Tekst: Inger Olise Skarvøy, advokat, Negotia. 

En rapport om ny avtalefestet pensjon (AFP) ligger nå på bordet og partene i arbeidslivet er i hovedtrekk enige om linjene. Problemet er finansieringen, der står partene langt fra hverandre. Samtidig er det politisk strid om hvorvidt staten skal ta en større del av regningen. Solberg-regjeringen har holdt igjen, men Ap-leder Jonas Gahr Støre har gått langt i å love mer støtte fra staten. 

OPPFØLGING AV TARIFFOPPGJØRET 

Som oppfølging av tariffoppgjøret i 2018, ble det nedsatt en gruppe bestående av arbeidslivets parter som skulle utarbeide et alternativ til dagens AFP-ordning. Det var særlig ønske om en ordning som oppleves mer forutsigbar. Felles mål for gruppen var å arbeide fram en framtidig AFP-ordning med bedre samsvar mellom tid ansatt i AFP-bedrift og hva man får utbetalt i pensjon. Man ønsket også at en framtidig full opptjening i ordningen gir en ytelse på linje med dagens nivå på AFP, samt at bedriftenes kostnader til en framtidig AFP-ordning holdes på dagens nivå. 

SKISSE TIL REFORMERT AFP 

I mai 2021 la partene fram en skisse til utredning av en mulig reformert AFP-ordning i privat sektor. Hovedgrepene partene har blitt enige om, er å ha en gradvis opptjening til AFP under yrkeskarrieren. Prinsippet er at man får mer fra ordningen jo lengre man er i ordningen. Dette innebærer at langt flere vil få en gradert AFP-ytelse, og at færre får ingenting fra AFP-ordningen. Flere unge arbeidstakere vil se seg tjent med å jobbe i en bedrift med tariffavtale med AFP-bilag. Det er en tro på at en reformert AFP vil gjøre at flere ønsker å organisere seg og få tariffavtale på bedriften de er ansatt i. 

STATENS BIDRAG 

Solberg-regjeringens holdning var at statens bidrag til AFP i privat sektor skal videreføres, men ikke øke utover dagens nivå når det gjelder kostnad eller andel, dersom partene i arbeidslivet velger å opprettholde ordningen. Videre var det en forutsetning at partene kommer til enighet om utforming av en reformert AFP som sikrer et bærekraftig forhold mellom premie og ytelse, eksempelvis sett i lys av en lengre tidshorisont for oppbygging av et fond. 

Etter valget i september har vi fått en ny politisk situasjon i Norge, og som nevnt har påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre gått langt i å love mer støtte fra staten til ny AFP-ordning. 

I og med at AFP er en tariffavtalebasert pensjonsordning, kan tariffoppgjøret våren 2022 være en nærliggende anledning der skissen i utredningen følges opp. Det blir spennende å følge den videre utviklingen og etter hvert forhandlingene om ny AFP i privat sektor. 

BAKGRUNN AFP I PRIVAT SEKTOR: 

Avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffbasert pensjonsordning for ansatte i privat sektor. Ytelsen er livsvarig og kan tas ut fra fylte 62 år, forutsatt at du oppfyller gjeldende vilkår i AFP-vedtektene. 

AFP-ordningen ble etablert på slutten av 1980-tallet og har siden vært endret til å bli en livsvarig påslagsordning til alderspensjonen i folketrygden. AFP-ordningen bygger på et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. Staten dekker en tredel av utgiftene, mens bedriftene dekker to tredeler. AFP er enkelt sagt arbeidslivets pensjonsordning for dem som står i arbeid til de har fylt 62 år eller lenger. Arbeidstakere som trer ut av arbeidslivet før fylte 62 år vil derfor ikke kunne få AFP. 

Slik ordningen er i dag, bygger den ene og alene på et kvalifikasjonssystem. Det vil si at du må oppfylle alle gjeldende vilkår for å få rett til ytelsen på tidspunktet du søker om uttak fra. Blant annet må du være ansatt og arbeide i en bedrift som har en tariffavtale der AFP inngår. 

MANGLENDE FORUTSIGBARHET 

Flere av vilkårene i vedtektene til Fellesordningen for AFP knytter seg til alder – fylte 62 år. Det betyr at muligheten til AFP bortfaller dersom vilkårene på det tidspunktet ikke er oppfylt. 

Ansatte som uforskyldt mister jobben grunnet overtallighet eller nedbemanning kort tid før uttak, er typiske eksempler på at man står i fare for å miste retten til AFP. Det hjelper ikke at man har vært ansatt i en bedrift med tariffavtale og AFP-bilag i mange år så lenge vilkårene ikke oppfylles kort tid før eller på mulig uttakstidspunkt. På samme måte forholder det seg dersom du som ansatt blir syk og ikke kan være i jobb i siste del av tiden før uttak. Å miste retten til AFP kort tid før mulig uttak oppleves som urimelig, særlig når det er avslutningen på yrkeskarrieren som avgjør hvor vidt du berettiges AFP eller ikke. 

UTFORDRING FOR UNGE 

Dagens modell oppfattes som mindre verdifull for mange unge. Dette fordi ansiennitetskravet om å være i arbeid i minimum 20 prosent stilling i en eller flere AFP-bedrifter sju av de siste ni årene før fylte 62 år, i dag er et absolutt krav. I praksis er årene etter fylte 53 år avgjørende og de som teller i dagens AFP ordning. Årene før er i dag uten betydning for hvorvidt du får rett til AFP. 

Et økende engasjement fra unge arbeidstakere kan tenkes dersom AFP-ordningen hadde vært innrettet slik at tidligere år i arbeidslivet påvirket fremtidige AFP-rettigheter. YS-forbundene ønsker at flere unge skal organisere seg, og at en AFP-ordning kan fungere som kvalifikasjons- og opptjeningsmodell for alle årene man er ansatt i en bedrift med tariffavtale. Det kan være et godt alternativ til dagens vedtekter. 
 
Artikkelen er en redigert versjon av en tidligere artikkel i Negotia Magasin nr. 3/2021 publisert med tillatelse fra Negotia.