner for tilsynsaktiviteten.
STORTINGET BESTEMMER
– Dette krever økonomiske midler. Finanstilsynets arbeid må tilpasses innenfor gjeldende budsjetter. Driftsmidlene fastsettes ikke av Finanstilsynet selv, men bevilges i de årlige statsbudsjettene, som fastsettes av Stortinget, sier Kongsrud.
Etter et stedlig tilsyn hos DNB i mars i fjor, hadde Finanstilsynet kritiske bemerkninger til bankens retningslinjer og praksis på klima og bærekraft i forretningsområdet personmarked.
Det ble blant annet påpekt at banken ikke brukte dataene den samlet inn på bærekraft i sine kredittvurderingene. Tilsynet bemerket også at bærekraft og klima ikke var trukket frem i bankens områdeplan med tanke på en overordnet strategisk ambisjon om etterlevelse.
Av tilsynsrapporten som ble publisert 20. desember, fremgår det at DNB har imøtekommet, eller er i ferd med å imøtekomme, Finanstilsynets påpekninger.
FOKUS PÅ ESG-DATA
– DNB jobber aktivt med å avklare hvordan EUs regelverkspakke knyttet til det grønne skiftet vil påvirke personmarkedet. I dette arbeidet er tilgang på ESG (Environmental Social Governance)-data sentralt, og vi har i den forbindelse opprettet et eget fokusområde i DNB knyttet til ESG-data. I dag har vi innsikt i klimarisikoen i porteføljen. Neste steg er å vurdere hvordan disse dataen skal brukes proaktivt i selve kredittinnvilgelsen, som EU-reguleringen legger opp til, sier Line Asker, seniorrådgiver bærekraft i DNB, til Finansfokus.
Vi er godt rigget for å utvikle bærekraftrapporteringen videre.
Line Asker, seniorådgiver bærekraft, DNB.
Line Asker tiltrådte stillingen i DNB ved årsskiftet. Hun kom fra stillingen som direktør i The Governance Group, og var før dette fagdirektør for bærekraftig finans i Finans Norge.
Hun fremholder at DNB den siste tiden har arbeidet aktivt med å forberede seg på kravene som kommer, knyttet til taksonomi og bærekraftrapportering, og at banken er godt rustet til å imøtekomme disse.
STRATEGISK RETNING
– Med vår nye bærekraftstrategi har banken satt en tydelig strategisk retning, hvor banken skal være en pådriver for bærekraftig omstilling. For å lykkes med dette, er det viktig at vi har god oversikt over utlånsporteføljen vår med hensyn til ulike ESG-forhold, som klima, miljø og sosialt ansvar. Rapporteringskravene som EUs taksonomi stiller til store foretak, vil gi oss som finansaktør bedre kunnskap om våre kunders bærekraftprofil. Dette blir verdifullt i det videre arbeidet med bærekraft i DNB, sier Asker.
Hun fremholder at tilgang på gode ESG-data i dag er en stor utfordring generelt i markedet og blir et viktig område for DNB fremover.
– Vi har allerede flere initiativer på gang. DNB er med andre ord godt rigget for å utvikle bærekraftrapporteringen videre, og i tråd med nye formelle rapporteringskrav, sier Line Asker.
AMBISJONER I VEST
Sparebanken Vest har fastsatt klare mål for sitt bærekraftarbeid. Konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth mottok i fjor høst en tilsynsrapport hvor Finanstilsynet loggførte flere momenter i bankens klima- og bærekraftarbeid. Til Dagens Perspektiv sa banksjefen tidligere i måneden at satsing på bærekraft vil gi konkurransefortrinn og muligheter fremover.
I tilsynsrapporten trekker Finanstilsynet frem at Sparebanken Vest har satt seg mål om å være en ressurs på Vestlandet i arbeidet med bærekraft. Tilsynet noterte at banken blant annet har fastsatt klare mål og krav for seg selv og sine leverandører når det gjelder klimaavtrykk. Videre at banken har formulert bransjespesifikke mål for porteføljen og er bevisst at det skal stilles krav til bedriftskunders utslipp og bærekraft. Tilsynet bemerker også at banken i 2021 jobbet med å måle CO2-utslipp i kundeporteføljen innenfor de største bransjegruppene samt å styrke porteføljeanalyse innenfor ESG.
Fakta: Lov om taksonomi
Finanstilsynet om taksonomi- og bærekraftlovene
- Lov om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer innfører regler på et område som til nå ikke har vært regulert i norsk rett eller på EØS-nivå.
- Finansdepartementet legger til grunn at det også på dette området vil være et mål å utvikle felles retningslinjer innenfor det europeiske tilsynssamarbeidet, som skal bidra til enhetlig og effektiv tilsynspraksis i EØS.
- Lovene ventes å tre i kraft i første halvår 2022.
Fakta: Dette er ESG
ESG brukes i finanssektoren i forbindelse med vurderinger av bærekraft. Det er en forkortelse for «Environmental» (miljø), «Social» (samfunn) og «Governance» (eierstyring).
Søkelys på Grønn finans
I en serie artikler om Grønn finans vil Finansfokus gi et bilde av hvor langt finansnæringen har kommet. Hvilke utfordringer som eventuelt står i veien, hvilke muligheter som skapes, med spesiell vekt på nye arbeidsplasser, og andre sentrale temaer.
Tidligere artikler:
1 Taksonomi skal ikke være gresk (10. januar)
2 – Har ikke kartlagt taksonomiberedskapen (17. januar)